Elektriske dressurmidler til hund

regelverk, bruk, hensynet til hunden

Forfatter: Rådet for dyreetikk Nettsted: Rådet for dyreetikk

UTTALELSE OM ELEKTRISKE DRESSURMIDLER TIL HUND
Avgitt februar 1996

Sammendrag
Rådet for dyreetikk har vurdert bruken av elektriske dressurmidler for hund. Rådet mener generelt at det er uheldig å modifisere dyrs adferd gjennom bruk av smerte. Ved konvensjonell dressur er kommunikasjon og tillit mellom eier og hund av stor betydning. Ved bruk av elektriske strømstøt som dressurmiddel reduseres eierens aktive kontakt med hunden under dressuren. Rådet anser bruken av elektriske støt i dressur for å være en hard metode, som kan forårsake varige psykiske skader hos enkelte hunder. Faren for misbruk er betydelig.

Rådet mener at den som anskaffer seg hund, må være villig til å ofre nødvendig tid sammen med hunden til å sikre god grunndressur uten å måtte benytte elektriske strømstøt som virkemiddel. Rådet anbefaler at det innføres forbud mot elektriske dressurhalsbånd og liknende fjernstyrte eller automatiske elektroniske innretninger som påfører hunden betydelig ubehag. Rådet mener likevel at det kan gis dispensasjon for elektrisk dressur for å hindre at hund jager husdyr og vilt, når dressuren utføres av autoriserte personer.


Innledning
Elektriske dressurhalsbånd har fått en viss utbredelse i Norge. Et elektrisk dressurhalsbånd er et spesialhalsbånd med batterier, som kan gi hunden et elektrisk strømstøt gjennom en fjernstyrt utløsermekanisme. Slike halsbånd er særlig brukt i forbindelse med dressur for å hindre hund i å jage sau og hjortevilt. Men elektriske dressurhalsbånd benyttes også i noen grad til annen dressur. I USA finnes en lang rekke elektriske halsbånd og andre elektroniske hjelpemidler til benyttelse av hundeeiere for å kontrollere hunden. Dette gjelder alt fra «vanlige» elektriske halsbånd til bruk under jakthundtrening og lydighetsdressur til apparater som avgir ubehagelig lyd når hunden trekker i båndet eller nærmer seg sofaen. Det kan derfor være riktigere å snakke om fjernstyrte eller automatisk virkende elektroniske dressurinnretninger, enn bare elektriske halsbånd. De siste årene er noen slike produkter blitt markedsført i Norge. Dette gjelder halsbånd som automatisk gir hunden støt dersom den bjeffer, og usynlige gjerder kombinert med halsbånd som påfører hunden støt om den kommer for nær grensen.

Regelverk
Flere bestemmelser i dyrevernloven har relevans for dressur av hund. § 8.7 slår fast at det er forbudt å «dressera eit dyr på slik vis at det kjem i fåre for å lida i utrengsmål». § 11.4 omhandler hund direkte: «..det er forbode å bruka dressurhalsband på hund utanom den tid hunden er under aktiv dressur».

Under utformingen av dyrevernloven på dette punkt støttet lovkomiteen seg på en uttalelse fra Det veterinærmedisinske rettsråd i 1974. Rettsrådet mente at elektriske halsbånd ikke burde være en generell dressurmåte, men at det i visse situasjoner var et så nyttig hjelpemiddel, bl.a. for Politiet og Forsvaret, at det heller ikke burde forbys. Rettsrådet anbefalte at det ble etablert en autorisasjonsordning for bruk av elektriske halsbånd. I praksis har Norges Jeger- og Fiskerforbund autorisert personer som har avholdt dressurkurs for å forhindre jaging av sau, men et krav om autorisasjon er ikke nedfelt i lov eller forskrift.

I Danmark vedtok man i 1993 en «bekendtgjørelse om brug af halsbånd m.v. ved dressur af hunde». Her gis et totalforbud mot bruken av «ethvert fjernbetjent eller automatisk virkende aggregat, der hæftes på hunden, og som, når det aktiveres, påfører hunden elektrisk stød eller
anden væsentlig ulempe». Dessuten settes det begrensninger for lengde og form på innvendige fremspring i halsbånd (pigghalsbånd).

I Sverige har bruken av elektriske dressurmidler vært under debatt den siste tiden. Det er bred enighet om Svenska Kennelklubbens syn om at elektriske halsbånd ikke bør tillates som et allment dressurhjelpemiddel. Jordbruksministeren har lovet å se på saken.


