Spør Heidi om dyr og helse

hva/hvordan

Nymfeparakittene mine har fått en fuglunge, og jeg lurer på hvor gammel den må være før jeg venner den fra foreldrene. Foreldrene er ikke tamme, og jeg vil derfor flytte ungen over i et annet bur, slik at det blir lettere å temme den. Hvordan skal jeg gå frem for at overgangen skal bli så smertefri som mulig?

Skrevet av : Linn Hemmingby, 20.10.2000.

Heidi svarer:

Hei Linn!  
 
Gratulerer med nymfeparakitt-baby, Linn!  
 
Når en fugleunge av enten undulat eller nymfeparakitt har fått full fjærdrakt og har begynt å spise frøblanding selv - da er det på tide å ta den fra foreldrene.  
Normalt er dette rundt 6 - 8 ukers alder, avhengig av hvor tøff og selvstendig ungen selv er av type og fysisk utvikling.  
 
Ofte begynner også mamma og pappa nymfeparakitt med et nytt kull - dvs. en ny runde med egglegging - og da er det ekstra viktig at den forrige ungen fjærnes slik at den ikke krangler seg inn i redekassen og ødelegger egg/forstyrrer moren og faren.  
Noen ganger kan fugleforeldre bli aggressive når det starter på ny egglegging, så ofte kan det være til det beste for fugl- ungen at den får være i eget bur.  
 
Jeg synes først og fremst du skal låne en bok om nymfeparakitter og/eller temming av fugler på biblioteket/kjøpe en i dyrebutikken eller ønske deg en til jul! Fugleunger krever mye oppmerksomhet og riktig mat - slik som en god frøblanding og en kraftfórmix - spesiallaget til fugler. Dette får du kjøpt i dyrebutikken, ELLER du kan gi nymfe-ungen din et halvt hardkokt egg som er finmost med gaffel - annenhver uke. Frisk frukt og grønnsaker er også viktig mat til en fugl i vekst, men husk - ALDRI avocado - den er giftig for fugler.  
 
Når fugleungen har kommet over i et eget bur, bør den få litt tid til å venne seg til de nye omgivelsene. Aller helst bør den ikke høre foreldrene sine kvitre - for da blir de ofte sittende i hvert sitt bur og skrike til hverandre.  
Så må man sakte og forsiktig venne fuglen til hånden som kommer inn for å gjøre rent, klappe den forsiktig, røre ved beina osv. Det er lurt å ha en godbit i nærheten når man driver med dette - f.eks. en hirsekolbe - det er rent godteri! :)  
Etterhvert som fuglen venner seg til hånden kan man lære den å gå opp på fingeren, akseptere å bli strøket og klødd. Da må du hele tiden rose den og snakke med rolig og glad stemme.  
Husk - flere korte treningsøkter er bedre en få og lange.  
Tålmodighet og godt humør er viktig!  
 
Gi nymfeparakitten din et fint navn og bruk dette når du roper på den. Etterhvert som fuglen har akseptert hånden din, kan du ta den ut av buret - la den sitte litt på burtaket og se seg omkring. Etterhvert vil den ta små flyveturer for å trene opp vingene sine. Husk å dra gardinene for vinduene, ellers kan den lett krasje. Plukk den gjerne opp fra gulvet hvis den ikke orker å fly mer - gi den ros og putt den på plass i buret igjen!  
 
Lykke til med oppdragelse av nymfeparakittungen din, Linn!  
Vi vil gjerne høre hvordan det går med dere i månedene fremover - kanskje du har en heeeelt tam fugl til jul! :) Hilsen Heidi

Klikk her for å se oversikten over svar om fugl.

Klikk her for å komme tilbake til veterinærsiden.