Dyrehistorie

Jeg satte i godstolen en kveld, men 5 kattunger på fanget, en voksen katt på hver fot og arapapegøyen, Jazz på skulderen. Og jeg tenkte at kanskje noen andre også kunne ha glede av alle de morsomme opplevelsene vi har med alle de kjære dyrene våre.

Vel, jeg har bestandig vært sprø etter alle typer dyr, og da jeg var liten jente måtte moren min alltid passe på meg for når jeg var ute, løp jeg bort til hunder, hester… - ja, alt med fire føtter og brune øyne.

Men min forkjærlighet for dyr ble holdt i tømme av mine foreldre, men etter hvert som jeg ble eldre og mer opprørsk jo flere dyr kom det i huset. Det begynte med en ørkenrotte, noen hamstere eller det vil si at før jeg torde å gå så langt så samlet jeg på snegler, ja du leste riktig. Du vet disse gule og brune sneglene som det kryr av i skogen, spesielt når det regner. Jeg fylte en eske med sand og blader, og hadde dem inni skrivebordsskapet mitt (stakkars snegler) men jeg hadde mye glede av dem.

Jeg fanget også rumpetroll, dem hadde jeg i ett lite glass med vann, stor var gleden da en forvandlet seg helt til frosk og desto større var sorgen da den døde (sikkert av vanntrivsel).

Så kom jeg hjem med min første katt, og mamma ble fullstendig sjarmert… så kom jeg hjem med min andre kattunge som jeg prøvde å ha i skjul på rommet mitt, da det ble oppdaget var ikke moren min like glad lengre og da jeg kom hjem med en valp noen år senere var katastrofen ett faktum. Moren min var sur, stefaren min var rasende… men det varte vel en uke og så var de like glad i Kaisa (en samojedhund) som det jeg var.

En stund etter det flyttet jeg hjemmefra og tok Kaisa med meg, men hvis du tror det hele roet seg nå tar du skammelig feil, jeg fant meg nemlig en mann som er like ”dyregal” som jeg og nå sitter jeg altså her å skriver med en arapapegøye på skulderen, siameserkattunger løpende rundt på gulvet, noen ganger tar de en svipptur over tastaturet så alt må rettes. Oppå skrivebordet sitter Monty å ser på meg, han er en liten Yorkshireterrier og krever veldig mye oppmerksomhet. Utenfor huset ligger to samojedhunder, den ene er datteren til Kaisa (min førstehund) mens den andre da blir datterdatteren. Jeg hører også de tre kopplammene våre rope, det begynner snart å bli tid for flasken nå… i går var jeg så sen at de plutselig kom trippende inn. Døren sto åpent pga. det fine sommerværet og jeg satt i stuen da jeg plutselig hører ett høyt BÆÆÆÆÆ i fra gangen, jeg skal si det jeg hoppet høyt!

Det første folk som kommer på besøk hit ser er en villsauvær, han står bundet i ett langt tau og i første øyenkast så kan det faktisk se ut som han er løs, men han er ikke det. Så er det endene mine, ett par Pekingender som har fått 10 kyllinger, 5 har jeg solgt så nå har de 5 igjen. Så har vi noen veldig små dverghøner, og en type rasehøner som heter toppet hollender, de er veldig spesielle med store topper av fjær på hodet, jeg har selvfølgelig kyllinger også.

Om natten så sover vi med soveromsdøren åpen og det er ikke sjelden at vi har opptil 7 katter i sengen (nå når vi har kattunger), sammen med Monty som alltid ligger i sengen.

Når det siste kullet med siameserkattunger ble født, satt Jazz (arapapegøyen) å fulgte nøye med, det var morsomt å se på han der han satt med hode på skakke å stirret (som bare papegøyer kan gjøre) på mor og barn. Og siden mor ikke hadde noe i mot det lot jeg han delta litt i fødselen. Når så dagene etterhvert gikk og mor ikke var i kassen hele tiden lengre så gikk Jazz opp i esken ordnet og styrte med teppet. De første gangene fulgte vi nøye med, han har bestandig vært snill med katter, men han har jo ett stort nebb. Når kattungene begynte å krabbe litt rundt var Jazz snar til å løpe etter dem rundt på gulvet og da han for første gang begynte å spise kattemat sammen med dem forsto vi mindre og mindre. Men da han faktisk holdt nebbet over hodene deres og spydde opp mat ”kattemat” til dem da holdt øynene å dette ut av hodene på oss. Jeg sa til mannen min at sier vi dette til noen så vil de ikke tro oss, og dessverre, dessverre så har vi ikke filmkamera, men jeg tok jo noen bilder av denne sensasjonen.

Jeg har så mange morsomme fortellinger i hodet, men dette er alt jeg rekker å skrive ned i kveld, for det er sannelig mye arbeid med så mange dyr, men så lenge man liker å holde på med det så blir alt så mye lettere.

Hilsen Ruth og Dyra`n

Vi vil gjerne høre din historie, send den til oss på e-post!

Klikk her for å komme tilbake til Historier.