Dressur av hund på rådyr i hegn

Forfatter: Rådet for dyreetikk Nettsted: Rådet for dyreetikk

UTTALELSE OM DRESSUR AV HUND PÅ RÅDYR I HEGN
Avgitt april 1994


Sammendrag
Landbruksdepartementets etikkutvalg har vurdert hold av tamme rådyr i hegn i den hensikt å drive dressur av hunder (rådyrrenhetsdressur). Formålet med dressuren, som utføres med elektrisk halsbånd, er å gjøre hunden redd rådyr, slik at den ikke seinere forfølger ville rådyr.

Det kan være vanskelig å sikre rådyr i hegn mulighet for naturlig adferd, særlig pga rådyrenes kompliserte sosiale liv. Selve dressuren kan trolig gjennomføres på en slik måte at rådyret etter en tilvenningsperiode ikke opplever denne som en stresspåkjenning.

Hold av rådyr i fangenskap for å dressere hund er etter etikkutvalgets oppfatning etisk problematisk, men utvalget har etter en helhetsvurdering likevel kommet fram til at det under de nåværende forhold må kunne forsvares. Det har vært utslagsgivende for utvalget at man på denne måten kan forhindre at rådyr rives ihjel av hund, og at det i dag, såvidt utvalget kjenner til, ikke finnes alternative måter å avverge dette på.

En forutsetning for utvalgets standpunkt er at det snarest blir utarbeidet retningslinjer eller forskrifter for slik dressur, slik at virksomheten kan foregå i kontrollerte og akseptable former.


1 Bakgrunn om jakt, båndtvang m.v.
Rådyrjakten varer fra 25. september til 23. desember i de kommuner hvor det er åpnet adgang til slik jakt. Bukker kan jaktes allerede fra 16. august. På rådyrjakt kan det benyttes lavbeint løs hund (mankehøyde under 41 cm), men det er vanligst å jakte uten hund.

I følge jaktstatistikken for 1992/93 ble det skutt ca. 52 000 rådyr, en økning på 14 000 fra året før.

Det er generell båndtvang for alle hunder i perioden 1. april til 20. august (viltloven). Rådyr har på barmark normalt ingen vanskeligheter med å løpe fra selv en veltrent hund. Problemer kan melde seg dersom rådyret er høydrektig, skadd eller sjukt, og dersom det forfølges av flere hunder samtidig. I dypsnø og på skare som ikke bærer rådyret, vil hund kunne innhente og drepe rådyr. I kalde vintre kan dessuten rådyrets kondisjon være nedsatt. Etter store snøfall innføres det ofte ekstraordinær båndtvang av hensyn til rådyrene.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange rådyr som blir drept av hund hvert år. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har imidlertid tall over irregulært drept hjortevilt, som kan gi en pekepinn. Det er for 1991/92 rapportert 3034 irregulært drepte rådyr, hvorav 2307 er drept av bil, 120 av tog, 64 skutt under ulovlig jakt, 28 felt som skadedyr, og 515 omkommet av andre årsaker. DNs oppfatning er at antallet rådyr drept eller skadd av løshund, er lite.


2 Rådyrets naturlige levevis
Rådyret har hatt en raskt økende utbredelse i Norge, og enkeltdyr kan nå påtreffes nord til Finnmark. Rådyret lever i skogsområder, gjerne nær kulturlandskap. Det eter ulike gressarter, urter, sopp, blader og skudd om sommeren, og blåbær- og røsslyng, kvister og knopper om vinteren. Om vinteren er leveområdet mindre enn om sommeren, og rådyret går da gjerne i flokker på 5-10 dyr. Utpå våren endrer rådyrene sosial adferd. Råbukken blir svært territorial, og legger stor innsats i å forsvare reviret (som vanligvis er fra 300 til 1000 dekar stort) mot andre bukker. Innenfor reviret kan det leve flere råer. Råenes leveområder overlapper gjerne og kan også strekke seg inn på andre bukkers revirer. Råene er relativt stasjonære, og råer i samme område er gjerne i slekt. De første 3-4 ukene etter fødselen på forsommeren (mai/juni) holder råa seg innenfor et meget begrenset område (10-20 dekar), hvor andre råer ikke tolereres. Rådyret blir kjønnsmodent 1 år gammelt. Brunsttiden er i juli/august, tidligere enn hos våre andre hjortedyr. Rådyret har såkalt forsinket implantasjon, hvorved det befruktede egg går inn i en hvilefase på flere måneder før det begynner å utvikle seg. Den "egentlige" drektighetstiden er på ca. 5 mnd. Kort tid etter brunsten opphører bukkenes territoriale adferd. Forflytningen til vinterområdene skjer tidlig i oktober.


3 Hensikten med dressuren
Hensikten med dressuren er å venne hunder av med å jage rådyr. Hos de fleste hunder ligger jaktinstinktet så latent at de jager rådyr dersom de får sjansen. Rådyrrenhetsdressur kan derfor være aktuelt for ulike hundetyper. Formålet er godt; rådyr i skogen vil gå i fred for hunder som har gjennomgått slik dressur. Dressuren må sannsynligvis gjentas, f.eks. årlig eller noe sjeldnere, for at effekten skal opprettholdes, slik det er erfart med sauerenhetsdressur.

