DYREMISHANDLING OG DYRS RETTSVERN

av Live Kleveland Karlsrud, jurist i Dyrevernalliansen

Lovlig og ulovlig dyremishandling

Hva er dyremishandling? Det spørs nok hvem som svarer! 

”Vi utnytter jo dyr til så mye, så hvorfor ikke ha sex med dem også?” svarte en svensk seksualforbryter som hadde misbrukt hunder og hester. Han visste at dyrene led under overgrepene. Men han syntes ikke det var så viktig – ikke like viktig som hans egne perverse behov. Dette er et godt eksempel på ulovlig dyremishandling av kjæledyr. 

”Vi bruker jo dyr til så mye, så hvorfor ikke lage pelskrager av dem også?” sier representanter for pelsbransjen. Mange års forskning har vist at mink og rev lider når de holdes i små nettingbur hele livet. Men dette synes ikke myndighetene er så viktig – ikke like viktig som å tjene penger på å selge luksusplagg. Dette er et godt eksempel på lovlig dyremishandling. 

Hva som er lovlig eller ulovlig, vanlig eller uvanlig er dermed ikke noen fasit på hva som er dyreplageri. Hvis du f.eks. forgifter en rotte så den dør i krampetrekninger, er det helt lovlig hvis du gjør det i et laboratorium og kaller deg forsker. Hvis du derimot forgifter rotten din hjemme på kjøkkenet, kan du bli straffet og komme i fengsel. 

Dyrevernalliansen mener dyrenes interesser bør være avgjørende ved vurderingen av hva som er dyreplageri. Dyrene kan ikke svare på spørsmålet direkte, men vi kan sette oss inn i deres situasjon og lære oss å lese deres signaler: 

I løpet av de siste 30 årene er det kommet mye ny kunnskap om dyrs evner og behov. Dette gjelder også kjæledyr, som hund, katt, kanin og smågnagere. Vi vet etter hvert mye om hvordan dyrene helst vil leve. Det kan ikke lenger være tvil om at dyr, fugler og fisker kan lide fysisk og mentalt. Vi vet hva som smerter dem, og gjør at stresshormonene øker i blodet. Adferdsforskning har vist at mange dyrearter har overraskende gode mentale evner: De kan lære av erfaring, de kan tenke ut løsninger på problemer, de kan planlegge. 

Jo mer samfunnet lærer om dyr og deres behov, jo viktigere det er å være årvåken omkring måten vi behandler dyr på, også kjæledyr. Ethvert dyr har en egeninteresse i å få leve, i å ha det godt. Derfor er det ikke likegyldig hva vi bruker dyr til. Tvert i mot, der dyrets interesse er i strid med vår egen, bør vi ikke uten videre ta oss til rette. Vi mennesker har ingen ubetinget rett til å utsette dyr for lidelse, eller frata dem muligheten til positiver opplevelser. Et dyr er ikke bare til for menneskers skyld, det er til for seg selv. Dyrevernalliansen mener at dyr har en egenverdi, uavhengig av hva det betyr for mennesker, uavhengig av om det er stygt eller pent, dyrt eller billig, stort eller lite. 

Problemet er at man på mange områder innen dyrehold og dyrevern sliter vi med tradisjoner og oppfatninger som ikke stemmer overens med moderne kunnskap og samfunnsutvikling. 

Problemet viser seg både hos private og i politikken: Alle vet at det egentlig er dyreplageri å holde høns inne i små bur, der de ikke engang har plass til å slå ut vingene. Likevel har et samlet Storting akseptert at hold av burhøns fremdeles skal være lovlig her i landet. Og alle som vet litt om kaniner, forstår at de ikke har det godt permanent innesperret i et bur. Likevel får Dyrevernalliansen stadig melding om dyreeiere som ikke tilfredsstiller kjæledyrenes behov for mosjon og samvær med artsfrender. 

Dyrenes rettsvern styrkes

Dyrevernalliansen arbeider for å styrke dyrs rettsvern. Og sakte men sikkert ser vi at dyrenes situasjon forbedres. 

