Reisebrev - del II

Etter noen dager i Quito satte vi oss på en skranglete buss som skulle føre oss 5 timer sørover i landet til en noe mindre by med det artige navnet "Riobamba".

Mange familier med små barn skulle den samme veien, og en pappa bar på en kjempe søt liten hundevalp - blandingsrase, men en skikkelig liten hjerteknuser. Jeg tenkte for meg selv; "Håper de tar godt vare på den, slik at den slipper å ende opp som trist løshund"!

Både små og store og to- og firbeinte er vant til lange og varme bussturer i Ecuador, så alle sovnet. Unntatt vi to turistene - vi kikket på utsikten, svettet og drakk litervis med vann! Vi kjørte forbi jordbruksdistrikter hvor man dyrket papaya, bananer, tomater, meloner, kaktuser og roser. Ecuador eksporterer faktisk utrolig vakre roser til Skandinavia! 

Griser var tydeligvis et populært husdyr, for det ruslet griser utenfor de fleste hus på landet. Her var det mange varianter; flekkete, sorte, grå, rosa, små, trill runde og ganske slanke + noen kjempedigre purker med ungeskokken diltende i hælene. De gikk løs, sov i skyggen, rotet med nesa i jorda og gryntet fornøyd - tydelig uvisse om skjebnen som ventet dem ved neste fiesta... På jorder i nærheten av veien gikk det også flokker med hvite og sorte kuer, ganske like dem vi har her i Norge. Av og til så vi en geit bli melket i veikanten.

Turen til Riobamba ble en bomtur, for det gikk ikke lenger no' tog videre sørover. Da dro vi til Baños, en by med varme kilder (vulkanske). Her var vi i flere dager, gikk turer i fjellet, hilste på trivelige bønder og endel sinte hunder - som bare gjorde jobben sin; passet på gården og folkene sine. Heldigvis angrep de ikke!

Vi traff mange esler som hadde kløv på ryggen, på vei opp eller ned fra markene. Esler er utrolig søte og sjarmerende, men sannsynligvis er de forferdelig stae og noen skikkelige hardføre luringer.

Heidi hilser på et esel.

Petter har nettopp lært å ri i trav og galopp, og jeg har ridd i nesten 20 år, så vi leide 3 hester og en guide for å dra på ridetur i fjellene. Det var kjempe gøy! Ponniene var noe kantete, men velstelte og fulle av krutt og livsglede. De var utrolig stø på foten. På mange måter minnet de om litt elegante islandshester. Fjellindianeren som var med oss som guide var veldig hyggelig. Vi greide å prate bitte litt spansk med ham, men det hadde vært enda artigere om vi hadde vært flinkere i språk. Guiden Horche valgte alltid de trygge stiene for hestene og passet på at de hadde det bra. De fikk vann og mat underveis.

Nydelig landskap, i bakgrunnen Petter og guiden Horche.

Det var veldig koselig å sitte på en knaus, kikke ut på byen i dalen under oss, dele nistemat og høre på at hestene tygget gress i nærheten. 

Cowboy-Heidi

I Ecuador rir man på cowboy-måten, så gjett hvem som ble øm i baken etter 3 timer i salen og mye ridning opp og ned i bratt terreng! :) Joda - både Heidi & Petter...

Vi vil gjerne høre din historie, send den til oss på e-post!

Klikk her for å komme tilbake til Historier.