Hudlidelser hos Westie - seboré

Seboré er en kronisk hudlidelse som karakteriseres av feil i forhorning og avstøtning av hudceller, altså flassing. Flassingen kan i noen tilfelle være forbundet med økt talgproduksjon, eventuelt også med en forøket tendens til hudinfeksjoner.

Forfatter: Torill Bergsjø

Artiklen av Torill Bergsjø, veterinær ved Oslo dyreklinikkble publisert i Westie-klubbens medlemsblad "Westiebladet" nr. 2/00.

HUDLIDELSER HOS WESTIE

Jeg skrev i forrige artikkel om hårsekkmidd og de problemene det kan medføre. Vi skal nå ta for oss neste hovedgruppe, nemlig seboré. Seboré er et mangslungent og omfattende problem, der til og med navnsettingen er forvirrende.

Ifølge vanlige leksika kommer ordet seboré fra det latinske sebum, som betyr talg, og det greske rhein, som betyr flyte. Seboré skal da altså bety talgflyt hvilket igjen vil si økt produksjon fra talgkjertlene. I veterinærmedisin brukes imidlertid uttrykket seboré på følgende måte: Seboré er en kronisk hudlidelse som karakteriseres av feil i forhorning og avstøtning av hudceller, altså flassing. Flassingen kan i noen tilfelle være forbundet med økt talgproduksjon, eventuelt også med en forøket tendens til hudinfeksjoner.

Så langt høres det forsåvidt greit ut. Hvis en hund har forøket flassing, eller har forøket flassing + fettet hud, eller har forøket flassing + fettet hud + hudbetennelse, sier vi altså at den har seboré. Men, så enkelt er det ikke. Seboréer kan nemlig være sekundære, dvs være en følgetilstand til en annen primær sykdom, eller de kan være primære, dvs oppstå uavhengig av andre problemer. De primære seboréene er arvelige, eventuelt også medfødte. Westien er en av de få rasene som har arvelige, primære seboréer. Men i tillegg kan Westien, som mange andre, ha sekundære seboréer. Da både behandling og fremtidsutsikter for disse to gruppene kan være forskjellig, er det viktig å prøve å stille en eksakt diagnose. På samme måte som med hårsekkmidd-diagnostikken, må vi i gang med omfattende undersøkelsesrunder. En av de ledende spesialister på hudlidelser hos hund skriver: ”For å skille mellom primære og sekundære seboréer trenger man en god undersøkelsesplan, en godt informert og tålmodig eier, god kommunikasjon mellom dyrlege og eier, samt god økonomi”!

Det kan være nyttig å se nærmere på den normale hudoppbyggingen:

Huden består av mange cellelag: Innerst inn mot kroppen ligger de ”helt levende” hudcellene. Disse deler og formerer seg hele tiden med en bestemt hastighet. Hudceller er hele tiden på vandring ut mot hudoverflaten. Underveis forandrer de seg gradvis, slik at de blir ”mer og mer døde”. Når de når hudoverflaten faller de av som tørre flak. Denne prosessen tar normalt ca 3 uker, og avstøtingen av døde hudceller vil vanligvis ikke bli registrert som flassing. Huden ser sund og frisk ut. I hudcellelaget vil det hos en normal, frisk hund ligge tett i tett med hårsekker, små fordypninger i huden hvor hårene vokser ut og hvor talgkjertlene ligger. Normal hud vil produsere akkurat så mye talg at huden og pelsen er myk og blank, uten å føles fettet. Hunden vil også røyte og få tilbake ny pels i en jevn syklus.

Ved seboré blir alt dette forrykket. Hudcellenes vandrehastighet øker voldsomt, fra ca tre uker til ca én uke. Da blir også den omtalte forvandlingen fra levende til død celle forvandlet, slik at de døde cellene fremstår tydelig som flass. I mange tilfeller øker talgproduksjonen kraftig, noe som fører til at hunden kjennes fettet å ta på, eller lukter stramt, som harskt fett. Videre kan det falle av små bunter med hår fordi hudcellene nede i hårsekkene løsner, og man kan også se ”hudormer”, fordi hårsekkene fylles opp med en blanding av talg og skitt. Spesielt ved de primære seboréene kan det i tillegg oppstå såkalt seboréisk dermatitt (dermatitt = hudbetennelse), som vil vise seg i form av intenst rødflammede, fuktige, kløende områder, spesielt i øreåpningen, under halsen, i armhulene og i skrittet.