Rådyravvenningsdressuren er særlig etterspurt av harejegere, da harejakten blir mer effektiv. Disse jakter ofte i terreng der det også finnes rådyr, og det er en kjent kilde til irritasjon at hunden legger ut på en langvarig los etter rådyr.


4 Forholdet til hunden
Dressuren utføres ved hjelp av et fjernstyrt elektrisk halsbånd. Når hunden jager rådyret, gir treneren hunden et elektrisk støt. Ved all dressur med elektrisk halsbånd bør det stilles strenge krav til operatørens kunnskaper. Feilaktig bruk av en så kraftig negativ stimulus som elektrisk støt, kan gi hunden varige psykiske skader. Det er viktig at hunden forbinder smerten med den uønskede adferden, dvs det å løpe etter rådyr, og ikke andre opplevelser, som f.eks. dressurhalsbåndet, treneren, den aktuelle innhegningen, eller et tilfeldig lukte- eller synsinntrykk. Rådyrrenhetsdressur foregår helt analogt med sauerenhetsdressur, som har vært drevet i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund i årevis.

I Danmark kom det i 1993 et forbud mot bruk av elektrisk dressurhalsbånd til hund.


5 Forholdet til rådyret
Under forutsetning av at den elektriske apparaturen fungerer, er det minimal fare for at rådyret blir skadd eller drept av hunden. De første gangene vil trolig rådyret oppleve dressursituasjonen som en stresspåkjenning. Men dersom treningsøktene er begrenset i tid og antall, vil "erfarne" rådyr neppe stresses utilbørlig - de mestrer situasjonen, som i all hovedsak er forutsigbar.


6 Rådyr i fangenskap
Bukkenes utpregede territoriale adferd gjør rådyret lite egnet til oppdrett, og arten er heller ikke særlig attraktiv for dyreparker. Det kan ikke holdes fler enn én bukk i et hegn. Tamme råbukker kan vise stor aggressivitet overfor mennesker i den perioden de hevder revir. På grunn av rådyrets kompliserte sosiale liv, vil det trolig være vanskelig å holde rådyr i hegn på en slik måte at en tilnærmet normal sosial struktur skal kunne opprettholdes.


7 Regelverk
Det er Direktoratet for naturforvaltning som gir tillatelse til, og setter vilkår for, hold av vilt i fangenskap. Dyrevernlovens generelle bestemmelser må selvfølgelig oppfylles, men det kan ikke med hjemmel i dyrevernloven på forhånd settes spesifikke vilkår for hold av rådyr, dersom det da ikke gjelder offentlig framvisning (dyreparker o.l.). Veterinærmyndighetene godkjenner i dag eventuell oppstalling av hunder for trening (dyrepensjonatforskrifter), men man mangler forskrifter eller retningslinjer som regulerer hensynet til rådyret.


8 Andre forhold
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er restriktive når det gjelder å dispensere fra viltlovens forbud mot å fange inn ville dyr. Det kan derfor bli vanskelig å få tak i rådyr til hegn. Hver sommer finner imidlertid velmenende mennesker "morløse" rådyrkalver som de tar med hjem. Rådyret hører til en art der avkommet trykker i stedet for å følge mora de første ukene, og slike kalver skal selvsagt ikke røres. Når tamme rådyrkalver vokser opp, vil få av dem være i stand til å klare seg i naturen. Alternativet til avliving kan være å plassere dyra i dyreparker eller slike treningshegn, noe som DN flere ganger har gitt tillatelser til. "Morløse" kalver kan bli brukt som en unnskyldning for å fange inn rådyr til hegn for dressur av hund, dersom slik trening blir ytterligere utbredt.


9 Etikkutvalgets konklusjon
Hensikten med rådyrrenhetsdressur er å gi hunden negative assosiasjoner til rådyr, slik at den ikke forfølger ville rådyr i naturen. For de ville rådyrene må dette være en udelt fordel, uansett om motivet for avvenningsdressuren hos enkelte eiere kan være utsikten til å få en mer effektiv harejakt.

Det kan være vanskelig å sikre rådyr i hegn mulighet for naturlig adferd, særlig pga rådyrenes kompliserte sosiale liv. Selve dressuren kan trolig gjennomføres på en slik måte at rådyret etter en tilvenningsperiode ikke opplever denne som en stresspåkjenning.

Hold av rådyr i fangenskap for å dressere hund er etter etikkutvalgets oppfatning etisk problematisk, men utvalget har etter en helhetsvurdering likevel kommet fram til at det under de nåværende forhold må kunne forsvares. Det har vært utslagsgivende for utvalget at man på denne måten kan forhindre at rådyr i naturen rives ihjel av hund, og at det i dag, såvidt utvalget kjenner til, ikke finnes alternative måter å avverge dette på. Etikkutvalget vil på det nåværende tidspunkt derfor ikke anbefale at rådyrrenhetsdressur forbys.

En forutsetning for utvalgets standpunkt er at det snarest blir utarbeidet retningslinjer eller forskrifter for slik virksomhet, slik at dressuren kan foregå i kontrollerte og akseptable former. Det bør være en godkjenningsordning og løpende oppfølging av virksomheten. Den person som skal utføre dressur av hund med elektrisk halsbånd bør være autorisert. Til dressuren bør det bare kunne benyttes godt tamme rådyr. Forøvrig bør regelverket inneholde bestemmelser om hegnets størrelse og utforming og en begrensning av antall treningsøkter eller treningstid pr. dag.