Tiden går fort - gi valpen din opplæring!

Ønsker du deg en rolig familiehund, så legg vekt på den siden av oppdragelsen alt fra starten av. Du har et godt utgangspunkt hvis moren har vært en god mor, og om oppdretteren har gitt moren anledning til å styre og oppdra sitt avkom frem til 7.—8. uke.

Forfatter: Geir Nordenstam Nettsted: Nordenstam Hundeskole

UNNGÅ AT TIDEN GÅR FRA DEG – GI VALPEN DIN OPPLÆRING!

Det første en hundeeier er opptatt av, er å lære sin hund å drepe. Ja, drepe. Lenge før valpen er hentet, er de første pipedyrene i gul og rosa plast kjøpt inn, gjerne sammen med en trekkoppmus eller to. Så fort valpen kommer i hus, starter drapstreningen. Pipedyret kastes i vilden sky, og valpenes jaktinstinkt driver den til formålsløs lek der den fanger, river og sliter i plastdyret.

Ett år senere, når den første katten eller sauen drepes, forstår hundeeieren i sin uskyld ingen ting.

Når individene i hundeflokken innhenter og dreper byttet, er det for å skaffe seg mat. Denne egenskapen skal familiehundeieren ikke utvikle hos sin hund!!

Ønsker du deg en rolig familiehund, så legg vekt på den siden av oppdragelsen alt fra starten av. Du har et godt utgangspunkt hvis moren har vært en god mor, og om oppdretteren har gitt moren anledning til å styre og oppdra sitt avkom frem til 7.—8. uke. De første tre ukene av valpenes liv går stort sett med til sove, spise og bli massert – slikket. Hensikten med slikkingen er flersidig. Lungeeffekten og fordøyelsen holdes ved like. Dessuten holdes valpene rene. Tispen spiser i seg all avføring, og fortsetter med det helt til valpene er 7-8 uker gamle, ja, ofte lenger dersom hun har muligheten til det.

Hjemme har dere funnet en rolig krok, et sted familiemedlemmene ikke til stadighet passerer. Her gjør dere i stand et liggeleie til valpen. Bruk gjerne et transportbur av den typen SAS og NSB bruker. Man kan også lage en liten hule av et eller annet. Valpen føler seg nemlig trygg når den har noe å krype inn i eller under. Teppebiten fra oppdretter legges på liggeleie. Dersom du velger burløsningen, så vennes hunden til stedet ved at du setter maten dens inn der. Døra skal imidlertid stå åpen slik at valpen kan gå fritt ut og inn. Transportkassen er grei å bruke når du skal ta hunden med på biltur. Da sitter både valpen og menneskene tryggere dersom et trafikkuhell skulle inntreffe.

Hvorfor tisper flest, uansett rase, har løpetid to ganger i året, og ikke en gang som stammoren ulven, det vet jeg faktisk ikke. Kanskje har denne biologiske forandring skjedd som en konsekvens av endrede overlevelsesmuligheter? Altså et lettere liv som husdyr enn det livet en ulv eller villhund lever i villmarken.

Alle viltlevende dyr i nordisk fauna føder på våren. For hundens vedkommende skjer paring gjerne i mars, og med en drektighetstid på 63 dager føder tispen i mai.

Årsaken er åpenbar. Våren og sommeren gir gode oppvekstvilkår. Det er god tilgang på byttedyr i nær sagt alle størrelser, spiskammeret er altså velfylt.

Men hardere tider kommer, og når de første vinterstormer melder seg, må individene for lengst ha lært seg hvordan de skal skaffe seg selv mat. Med andre ord; når november måned inntreffer, må individene i hundeflokken alt være veltrenet for jakt.

Hvis valpene blir født i begynnelsen av mai, vil det si at de har nådd en alder på 7—8 måneder når vinteren gjør sitt inntog. Da må unghundens grunnleggende opplæring være over. Sommeren og tidlig høst brukes da også effektivt til skolering. Mange daglige kampleker strukturerer valpenes innbyrdes forhold med hensyn til rang. Hvem er over hvem? Til å begynne med ser valpenes rangering ganske ustrukturert ut. Det er alle mot alle, men etter hvert skiller de seg fra hverandre, samtidig som de dekker hverandre som individer i en flokk. Den som har høyest sosial rang er ikke uten videre best i alt. Tvert imot. En søster eller bror som befinner seg langt nede på rangstigen kan vise seg å ha både bedre nese og være flinkere enn sine søsken til å fange lemen og skogmus. En annen kan være flinkere til å stjele mat fra andre, og en tredje spiser kanskje dobbelt så fort, og får dermed i seg mer mat i løpet av måltidet.

Hundens sosialisering, rangering og de første steg i jakttrening skal altså være ferdig i november.

Vi kan si det slik, at på dette tidspunktet går unghundene ut avgangsklassen i den videregående skole, at de er artianere.

En rekke ferdigheter er tilegnet for å ha best mulig utgangspunkt for å overleve den tiden som kommer — vinteren.

Vinteren er beinhard for alle dyr i naturen. For hundens/ulvens vedkommende brukes ledig tid og alle krefter til å skaffe føde. Samtidig går jakttreningen videre, ikke minst med
hensyn til å jage større byttedyr i flokk. Elg, rådyr og reinsdyr
er vanskelig, for ikke å si umulig å nedlegge for et individ
alene.

Naturen gir derfor ikke tid til vanlige oppdragelsesprosedyrer i det uendelige.

Tiden for å lære god hundeoppdragelse og korrekt oppførsel, er med andre ord av kort varighet, fordi tiden må brukes til viktigere gjøremål når valpene har blitt unghunder.

Denne viktige forutsetningen i kampen for tilværelsen ser
ut til å være glemt i det vanlige hundeholdet, hvor hundeeiere
gjerne venter til hunden er blitt passelig eller skikkelig ulydig
før de forstår at tiden er inne til å komme seg på et dressurkurs — som i begynnelsen mer arter seg som avlæring enn opplæring.

På et «avlæringskurs» forventer også hundeeierne at alle de unoter og all den ulydighet de har tillatt hunden å utvikle, skal fjernes på rekordtid og som ved et trylleslag. Eierne har etter hvert funnet ut at det er ubehagelig å eie en ulydig hund, en ulydighet de selv må ta ansvaret for. Ikke greit å være verken hund eller instruktør!

I det tidsrommet hundeverdenen strever for å gi avkommet en god oppdragelse, gir hundeeierne mer eller mindre blaffen, idet de i sin makelighet gjemmer seg bak en pute og sier: - Den skal da ha valpetiden sin, ikke sant! Valpen tumler rundt i hagen i formålsløs lek uten antydning til styring. Dette er tull. Gi valpen oppdragelse. Lær den hva som ventes av den. Sett grenser og gi oppgaver i tråd med den naturlige utvikling av individet.

Copyright Geir R. Nordenstam