A. Sekundær seboré
Alt som påvirker den normale hudfunksjonen kan gi sekundære seboréer, og da blir mulighetene mange.

1. Parasitter: Alle utvendige parasitter (pelsmidd, hårsekkmidd, skabbmidd, øremidd, lus) kan gi sekundære seboréer ved å spise hudceller, grave ganger, etterlate ekskrementer osv. I tillegg blir huden irritert av hundens egen kløing.

2. Allergier: Hundene har sine ”allergiceller” i huden, og allergi både overfor fôr og overfor omgivelser gir innledningsvis ren kløe og normal hud. Etter en tid vil det imidlertid oppstå sekundær seboré.

3. Bakterie- og soppinfeksjoner: Disse kan komme først og utløse en sekundær seboré, eller bakteriene og soppen kan komme til underveis, som en følge av en primær seboré. Problemer blir det uansett!!

4. Hudkreft og autoimmunsykdommer: Opptrer ikke ofte, og vil som oftest også gi andre symptomer som kan gi oss en pekepinn, men kan også opptre nærmest forkledd som seboré.

5. Hormoner: Hud er vel ikke det vi først og fremst tenker på når det gjelder hormoner, men hormonene er faktisk svært viktige når det gjelder normal hudfunksjon. Både kjønnshormoner (testosteron, østrogen, progesteron), stoffskiftehormonet tyroxin og kroppens egenproduserte cortison, kan bli produsert i for små eller for store mengder, og begge deler vil påvirke hudfunksjonen. Ofte vil det også her være andre symptomer, men igjen kan seboré være det eneste symptom.

6. Fôringen: Alle har sett fra fôrreklame at det gjelder å velge riktig fôr for å få ”blank pels, sterke labber og fuktig snute”, men de færreste er vel klar over hvilke av fôrets innholdsstoffer som er viktige for hudens helse. På en måte kan man si at alle fôrets bestanddeler spiller en rolle, men man vet at spesielt riktige mengder vitamin A, kobber, sink og fett er viktige for huden.

7. Fordøyelsesfunksjonen: Om fôret hunden får er aldri så utmerket hjelper ikke dette hvis hunden av en aller annen grunn ikke er istand til å suge opp og nyttiggjøre seg fôret. Dette betyr at sykdommer i lever, bukspyttkjertel, mage og tarm vil påvirke hva kroppen tar opp fra fôret, og dermed kan gi hudlidelser som er utløst av mangel på fôrbestanddeler.

8. Ytre faktorer: Hud som jevnlig utsettes for ”ytre vold” kan sekundært utvikle seboré. Volden kan bestå i ekstremt tørt, fuktig, støvet eller forurenset miljø.

B. Primær seboré
Den primære seboré beror som tidligere sagt på en arvelig disposisjon for at hudcelleavstøtningern og talgproduksjonen skal løpe løpsk. Det er i USA foretatt en omfattende studie i primær seboré hos Westie. Man fulgte problemet gjennom flere generasjoner og påviste en arvelig disposisjon, sannsynligvis knyttet til en recessiv arvegang. Dette vil si at hvalpene må få arveanlegget fra både mor og far for å vise klinisk sykdom, og at man lett kan ”gjemme bort” anleggene ved å krysse syke og friske hunder, eller anleggsbærere og friske hunder. I hvilken grad den norske westiestammen har anlegg for primær seboré er sannsynligvis ukjent.

Primær seboré viser seg alltid når hunden er ung. Ofte kan en lett flassing eller en lett utrivelig pels sees allerede fra hunden er få mnd gammel, men oftest blir hundene fra ett til halvannet år før symptomene blir så påtrengende at eieren går til veterinær. Ikke alle pasienter ser like ut, men det foreligger oftest en fettet seboré, og i tillegg en seboréisk dermatitt. Ofte er øreåpningene, brystet, armhulene, undersiden av buken og føttene medinndratt. Har sopp og bakterier rukket å utfolde seg, er huden rødflammet og kløende.

Diagnosen primær seboré stilles ut fra rase, alder, utelukkelse av alle faktorer som kan gi sekundær seboré (!!) og med støtte i biopsifunn.