Vi og hunden - om læring og oppdragelseKommer
Forfatter: Geir Nordenstam Nettsted: Nordenstam Hundeskole VI OG HUNDEN - om læring og oppdragelse
Artikkelen er et omfattende utdrag fra boken "DU er Sjefen - om valpeoppdragelse og hundeforståelse" som er gitt eksklusivt til Dyrenett og våre brukere. Det vil bli lagt ut nye smakebiter fra boken annenhver uke frem til boken blir lansert.
Læring er underlagt en rekke klare lover og betingelser. Skal du kunne dressere en hund, må du kjenne til både de teoretiske lovene, innlæringsmetoder, og hunden som sosialt vesen. Fordi læring, med nøyaktig tids plassert stimulans, er den enkleste fremgangsmåten vi mennesker kan bruke for å lære hunden: Regler, grenser, trygghet og den nødvendige autoritet, som gir oss full kontroll over den harmoniske hund. Den dyktige og skolerte hundeeier kan som nevnt bruke visse elementer fra hundespråket, men det krever både erfaring og et levende kroppsspråk og engasjement.
Et krav til oss under læring, er at vi er vel forberedt, slik at vi er i stand til å gjøre assosiasjonene enkle å forstå for hunden. Vårt krav til instruktøren på dressurkurs er at hans forklaringer og visninger av øvelser, er pedagogisk gode, og enkle å oppfatte for hundeeieren. Læringens lover skal jeg komme tilbake til etter hvert.
God og dårlig oppdrager
Det finnes dårlige hundemødre og det finnes tafatte hundeeiere og instruktører. For den interesserte hundeeieren ligger imidlertid mulighetene åpne for å skaffe seg den nødvendig kunnskap. Slik vil den kompetente hundeeier kunne ligge i forkant av problemene. Problemer som alltid ligger i kjølevannet av et passivt hundeeiermiljø uten styring.
Tilbudene finner du tid enhver tid i raseklubber og brukshundklubber, og i forskjellig hundelitteratur. Det finnes derfor ingen unnskyldning for at en sunn og frisk hund skal være uoppdragen. De senere år har det også dukket opp et stort antall "Hundeskoler", med fristende tilbud. Bruk din sunne fornuft når du velger tilbydere av kurs og kunnskap.
Det finnes gode og dårlige hundemødre
Dessverre kan ingen lære den dårlige hundemor å oppdra sine valper på en bra måte. Oppdrettere bør derfor hindres i å sette valper på tisper som ikke har de rette sosiale terskler, og egenskaper for øvrig, til å oppdra sitt avkom. Paradoksalt hender det ofte at hundeeieren med de dårligste forutsetninger får valpen fra kullet med en dårlig mor.
Legg grunnlaget i tide
Som vi har vært inne på tidligere, er tiden hos oppdretter fra 3-4 ukers stadiet og fram til 8 uker, av stor betydning for valpens videre liv. Og i tillegg til den viktige artspregning, kan han, spesielt fra 4. uke, begynne å lære valpene signalene (grunnleggende forsterkninger), for innkalling. Og han må selvfølgelig aldri ta tispen bort fra valpene. Hun har en svært viktig oppdragerrolle i pregningstiden.
Eieren på sin side kan glede seg til å ta fatt på oppdragerrollen, når han overtar den viltre krabaten i 8 ukers alderen. Og nå venter en til dels krevende og ansvarsfull men trivelig jobb. Å få god styring på "krapylet" gjennom puberteten. Det som er ugjort fram til 7-8 måneders alder blir senere å betrakte som reparasjoner, når den ulærte og viltre unghund skal hentes inn igjen.
Feil lært er også lært.
Det innebærer at alle former for det vi betrakter som ulydighet, det mener hunden er riktig, ut i fra erfaringer og mangler på tilbakemeldinger gjennom livsløpet. Og det er gjerne denne type hunder instruktøren møter på dressurkurs. Sammen med en hundeeier som holder et hav av puter foran seg, og som ikke mangler unnskyldninger for at hunden er uskolert og mangler grenser. Det kan virke som om hundeeiere venter med å kurse seg i påvente av at hunden skal bli stor nok idiot (les ulydig) til å komme på kurs. Metodevalgene og resultatene av slik avlæring blir gjerne deretter.
