Hvordan dressere og belønne hunden

Du kan lese til krampa tar deg. Du kan lytte til det ene foredraget eller det andre uten at tingene fester seg. Men når du har praktisert selv - helst under overoppsyn av en dyktig instruktør som kan gi deg tilbakemelding på det du gjør - da lærer du.

Forfatter: Geir Nordenstam Nettsted: Nordenstam Hundeskole

HVORDAN DRESSERE OG BELØNNE HUNDEN

Hunden skal belønnes for det den gjør, ikke for det den allerede har gjort
For at du skal forstå hvor viktig det er med øvelse, bør du lære denne regelen:

Å høre = å glemme
Å se = å huske
Å gjøre = å lære

Du kan lese til krampa tar deg. Du kan lytte til det ene foredraget eller det andre uten at tingene fester seg. Men når du har praktisert selv - helst under overoppsyn av en dyktig instruktør som kan gi deg tilbakemelding på det du gjør - da lærer du.

Det er fire viktige forutsetninger du må kontrollere dersom
du skal få til læring hos din hund:

1. Det indirekte stimulus skal alltid gis før fysisk påvirkning, eller forenklet: Ordet skal alltid komme først.
Mange har veldig lett for å handle motsatt.
2. Hunden skal belønnes for det den gjør, ikke for det den har gjort. Behersker du disse to reglene, og det jeg tidligere har sagt om konsekvens, da vil du bli meget forbauset over hvor fantastisk hurtig hunden din lærer.
3. Når hunden handler feil, så fortell den det med et NEI før du gjentar det den skulle ha gjort.
4. Når hunden ikke tør, vis hunden at den klarer. (Og spis godbitene selv.)

Ofte må hunden lære mange ting i ett moment
La meg eksemplifisere ved å ta utgangspunkt i øvelsen SITT. Ved innlæring av dette momentet stiller du egentlig flere krav.

A. Hunden skal lære å sette seg når den hører kommandoordet.
B. Den skal sette seg hurtig.
C. Den skal bli sittende stille ved siden av deg.
D. Hunden skal sitte parallelt ved siden av deg.

For det første må du si kommandoordet først. Umiddelbart etter trykker du hunden på krysset/rumpa eller over hasene for å få den ned i sittende stilling. Dette klarer alle tilfredsstillende.

Problemet mange har er at hunden setter seg sent og skjevt. Punkt A og C går altså greit, mens punkt B og D skaper vansker. Etter en NKK-lydighetsprøve fikk jeg flere telefoner fra folk som var imponerte over mine ekvipasjer i lydighetstrening. Det som spesielt ble nevnt var hundenes raske reaksjoner og raske "sitter". La meg legge til at Hundeskolens elitegruppe ble nr. 1 og 3 med henholdsvis rottweiler og bearded collie i nettopp den konkurransen.

Læring krever at påvirkningene kommer i riktig rekkefølge
En av grunnene til at Hundeskolens hunder er så bra, ligger i at de får belønning for det de gjør - ikke for det de har gjort.

Når det gjelder belønning for å sette seg, så er selve tidsmomentet avgjørende. De fleste hundeeiere er for sene til å belønne, og de fortsetter å belønne etter at hunden har satt seg. Det vil si at hunden belønnes for å sitte, ikke fordi den setter seg.Jeg sa at mange hundeeiere har lett for "å handle motsatt", at de gir den direkte og indirekte påvirkning i feil rekkefølge. Tenk etter selv: Hunden som går pent, trekker plutselig ut i båndet. Refleksivt rykker vi hunden til oss og sier PÅ PLASS. Det er feil! Først skulle du sagt nei, deretter på plass og til slutt et rykk dersom hunden ikke lystrer. Deretter: Braaa!

Altså:

1. Kommander NEI. Du må fortelle hunden at handlingen er feil.
2. Gi hunden alternativet til den gale handlingen med kommandoen ~Å PLASS.
3. Gi hunden evt. et umiddelbart rykk i kobbelet.
4. Når hunden igjen er der den skal være og tar kontakt, sier du BRAAA!.

Har du i utgangspunktet kommandert hunden til å gå på plass, skal selvsagt ikke hunden avgjøre hvor lenge den skal gå der. Det er det føreren som bestemmer.

Ved riktig tid og sted frigjør du hunden fra PÅ PLASS-kommandoen slik at den får luftet seg. Du kommanderer derfor FRIII når du kommer til egnet lufteplass, slik at hunden kan gå foran i kobbelet. Dersom hunden nå skulle begynne å dra i kobbelet, henter du frem ditt NEI! Besinner hunden seg, sier du Bra, gå rolig - flink hund.

Hunden må forstå hvorfor den belønnes, og hvorfor den straffes
En klar forutsetning for å belønne hunden er selvfølgelig at den forstår hvorfor den belønnes! Det samme gjelder straff. Hunden må oppfatte belønningen knyttet til den påvirking den har fokusert seg på i øyeblikket. Mange belønner hunden sin vanvittig feil - resultatene blir deretter.

