Spør Heidi om dyr og helse

Tilbakemelding...

Jeg skreiv til deg for en stund siden, om kaninen min, som var blitt skadet.  
 
Denne gangen gikk jeg kraftig til verks. Jeg ringte dyrlegen, som naturlig nok refererte til sist gang, og sa at hun ikke kunne gjøre noe.  
Så jeg sto i telefonen å kranglet i ti minutter, før hun godtok å ta han inn til undersøkelse.  
 
Så jeg tok da Kimmy med meg til kontoret, og lot henne se på han. Hun undersøkte og lyttet, studerte og snudde på min stakkars kanin som ikke skjønte noenting. Dette har da aldri matmor gjort før!!!  
Han sprellet noe infernalsk og ble helt sprø da hun snudde han rundt for å se på testiklene hans. Og da hun kleip i den ene, da fikk han helt karamba.  
Men da vi var ferdig med hele undersøkelsen, da flata han helt ut på bordet, og leet ikke på seg da dyrlegen klemte han på magen.  
 
Så hun ringte en kollega i Oslo(??) og forklarte situasjonen for han. Og etter en liten samtale fikk jeg vite at Kimmy'en min har hatt store indre skader, milten hans var muligens helt ødelagt. Hun trodde ikke at det var noe i veien med tarmer eller noe sånt, for han har normal avføring og sånt, men antagelig var milten ødelagt. Hun trodde også at sener og muskler kunne være skadet. Brudd var det ikke, for da ville han ikke kunnet gå. Men strekk og ødelagte sener kunne forklare at han ligger så mye utstrakt...  
 
Så jeg fikk valget mellom å fortsette å ha han, eller å ta livet av han. SÅ jeg valgte det siste.. Det var fælt, men jeg kunne ikke holde han i live lengre. Han var jo ikke ung lengre, og han hadde det sikkert ikke lett, nei.  
Så han fikk sin siste gulrot ute på trappa sammen med meg før jeg bar han inn på kontoret igjen, hvor jeg strøyk på ørene mens hun satte den siste sprøyta hans...  
Så sovnet han, og jeg gikk derfra med han i armene. Nå ligger han begravet på stranda, og jeg har besøkt han i dag.  
 
Det var fælt å måtte ta livet av han. Han er den fineste kaninen jeg noen gang har hatt. Så snill og søt og god... Jeg flasket han opp fra han ble født, og har hatt han i huset siden..  
Tårene har silt i to dager, men det var det beste for han.  
Det var helt utrolig tomt og stille i hjørnet hvor buret hans sto. Og det er helt utrolig tomt å ikke ha han sprettende på gulvet mellom beina mine mer.. Og det er så trist å ikke ha en kanin i fanget når jeg spiser, for han var alltid der da...  
 
*snufs* dette er vel en del av livet, men det er trasig likevel. Tusen takk for hjelpen, Heidi!  
 
Er godt å vite at han ikke lider mer..

Skrevet av : Herdis, 20.12.2000.

Heidi svarer:

Kjære Herdis!  
 
Takk for tilbakemeldingen, selv om dette var en virkelig trist mail. Du gjorde helt det rette, som stod på krava overfor den veterinæren - når sluttkonklusjonen var avlivning på grunnlag av store indre skader, så hadde det vært helt feil å beholde kaninen hjemme og "vente og se"!  
 
Jeg sitter nå her med en liten tåre i øyekroken selv akkurat nå.  
Fint at du begravde kaninen din på et sted du er glad i - da kan du gå tilbake dit og minnes en glad liten tass som en gang hoppet rundt.  
 
Hvis du får en ny kanin, så pass på å holde hund og kanin godt adskilt. En hund er et rovdyr, samme hvor snill og godlynt den er - og en hoppende glad kanin kan tilslutt bli litt for fristende.  
 
Sender deg en god klem og ønsker deg en best mulig jul og nyttårsfeiring! Heidi

Klikk her for å se oversikten over svar om gnager.

Klikk her for å komme tilbake til veterinærsiden.