Reisebrev - siste del

Så dro vi ut til kysten utenfor Ecuador. Dere som har sjekket etter på kartet, vet at Galapagos- øyene ligger vest for Ecuador, men så langt ut dro ikke vi denne gangen. Vi reise til en fisker- landsby som het Puerto Lopez. Her bodde vi i koselige stråhytter, dro på hvalsafari og dykket. Det var fantastisk å se store knølhvaler svømme rundt i overflaten, plaske med halen for gøy og blåse en stor vann- og luftsøyle ut av pustehullet på ryggen. 

En hval vinker med halen til oss.

I Ecuador har man strenge regler når det gjelder hval-titting, og man får ikke lov til å jage etter hvalene mens de ligger i overflaten og man må holde en avstand på mer enn 200 meter.

Dykkerinstruktøren vår var marinbiolog og fortalte masse om hvalene. Knølhvaler reiser fra sydpolen og opp til Ecuador for å føde. Hvaler er pattedyr og føder levende unger. I begynnelsen svømmer hval-babyen dårlig fordi halemuskelaturen er svak, så den og moren må holde til på grunnt vann mens svømmetreningen pågår. Dette skjer i nærheten av en øy som heter "Isla de la Plata" - Sølvøya. Ryktene forteller at sjørøvere har gjemt en stooor sølvskatt i nærheten, men vi fant den ikke selv om vi kikket ekstra godt etter, spesielt under vann. Det vi fant under vann var fantastiske rev med fine koraller, blekkspruter, store fisker med fine farger, små fisker med underlige fasonger, skumle åler med digre gap og spisse tenner og ett og annet sjøpinnsvin. Både Petter og jeg har dykkersertifikat, så vi vet hvordan vi skal dykke med luftflasker. Man må allikevel alltid være forsiktig og passe godt på dykkerkameraten sin. I tillegg skal man alltid respektere dyrelivet i havet - og se men ikke røre.

Et kjent dykkerordspråk er; Ikke ta annet fra havet enn undervannsbilder, ikke etterlat annet enn luftbobler når du drar. Michel, han som var dykkerleder og guide for oss, kunne fortelle at den lokale dykkerklubben hadde egne dager hvor de plukket jernskrot og sjekket korallrevene for skader etter anker, spesielt i nærheten av nasjonalparkene. Vi betalte også en ganske høy avgift for å få lov til å dykke i dette området. Disse pengene gikk direkte til driften og bevaringen av nasjonalparken, og det syntes vi var fint. I nærheten av fiskerlandsbyen var det et arkeologisk utgravningsfelt som fortalte mye om gammel indianerkultur før de spanske Conquistadorene erobret Ecuador. Spennende å lære mye nytt! Her traff jeg et eselføll som var veldig interessert i banankaken som jeg spiste til lunsj...

Etter disse spennende opplevelsene satte vi oss på flyet igjen og dro til Colombia. Dette er et større land som ligger nord for Ecuador. Her er det ganske høy kriminalitet fordi enkelte bander driver med produksjon og smugling av narkotika. Vi syntes dette var litt nifst, så vi passet ekstra godt på bagasjen vår og hverandre. Heldigvis skulle vi besøke venner i en by som heter Cali, og vertskapet vårt tok ekstra godt vare på oss. Nå fikk vi virkelig se hvor stor forskjellen mellom fattig og rik er i Sør-Amerika.

Petters kamerat Andres er fra Colombia. Faren hans jobber i et stort internasjonalt firma. Det betyr at de har råd til et hus på ca. 150 kvadratmeter, 2 biler og en fin hage med basseng.
Mange norske familier har større hus, hytte, hage, seilbåt og 2 biler, så dette høres kanskje ikke sååå flott ut, men i Colombia er mange svært fattige. Dermed blir denne familien så mye rikere enn gjennomsnittet og lever stadig i fare for å bli kidnappet og plyndret. Skummelt! Vi ble stort sett kjørt rundt i bil med skuddsikkert glass, og sjåføren hadde pistol. Gulp! Jeg er glad det ikke hendte noe skummet i denne byen mens vi var der! Myndighetene i Colombia får i dag hjelp av USA til å bekjempe kriminaliteten.

De to hundene i familien deres - "Mathias" og "Sarah" - har det kjempebra. De elsker å jage rundt i hagen etter lekeballen sin. Begge får regelmessig pelsstell og riktig fóring. Av og til får de være med på en svømmetur i bassenget også, så de er nok rimelig bortskjemte!

To bortskjemte hunder i bassenget.

Jeg tenkte litt på de tynne og redde løshundene jeg hadde sett på gaten i Quito da jeg så dette. Kanskje man en dag lærer at alle dyr skal ha det godt og lager en egen lov for dette, også i Latin-Amerika. I Norge er dyrevernsloven en viktig pekepinn på hvordan dyr skal ha det, og i tillegg tilsier vår kultur at dyr har rett på trygghet, nok mat, tak over hodet og godt stell. Syke dyr har også rett på behandling hos dyrlege, dette gjelder dessverre ikke i et land som er så fattige at bare et fåtall av menneskene får behandling hvis de er syke.

Mens vi var i Colombia, giftet Andres seg med kjæresten sin - Ana Maria. Vi var i et flott katolsk bryllup og lærte enda mer om tradisjonene i denne delen av verden. Så sa vi pent takk for oss til vertsfamilien vår, ønsket dem hjertelig til lykke og håpet at de snart ville komme på besøk til oss i Norge for å lære mer om oss nordmenn og våre skikker.

Dermed var ferien slutt og vi sitter igjen med masse herlige minner, et stappfullt fotoalbum og litt mer kunnskap om dyr, hyggelige mennesker og to spennende land i Latin-Amerika.

Heidi & Petter

Vi vil gjerne høre din historie, send den til oss på e-post!

Klikk her for å komme tilbake til Historier.