Motsatt vil du oppleve at den omsorgsfullt styrte valp faktisk kan oppdras uten det vi kaller straff, hvis moren og oppdretteren har vært gode oppdragere de første 8 ukene, og hvis eieren har gjort de riktige føringene fra valpen kommer i hus.
Nøyaktighet er viktig
Det er mange små og viktige elementer som til sammen skal utgjøre det harmoniske resultatet vi ønsker at vår hund skal vise seg fram med. For en vel oppdratt hund er det viktig å kjenne grensene. Det er viktig for hunden å vite hva fri hund betyr. Men det er selvfølgelig like viktig å vite når denne audiensen inndras. Da er kravet at hunden skal gjøre som eieren sier med det samme og uten diskusjoner, i glede over å gjøre sin eier til lags. Dette legger også krav på hundeeieren, som må sørge for at det som blir sagt blir utført der og da! At han er konsekvent. Hver gang!
Å lære NEI er viktig. Men tryggheten og omsorgen er like viktig! Det er derfor av overordnet betydning at hunden virkelig kjenner sin eiers omsorg, som i sin tur legger grunnen for tilliten, slik at den kjenner seg trygg og dermed beskyttet i alle situasjoner.
Summen av dette kan vi kalle lederskap.
Karisma
Vår utstråling, vår mimikk, er viktig for hunden, kanskje spesielt under læring. Det er som om hunden spør seg: Mener han dette? Derfor legger vi en bydende autoritet, med tilsvarende og tilhørende mimikk og kroppsspråk bak ethvert krav.
Og like selvfølgelig er et muntert og vennlig ansiktsuttrykk når hunden utfører den ønskede handling Slik gjør vi det enkelt for hunden å begripe forskjellen på pluss og minus, på braaaa og nei!
Hundemor
Som læremester er hundemor, og selvfølgelig også hundefar suverene til å fortelle sine valper hva de mener. Til sammenligning kommer vi mennesker til kort. Vi mangler egenskapene, vi mangler språket, vi mangler repertoaret, og kanskje også følelsen som skal til for at vi skal kunne uttrykke oss slik at vi blir forstått. Våre beste muligheter ligger derfor i å kommunisere ved hjelp av den operante dressur.
På min kennel med mer enn 30 hunder, lærer vi stadig mer om hunders væremåte, språk, kommunikasjon og oppdragelse. Og for hver dag lærer vi ved Nordenstams Hundeskole litt mer, blitt litt mer ydmyke og litt mindre kloke.
Lettvinthet er dagens modell
Kollisjonstumulter mellom hund og eier har nesten alltid sitt utspring i miljøet. Vi finner ikke feilen til uoppdragenhet hos hunden selv. Hundeeieren som ikke tenker konsekvens og ikke sørger for at det han sier til hunden blir oppfattet og utført, maser og kjaser og velger de lettvinte løsningene. I stedet for å ta jobben med å lære hunden å gå pent i bånd og løs uten bånd, kjøper hundeeieren: "Idiotkasse", kalt Flexibånd. Han kjøper citronsprut halsbånd, elektrisk bjeffehalsbånd og selehalsbånd strammer. Og problemene forblir uløste.
I en merkelig bekvemmelighetstilstand unnlater hundeeieren å ta ansvar for den herlige hunden han er så heldig å eie.
Trygghet og tillit
Trygghet og tillit er noe av kjernen i et godt samvær med hund. Dette synliggjøres godt i hundeflokken. Spesielt mellom foreldre og valper dersom det gis anledning til aktiviteter i skog og mark. Her kan vi ta til oss en del lærdom.
Vi skal:
- Variere vårt samvær med valpen i skog og mark på ukjente steder og i framtidig miljø, i tråd med valpens og unghundens utvikling i perioden 10 uker til 6-7 måneder.
