Spør Heidi om dyr og helse

Hormonell ?

Hei.  
jeg har kjøpt en 4 år gammel han undulat som skal parre seg med alt hele tiden, han blir veldig agresiv når han prater med "kjeresten sin", er det noe vi kan gjøre?. Vi tar han vekk når han begynner på oss.  
Han blir helt vill når han har begynt. Vi vil ikke kjøpe en hunn til han.Takk for svar.  
Hilsen Lillian.  
PS. Jeg har hatt mange undulater før, men ikke maken til han. Hilsen Lillian

Skrevet av : Lillian Viland, 04.03.2001.

Heidi svarer:

Hei Lillian!  
 
Her er det snakk om en ganske "vanlig stereotypi"...  
 
Dette er en "snål" og uønsket adferd som rett og slett skyldes at fuglen lever i et unaturlig miljø. En hannundulat som "går berserk" og skal parre seg med alt mulig kan sammenlignes med en tiger i bur som alltid går fram og tilbake uten mål og mening - den vil fortsette og fortsette med dette, kanskje alltid.  
 
Jeg synes denne formen for feil-adferd er trist.  
 
Undulater er flokkdyr. Instinktet deres tilsier at de skal bo sammen i store flokker, hannene skal kurtisere å ta vare på maken sin, verne henne mot fiender - og hun skal få mat av ham, gnage ut redehulen - og sammen skal de passe på barna - slik at de neste generasjonene skal leve videre...  
 
Kort og greit kan jeg si; En 4 år gammel hannundulat har få eller ingen sjanser for å bli tam, spesielt når han har utviklet en innadvent egenskap som er sterkt seksualfokusert.  
 
Personlig tror JEG sterkt på at det hadde vært fint for ham å få en kamerat... En annen undulat. To gutteundulater blir som regel gode venner. De kan kurtisemate-hverandre, men de vil ikke parre hverandre og det vil heller ikke bli egg eller barn. De vil bruke tiden på å utforske buret, sammen - stelle fjærene til hverandre og skravle - på undulaters vis.  
To gutteundulater blir sjelden eller aldri aggressive mot hverandre, slik 2 hunnundulater ofte blir - eller - som en hunn kan bli mot en hann...  
 
Husk at 2 undulater også trenger en tilvenningstid...  
 
Hvis dere kan dele buret i 2 for en kort periode, og dermed introdusere en ny kamerat til den engelske undulaten deres - så vil de få tid til å bli kjent - på litt avstand! :)  
 
En bekjent av meg, hadde samme problemet. Hun fikk låne en erfaren avlshunn av meg - de to fuglene ble "kjærester" og oppdro først et adoptivkull med undulatbarn sammen - etterhvert fikk de også "egne barn" og ble en liten flokk - de to sammen.  
 
Når hannfuglen fikk "oppgaver" som familiefar, ble det fort slutt på stressende parring med pinner, drikkekar og fórautomater - da måtte han stå på pinner for madammen i huset i stedet for... Strevsomt å være familiefar, selv for en undulat- mann... MEN - kluet er i hvert fall, at stereotypien ble borte og undulatens adferd ble mer naturlig, avslappet. Matsanking, kurtise, fjærstell og barneoppdragelse ble den nye hverdagen! :)  
 
Lykke til - fortell gjerne hvordan ting går videre!  
 
Hilsen Heidi  

Klikk her for å se oversikten over svar om fugl.

Klikk her for å komme tilbake til veterinærsiden.