Pepsi & Milo

På leting etter en annonse om kanin til salgs stoppet øynene opp på en annonse om chinchilla. Det var i september -99 vi leste annonsen og ringte. Det var snakk om en standard grå chinchilla jente på ca. 6 mnd. Vedkommende hadde en chinchilla hann fra før og hadde kjøpt denne jenten. De synes at det var for mye arbeid med to chinchillaer. Så jeg tenkte meg om i to sekunder og slo til.

Hun kom til oss en fredag ettermiddag i september. Hun kom i et fuglebur, og så nok så "bortkommen" ut. Men hun var nydelig… Lys grå pels med hvit mage og hvite poter. Vi visste ikke noen ting om dette flotte dyret, så vi brukte Internett. Der fant vi mye nyttig informasjon. Hun het Muffe når hun kom, men det er skiftet ut, så nå heter hun Pepsi. Og jeg skal låve at det er Pep i den damen. Hun er som en liten tornado helt alene.

Så i januar 2000 reiste vi til Bergen for å hente en kavaler til Pepsi. Det ble Milo, han var to mnd. gammel og aldeles nydelig. Mørkere i pelsen en Pepsi og med mindre ører. Milo forlot mor, far og lillesøster som er født samme dag. Det ble nok en temmelig brå overgang for den lille tassen. Vi presenterte de to for hverandre, med Milo i buret sitt og Pepsi løpende fritt rundt på gulvet. Etter hvert fikk Milo komme ut å hilse på Pepsi. Det var ikke særlig vellykket.

I fem uker holdt de to på før de endelig bestemte seg for å være venner. Pepsi var nok den som holdt igjen mest. Hun er veldig dominerende slik det er naturlig for en chinchilla hunn å være. Hun skal beskytte buret (hjemmet) sitt, og hvem som helst får ikke komme inn dit. I de mange forsøkene på å sette de to samen hadde Milo uhell på uhell. De såg ikke ut til at han tok igjen i det hele tatt. Han lot seg bare herse med av "rivjernet" Pepsi. Han fikk et langt rift i øreflippen etter at Pepsi hadde bitt han. Han fikk også et stygt sår på baken. Men den lille mannen ga aldri opp. Etter å ha studer de to, snakket med andre som nærmest er som eksperter å regne på området, chinchilla, så fant vi ut forskjellige ting å gjøre, som å la de bytte bur innimellom, så ble de to enige en dag. Plutselig fant Pepsi seg i at Milo kom i hennes bur, mens hun var hjemme. Utrolig, jeg trodde aldri det skulle gå.

Nå har det vist seg i ettertid at Milo nok dessverre har veldig dårlig syn. Når jeg tenker tilbake på hans oppførsel de siste ukene, burde jeg ha skjønt det tidligere. Men sånn er det når en ikke kan nok om dyrene.

Milo er en herlig liten chinc. Han klarer seg veldig bra, men må få gjøre tingene i sitt tempo. Han liker ikke når ting er flyttet på, men han snuser til de opplysningene han trenger. Han spiser godt og har lagt på seg slik han skal. Når han er ute på gulvet så løper han helst langs veggene, han hopper ikke ofte opp på ting, men liker å krype igjennom papp rør. Når vi åpner buret for de to, ser Pepsi det med en gang, og du behøver ikke be henne gå ut, hun er ute nesten med en gang. Milo venter. Han hører at det er meg som kommer, og først når jeg roper på han og klapper han litt under haken, så skjønner han at nå går det an å komme seg ut. Tidligere måtte jeg løfte han ut av buret, men nå hopper han selv. Kommer jeg med rosinboksen ser Pepsi den med en gang og er på plass. Milo kommer hvis jeg trommer på lokket først. Den lyden har han lært seg at betyr ROSIN…

En kveld i mars tok lysten overhånd. De paret seg flere ganger, under ville protester fra Pepsi, men Milo bet seg fast. Så er vi heldige nå så blir det født en eller to små nøster i slutten på juni. Vi håper…

· 28.juni. Pepsi og Milo er blitt foreldre til en liten gutt. 
· Han har fått navnet Mimitz del Milo.

Hilsen Britt Conny Hagen

Vi vil gjerne høre din historie, send den til oss på e-post!

Klikk her for å komme tilbake til Historier.