- Mye samvær hvor vi og ikke andre hunder, skal være i aktivitet med valpen. Det er jo du og din familie som erstatter flokken. Gjennom fysisk mosjon "lek" og moro skaper vi sterke bånd alt fra 10. uke.
Prinsipielt tar vi initiativet. Bruk striesekk-fille til drakamper og lettere søk. Knytt hunden til deg, og ikke til ballen. Ball = "kamp og jakt" mellom byttet og hunden, med ingen, eller liten binding til fører. Filla = "kamp og lek" mellom deg og hunden, og gir sterk binding mellom hund og fører. Og så legger du inn læring i aktiviteten, her er det bare fantasien som stopper deg. Bare en ting: Unngå slike aktiviteter dersom du ikke behersker situasjonen, eller hvis hunden er av den lettstressede type.
Lettvinthet gir ikke en veloppdragen hund
I dagens samfunn får gjerne barna penger til dataspill, potetgull og cola. Slik kan foreldre unngå å engasjere seg. Hunden får ball, ring, kube, pipedyr og "idiotkasse". Jo, jeg ser likhetstrekk som en konsekvens av tiden vi lever i. Skal vi imidlertid få et samfunn med lydige hunder, er det nødvendig å påvirke hundeeiere til å ta ansvar for det deilige individet de har anskaffet, og komme tilbake til standarden for et fører bundet og fører avhengig hundehold! Å ta ansvar i hundeholdet er mer enn å fjerne hundens ekskrementer!
Her har bl. a. Norsk Kennel Klubb en oppgave foran seg.
Om pølsedressur
Jeg er av dem som ikke har sans for matdressur hvis hunden blir avledet, og eieren ikke har forutsetninger til å bruke go`biter tidsmessig riktig.
Meget få nybegynnere har denne evnen. Og go`biter bør derfor straks fjernes fra alle landets nybegynnerkurs! Den trente hundefører vil imidlertid kunne ha nytte av surrogat forsterkere, og det er vel en smitteeffekt herfra som har ført til introduksjon av matdressuren på begynnernivå.
Ikke forstår jeg hvordan folk som knapt vet hvilken vei de skal gå på dressurplassen, og knapt kan føre den viltre hund i kobbel, skal kunne klare å gi disse pølsebitene til rett tidspunkt! Hos oss gjorde vi oss ferdig med pølsedressuren på 70-tallet.
Ikke for det, mat er viktig for alle hunder. Og når pølsesnabben holdes foran hundens nese, gjør den ofte det instruktøren og eieren ønsker. Når hundeeieren kommer hjem fra kurset er den like ulydig. Hunden blir ikke sulten på pølsen når joggeren kommer løpende!
Betingelsen for at det kan brukes surrogat forsterkere er nemlig at hunden oppfatter disse hjelpemidler som en ytterligere gunst fra hundefører. Og da forutsetter det at man har lederskap! Hvis ikke vil hunden etter kort tid bare oppfatte føreren som en dott og en "fòringsautomat". Når automaten er tom vil ikke hunden. Med andre ord, assosiasjonen mellom forsterkerne og hundeføreren er ikke etablert.
Det er hundeeieren som i prinsippet må oppfattes som forsterkeren og gi hunden motivasjon og skape et engasjement som fører til samarbeid i styrt aktivitet. Slik får du lederskap og en hund som ser på deg som helten sin, og en som den alltid vil anstrenge seg for å gjøre til lags.
Regler under praktisk dressur
Litt lenger fram i boken vil vi gjennomgå de klassiske læringsteoriene som ligger i bunnen på all læring. Det vil imidlertid her, som i annen sammenheng være visse forskjeller på teori og praktisk arbeid, og det kan være grunn til å merke oss grunntrinnene for å oppnå et sikkert resultat under praktisk innlæring på hund:
- Legg inn grunnleggende forsterkninger og assosiasjoner av øvelser i tråd med valpens utvikling og evne til å forstå.
- Vær nøyaktig. Du må nøye tidsvurdere plassering av indirekte og direkte stimulans - du må også vite hvordan hunden forstår din belønning. Husk det er hunden som til syvende og sist sitter igjen med inntrykket av hva den oppfattet. Det nytter lite for deg å ha en mening om og med en kommunikasjon, når mottakeren oppfatter budskapet annerledes.