La meg ta et eksempel: Ekvipasjen trener lineføring. Eieren synes det går fint og vil belønne hunden. Hunden, som riktignok går ved siden av føreren, får øye på en fugl, og konsentrerer seg om den. Bra, sier eieren.

Eller:

Du er i dressurkursdrillen. Hunden går pent ved siden, men i samme øyeblikk som rosen kommer, trues hunden av en annen hund, som løfter halen og ser på den med svarte øyne. Eierens hund truer tilbake og sier: "Drittsekk - jeg skal ta deg!" Braaa, sier eieren, som finner tidspunktet for å gi belønning modent.

For å være sikker på at hunden tar imot belønningen for den atferd du ønsker å forsterke, kan du ha følgende huskeregel: Hunden skal kun belønnes når den ser på deg.

En sikker leder skaper en sikker hund - og omvendt
Mange gjør den feilen at de belønner hundens angst. Dersom hunden er redd i en situasjon, trøster de (les: Belønner). Hunden oppfatter selvfølgelig eiers beroligende stemme og omsorgsfulle klapping som et positivt stimulus i situasjonen. Når hunden er redd, vil redselen forsterkes på denne måten, dersom ikke eieren med prat avleder hunden fra ubehaget. I så fall er situasjonen løst i det øyeblikket. Neste gang en lignende situasjon inntreffer, er hunden selvsagt like redd.

Når jeg leser om voksne hunder som er redde for å gå i trapper, og såkalte hundeeksperters råd om å lokke med mat for så å ha løst problemet i løpet av 14 dager, vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. Rådet er det reneste tøy.

I 16 år har jeg leid lokale i 2. etasje i Frysja Senter av Oslo kommune. Cirka 3000 hundeeiere har i løpet av disse årene deltatt i teoriundervisning der, jeg gjentar: Tre tusen!!, de fleste med sine hunder inne i lokalet.

År etter år, på den ene kursstarten etter den andre, har hundeeiere stått tafatte nederst i trappen med en hund som nekter å gå opp, stort sett grunnet angst. Det er i slike og lignende situasjoner det må utvises lederskap.

Vis hunden selvsikkerhet og tillit. Gi den muligheten til å overvinne engstelsen ved å hjelpe den i gang. KOM HIT, sier du, og så trekker du hunden i kobbelet de 2-3 første trinnene. Din selvsikkerhet og ditt initiativ smitter selvsagt over på hunden, samtidig som den erfarer at ned kommer den ikke. Så er det gjort, og dere går sammen opp trappen.

Du går så ned igjen med hunden, så opp igjen, og ned og opp igjen. Deretter går den trapper med den største selvfølge.

Gang etter gang i flere år har jeg hjulpet hundeeiere til å få sine hunder opp trappen og inn i kursrommet i løpet av sekunder. Skulle eierne ha brukt en 14 dagers godbit-prosedyre hver seg, så hadde jeg stått der og ventet ennå!

Heller ikke soldater i felten får du til å rykke fremover ved å kaste godbiter fremfor dem. Angsten overvinnes gjennom den selvsikre sersjanten som stormer frem og leder an. Med valper jobber du imidlertid den positive veien ved å sette deg sammen med den i trappen og tar trinn for trinn.

Med andre ord: En sikker hundeeier skaper en sikker hund. En usikker hundeeier skaper en usikker hund.

Legg merke til at du kombinerer hundeførerens trygge lederskap med å tvinge hunden til å gjøre erfaringen: "Jøss, jeg kan! "

La meg samtidig minne om at en hundeeier som har utviklet et riktig lederskap til sin hund fra valpestadiet sjelden kommer i situasjoner hvor hunden blir engstelig. Hans hund er trygg i nær sagt alle situasjoner, selv om utgangspunktet har vært forkjært med for eksempel svake nerver.

Mykdressur er hundeeiernes form for fri barneoppdragelse
Stigeklatring, hopp, klatrehopp, rør, alt går som en lek bare du inngir selvsikkerhet og stiller krav om at dette klarer du nå, og vil du ikke, så skal du.

Nå hyler vel de som er knyttet til den såkalte mykedressur: - Tenk å snakke om tvang.

Mykdressuren er enkelte hundeeieres form for 60-årenes frie barneoppdragelse. Jeg kaller det snillistisk læring. Så vidt jeg har oppfattet, går denne treningen ut på å få hunden til å utføre handlinger ved lokking, uten at det stilles krav og at hunden selv får velge hva den vil gjøre. Dette er i virkeligheten en herlig sovepute for et stort antall hundeeiere som ikke gidder å anstrenge seg.

Hvis du har kommet på alvorlig kollisjonskurs med hunden din, er det selvsagt enklest å velge minste motstands vei. Det er lettest å vike unna konfrontasjoner ved å avlede hunden med godbiter og baller. Denne holdningsslappheten fører til at bekvemmeligheten velges i stedet for et atferd som stiller krav til oss om å løse problemet en gang for alle. I sin redsel og feighet, og bak en tvilsom fasade av "hensyn", aksepterer mange hundeeiere det omtrentlige.

Copyright Geir R. Nordenstam