Stortinget har f.eks. bestemt at det skal utarbeides offisielle veiledninger for hold av kjæledyr. Veiledningene vil ikke være juridisk bindene. Men i det minste vil domstolene og andre myndigheter få et utgangspunkt når de skal vurdere om et konkret tilfelle må regnes som dyremishandling etter loven eller ikke. Og privatpersoner som skaffer seg kjæledyr, vil få råd med på veien så de verste nybegynnerfeilene i alle fall kan unngås. 

Dyrevernloven blir også endret. Det utarbeides nye og strengere forskrifter. Flere politiske partier har tatt standpunkt til dyrevern, og forpliktet seg på dyrevern i valgprogrammene sine. 

Ulovlig dyremishandling

Selv om dyr i mange tilfeller er helt uten rettsvern, er noen former for dyreplageri klart forbudt. 

• Det er forbudt å slå, sparke eller på annen måte utøve vold mot kjæledyr slik at de får skader. 
• Det er forbudt å reise på ferie og etterlate marsvin, hamstre og andre smådyr i bur uten å sørge for at de får nok mat og vann, og at det blir gjort rent hos dem. 
• Det er forbudt å kaste ut katten sin på gata fordi man har blitt lei av den. 
• Det er forbudt å holde hunder innesperret i bur over lengre tid. 
• Det er forbudt å mate slanger med levende bytte. 

Hvis du oppdager eller mistenker slike eller lignende former for dyreplageri, bør du snarest melde fra til dyrevernnemnda på det lokale Mattilsynet. Telefonnummeret får du oppgitt på Opplysningen eller fra Mattilsynet sentralt, tlf. 06040. 

Dyrevernsnemnda kan frata eieren dyrene hvis de blir mishandlet. I akutte tilfeller kan omsorgsfratagelsen skje med øyeblikkelig virkning. Straffen for ulovlig dyremishandling er bot eller inntil tre års fengsel. 

En person som er dømt for dyremishandling mer enn en gang, kan tape retten til å eie dyr eller ha med dyr å gjøre. Dessverre finnes det ingen oversikt over personer som er fradømt retten til å ha dyr, og det føres heller ingen form for kontroll med hvem som anskaffer seg dyr. Fradømmes man retten til å eie dyr en onsdag, kan man derfor uten hindringer gå til zoobutikken og kjøpe nye dyr på torsdag. 

Hva du kan gjøre?

Hva kan DU gjøre for å motarbeide dyremishandling?

1. Har du egne dyr, så skaff deg informasjon om hvordan arten lever i naturen. Forsøk å skape en livssituasjon som er så lik den naturlige som mulig. Dette gjelder både dyrenes sosiale behov (er de flokkdyr eller solitære?), miljø (pleier dyret å grave, svømme eller klatre i naturen?), døgnrytme mv. 
2. Meld fra om ulovlig dyreplageri! Mistanker eller observasjoner bør du snarest melde til dyrevernnemnda der du bor – ring 06040 for å få telefonnummeret. Husk å oppgi navn, adresse og hva saken gjelder. Bevis, f.eks. fotografier, videofilm eller vitneutsagn kan redde dyrs liv. 
3. Snakk for dyrene! Ser du dyr som ikke har det godt, så si fra til eieren. Mange blir dyreplagere uten å mene det – de makter ikke å stelle dyrene godt nok, eller vet ikke hva som skal til. Informasjon eller råd fra deg kan endre dyrets livssituasjon. 
4. Fortell politikerne at du bryr deg om dyrevern. Spør hva de vil gjøre for dyrene. Adresser finner du her: http://www.stortinget.no/representantene/representantene.html 
5. Skaff deg kunnskap om dyrenes situasjon, se f.eks. www.dyrevern.no. Fortell venner, bekjente og familie om det du vet. Dyrene kan ikke selv fortelle om hvordan de mishandles – men DU kan!

Dyrevernalliansen dokumenterer og motarbeider dyremishandling, særlig i industrielt landbruk og dyreforsøk. www.dyrevern.no