- Feil lært er også lært. Ulydighet er et resultat av læring.
- Sørg for at en kommando alltid blir utført, og med det samme.
- Gi aldri kommando når du ikke kan lykkes. Mao. rop ikke "kom" til en hund som du på forhånd vet ikke vil komme. Bruk alltid line på en slik hund.
- Gi av deg selv med kropp og sjel når hunden utfører riktig handling, framfor å gi pølser og kjøttboller.
Treningsdagbok
Før alltid en treningsdagbok slik at du kan gå tilbake for å vurdere progresjonen. Her noteres:
- Dagens øvelsesprogram
Skriv ned øvelsene i treningsdagboken og tenk gjennom hvordan du vil trene momentene
- Konsekvenstenkning
Forbered deg på ditt handlingsmønster dersom hunden feiler. Tren deg selv på avspenning og avreagering
- Opplæringens trinn inndeling
a. Innlæring med gjentagelser
b. Prøving og kontroll - har hunden befestet assosiasjonen.
c. Hvordan håndtere Krav fasen
Kan hunden øvelsen tilstrekkelig for å gi korreksjon?
d. Lek og motivasjonsfase
e. Nytt moment.
- Skriv status - om f. eks.:
a. Hva gikk bra – mindre bra, hva gjorde jeg feil
b. Sammenlign med forrige status
c. Skriv om progresjonen
d. Før opp neste gangs øvelser
Mer om belønning
Det blir som nevnt foran, lett avvik mellom læringsteori og praktisk dressur. Hunder svarer forskjellig på belønning, og det blir derfor viktig å lære seg hundens motivasjons- og stressterskel. Det vesentlige for meg er at når hunden forstår at den gjør som jeg ønsker, er det meg den opplever som forsterkeren.
Å kunne gi av seg selv blir derfor et eget moment som bør vektlegges på dressurkurs. Jeg påpeker uttynning av belønning. Det er en misforståelse at en trenet hund under praksisdressur skal ha positive forsterkninger hver gang den utfører en ønsket handling. Da vil belønningen lett miste sin effekt. Som det sies lenger fram i boken, bør en trenet hund gis belønning til variable tidspunkter.
Under innlæring i praktisk dressur, må vi også vurdere hvorvidt det er lurt å gi stormende begeistring eller ikke. En fersk hund kan faktisk bli avledet av for kraftig belønning under innlæringens første trinn. Den følelses sterke hunden oppfatter uansett vårt fornøyde ansiktsuttrykk som belønning.
Vår tanke og vår synlige mimikk er derfor ofte tilstrekkelig for at hunden skal forstå at framgangen er positiv.
Flokktilhørighet
Det er en utbredt misforståelse at alle ansamlinger av hunder er en flokk. Derfor oppstår det lett feiltolkninger av hundenes oppførsel. Og det er nødvendig med en presisering.
1. Flokk er per definisjon å betrakte som familie, altså slektskap mellom individene som hele tiden oppholder seg sammen, hvor generasjonene bidrar til oppdragelse og aktivitet.
2. Kollektiv er en samling hunder som kjenner hverandre gjennom hyppige møter. I dette miljøet kan individene læres harmoni gjennom eierens oppdragelse, og de har lært til å kjenne seg trygge på de øvrige hundene.
3. Tilfeldig møtende hunder er ikke flokk, og er ikke et kollektiv, men derimot "alle mot alle". Etter noen timer vil det imidlertid kunne danne seg en type struktur. Ikke sjelden etter slagsmål, hvor det naturlig nok kan gå hardere for seg en hva eierne setter pris på.
Hunder som slåss er for øvrig et resultat av mangel på oppdragelse.
Fordi: Uansett hundens sosialt arv, har eieren hatt anledningen til å lære hunden hva som er riktig eller galt. Hundens evne til å ta i mot læring er selvfølgelig tilstede, selv om hunden nødvendigvis ikke har de rette sosiale forutsetninger! Det er et eieransvar å lære hunden tilstrekkelig lydighet slik at ubehageligheter unngås. Unntaket fra denne regel er hvis vår hund blir angrepet av en annen hund. Da må den få anledning til å forsvare seg, inntil vi blir i stand til å gripe inn.
