Manx - den fortryllende haleløse kattenNavnet Manx kommer fra øya Isle of Man, som ligger mellom England og Irland. Tradisjonelt anser man at rasen stammer derfra.
Forfatter: Mette Svenberg/Ingeborg Ekstrand Mange legender forteller om hvordan Manxkatten mistet halen sin. Den eldste forteller at katten var det siste dyret som kom med i Arken, og fikk halen i klem da Noah stengte døren. En annen legende sier at denne typen katter kom med den Spanske armadaen til øya Isle of Man, men forteller ikke noe om hvorfor katten er haleløs. Nok en historie mener at de første individene kom fra Japan med føniske sjømenn. Egentlig er Manxen en mutasjon av den vanlige bruntigré katten som også rasen Europeisk Korthår stammer fra.
Det finnes uvanlig mange Manxkatter på Isle of Man og på Reersø i Danmark. Disse stedene er relativt isolerte, og befolkningen har antakeligvis bidratt til Manxkattens utvikling ved å ivareta disse haleløse kattene. Også i Norge, Sverige og Finland finnes det haleløse ”huskatter”. Det er derfor en ganske vanlig oppfatning blant rasenes oppdrettere verden over at Manxkatten ble spredt ut over hele verden med vikinger fra Norden via Isle of Man. I Norge fantes det registrerte Manxkatter allerede på 1960-tallet, og i Sverige faktisk enda tidligere. Før 1983 anerkjente man bare Rumpy (EMS-kode 51), den helt haleløse varianten, og dermed ble avlsmaterialet for lite. Som følge av dette var det mange av de gamle manxoppdretterene som ga opp – det fantes ikke nok avlsmateriale.
Eldre standarder anbefalte kryssing med Europé i hver tredje generasjon, men dette burde vært unødvendig om man godkjente alle halelengder i avlsarbeidet. I 1983 godtok FIFe er forslag fra Holland som medførte at rasen fikk to nye varianter med Championstatus. Rumpy Riser (EMS-kode 52), som har en liten halerest, og Stumpy (EMS-kode 53), som kan ha en halelengde på opp til tre centimeter. EMS 52 og EMS 53 konkurrerer i samme klasse på utstilling, EMS 51 i egen klasse. Varianten Longie (EMS-kode x 54) har minst fire centimeter lang hale, og avlsvarianten Full Tail finnes også, med samme EMS-kode som Longie. Full Tail er en vikende variant som har hellang hale.
Halelengden hos Max styres av et anlegg som nedarves dominant. Oppdrettere kan ikke direkte påvirke verken antall haleløse katter eller halelengden på kattunger i et kull. Det de kan forsøke seg med, er å pare så korthalede katter som mulig, for derved å øke multifaktoren for kort hale. På Kontinentet har man kommet lenger i sitt avlsarbeid, og bruker bare Manx, Cymric og langhalede manxkatter i avl. De importerer heller nytt avlsmateriale fra Ise of Man enn å krysse med Europé eller Britisk Korthår. Europeén kan i Norge brukes i avl.
Raseringen Nordisk Manx og Cymric prioriterer avl med langhalede Manxkatter framfor kontrollavl, og skal Europé brukes, bør man finne én av de kraftige Européene fra gamle, rene linjer. En grunn til ikke å bruke Britisk Korthår er at vi ikke vil ha inn ytterligere fargevarianter i rasen. Alle avkom i avlsprogrammet skal registreres som Manx, også de med lang hale.
Manxkatten skal gi et kompakt inntrykk. Hodet skal være bredt og rundt med fremtredende kinn. Nesen skal være middels lang uten oppstopper eller knekk. Ørene skal være brede ved basen og smalne av mot ørespissen, middels store og plassert ganske langt oppe på hodet. Øynene skal være store og runde. Kroppen skal være fast, kompakt, kort og middels stor.
Like rasetypisk som haleløsheten er de dype flankene, en rett buklinje fra ribben mot lårene, og en avrundet bakdel. Potene skal være runde, forbena sitte bredt fra hverandre og brystkassen bred. Pelsen skal være kort og dobbel, med myk og tykk underpels slik at den blir fyldig.
Alle farger er tillatt i FIFe. Vi skandinaver mener at mønstre som tigré, tabby og spotted samt fargene svart, blått, rødt og creme er typiske rasevarianter. I tillegg har vi sølv og hvitflekk som rasetypisk.
I de siste årene har interessen for Manxkattene øket betydelig, hvilket gir oss oppdrettere utstillere håp for framtiden. Manxen har uten tvil muligheten til å bli utstillingsstjerner! For en Manx har fått sitt rasepreg av naturen. Kattene er lette å bruke i avl, og hunkattene har lette fødsler med normalt 3 – 6 unger pr kull. Ofte har en eller flere av ungene lang hale. Manxkatter er store personligheter som gjerne tigger deg om oppmerksomhet. De ”prater” med myk stemme, men kommuniserer like gjerne med ansiktsuttrykk og sitt utrolige rike kroppsspråk.
Manxen er en katt du må bli glad i!
(C) Mette Svenberg/Ingeborg Ekstrand/Nordisk Manx og Cymric 2004 |