Familie og kollektiv
På min kennel med mer enn 30 hunder, har vi både flokk, dvs. familier, og kollektiv, både av egen avl og innkjøpte hunder. Slik er alle er strukturert i et storfamiliekollektiv. Samtlige hunder slippes daglig løs i den store hundegården, ingen sloss. Alle er livsglade og harmoniske hunder. Alle kommer på innkalling med logrende hale, med det samme, når de skal bindes opp ved sitt hundehus. OG: Go`biter har ikke vært brukt.
Hundene kommer i entusiastisk glede, for å innynde seg hos eieren, i håp om å motta positive signaler i form av klapp og kos, på samme måte som de gjør for å tekke sin mor.
Denne tilliten, tryggheten, og lederskapet, gir de positive ringvirkninger som er nødvendig, for at vi skal kunne gjennomføre fysisk og psykisk gruppetrening, sommer og vinter, med 14-16 hunder foran slede eller vogn. Det er da heller ikke problemer forbundet med å passere eller møte fremmede hunder.
Denne gruppelydighet og harmoni muliggjøres gjennom bruk av tid på samvær med hundene, hvor sammenhengen mellom: tillit, nøyaktighet, omsorg, krav og glede er parret sammen til en helhet.
Grupper og hundeklubber på ekskursjon til vår kennel oppfatter naturlig nok kennelens harmoni som en spennende opplevelse.
Lettvinthet er dagens modell
Kollisjonstumulter mellom hund og eier har nesten alltid sitt utspring i miljøet. Det er svært sjelden man finner feilen til uoppdragenhet hos hunden selv. Hundeeieren som ikke tenker konsekvens og ikke sørger for at det han sier til hunden blir oppfattet og utført, velger i stedet de lettvinte løsningene. I stedet for å ta jobben med å lære hunden hva som forventes av den, kjøpes "Idiotkasse", (flexibånd). Han kjøper citronsprut halsbånd, elektrisk bjeffehalsbånd og selehalsbånd strammer. Og problemene forblir uløste.
I en merkelig bekvemmelighetstilstand unnlater hundeeieren å ta ansvar for den hunden han egentlig er så inderlig glad i, ved ikke å sette grenser og lage regler i tide!
La ikke hunden kjede seg i hjel
Etter hvert som valpene vokser til blir de med foreldrene på ekskursjoner i skog og mark. Mye skal læres før vinteren kommer, og flokken skal samarbeide for å jage større byttedyr. Etter hvert som det fysiske aktivitetsnivået øker, brukes naturlig nok mindre energi på kampleker unghundene mellom. Individene blir veltilpassede og tilfredse av fysisk og psykisk engasjement. Roen senker seg over reviret.
Ut i fra denne naturmetoden kan vi som hundeeiere lære:
- Variere vårt samvær med valpen i skog og mark på ukjente steder og i framtidig miljø, i tråd med valpens og unghundens utvikling i perioden 10 uker til 6-7 måneder.
- Mye samvær hvor vi og ikke andre hunder, skal være i aktivitet med valpen. Det er foreldre og søsken som trener og leker sammen, ikke medlemmer fra andre flokker.
- Gjennom fysisk mosjon "lek" og moro settes grensene inn i en positiv sammenheng. Dette skaper sterke bånd alt fra 10. uke. Prinsipielt tar vi initiativet. Bruk striesekk-fille til drakamper og lettere søk. Vi sier: Kom igjen, slipp, bra osv. Slik knyttes hunden til deg, og ikke til ballen. Den rullende ballen blir en kamp mellom byttet og hunden, og det skapes ingen eller liten binding til eieren. Drakamp med filla er en "kamp" og "lek" mellom deg og hunden, hvor du kan kontrollere situasjonen og legge inn læring på mange måter. Og denne aktiviteten gir sterk binding mellom hund og eier.
Copyright Geir R. Nordenstam |