Bruk i Norge
Norges Jeger- og Fiskerforbund autoriserer personer som tilbyr dressur med elektrisk halsbånd for å lære hunder å ikke jage sau. Slik dressur tilbys regelmessig over hele landet, og det er vanlig at iallfall jakthunder gjennomgår denne dressuren. I noen grad tilbys tilsvarende trening for å forhindre jaging av rådyr.

Verken Forsvaret eller Politiet benytter i dag elektriske halsbånd i sin dressur av brukshunder. På henvendelse til Norsk Kennel Klub har Rådet ikke mottatt organisasjonens holdning til slik dressur. Rådets henvendelse ble imidlertid videresendt raseklubbene og et fåtall av disse har svart, alle negative til elektrisk dressur. Rådet er imidlertid blitt kjent med at elektrisk dressur har en del utbredelse innen visse jakthundmiljøer.

Usynlig gjerde kombinert med elektrisk halsbånd og elektriske bjeffehalsbånd averteres for salg i Norge, men bruken av disse er av Landbruksdepartementet vurdert til å være i strid med dyrevernloven, bl.a. fordi de benyttes utenfor aktiv dressur.


Hensynet til hunden
Ved konvensjonell dressur er kontakten mellom eier og hund av stor betydning. Hund og eier må kommunisere med og forstå hverandre, og hunden må respektere eieren som sin ubestridte leder. Ved elektrisk dressur blir dressørens aktive rolle redusert. Hunden forholder seg direkte til dressurobjektet, enten dette er en sau den ikke skal jage eller en sofa den ikke skal ligge i, og ikke til eieren. Et godt og nært forhold mellom hund og eier er vesentlig for gleden ved å ha hund.

Bruk av elektrisk halsbånd kan være en hard dressurmetode. På «myke» og forsiktige hunder kan middelet forårsake varige psykiske skader. Det kreves betydelig erfaring og god innsikt i hundens psyke og adferd for å gi støt på rett tidspunkt, slik at hunden forbinder støtet med den uønskede adferden. Likevel kan det skje at hunden forbinder ubehaget (støtet) men noe annet som tilfeldig fanger dens oppmerksomhet i det øyeblikk støtet kommer. Strømstøtets styrke og i noen tilfelle varighet, kan reguleres av dressøren. Det kan imidlertid være vanskelig på forhånd å vurdere hvor ømfintlig et individ er for denne type avstraffelse. Støtets styrke vil også variere med hvor fuktig hunden er i pelsen og fuktigheten i bakken.

Automatisk virkende halsbånd som gir hunden støt når den bjeffer, er myntet på eiere som vil ha hunden stående ute i hagen eller inne i en leilighet hele dagen uten å forstyrre naboene. Bjeffing er imidlertid en naturlig adferd for hunden, bl.a. for å tilkalle familien når den er alene, eller for å varsle fare. Rådet finner det ikke akseptabelt å hindre slik naturlig adferd med strømstøt. Det er fullt mulig å lære en hund å være rolig alene gjennom gradvis tilvenning.

Avstraffelse ved hjelp av et fjernstyrt apparat er lettvint å bruke og kan gi raske resultater. Eieren kan dermed bruke mindre tid sammen med hunden. For ukyndige personer kan det være fristende å gi støt for alle forseelser hunden måtte gjøre. Ingen hund tåler å bli straffet hardt for alle feil den gjør. Fjernstyrt avstraffelse er dessuten for lett å ty til i affekt.

Smerten eller ubehaget hunden påføres ved et elektrisk strømstøt trenger imidlertid ikke være større enn ved andre avstraffelsesmetoder. Noen apparater gir dessuten hunden en varseltone før støtet kommer, slik at den kan få tid til å endre adferd. Dette reduserer stressbelastningen.

Dersom egenskaper hos hunden som kontaktsøken, evnen til samarbeid og mottakelighet for dressur med konvensjonelle metoder blir mindre viktige for gode brukshunder, kan følgen bli at slike egenskaper vektlegges mindre i hundeavlen. Man favoriserer hunder som er «harde» nok til å tåle elektrisk dressur, og kanskje bare lar seg dressere på denne måten.

En veldressert hund vil kunne gis noe større frihet enn en ulydig hund, f.eks. ved at den får gå mer løs. Dette oppveier etter Rådets syn ikke de negative aspekter som er knyttet til allmen bruk av elektriske dressurmidler. Det er dessuten fullt mulig å få en lydig hund ved bruk konvensjonelle metoder, selv om det trolig krever noe mer tid.


Konklusjon
Rådet for dyreetikk mener at det er grunnleggende uheldig å modifisere dyrs adferd gjennom smerte. Rådet innser likevel at elektriske halsbånd kan være et nyttig hjelpemiddel i visse dressursituasjoner. Dette gjelder dressur for å hindre hund i å jage husdyr og hjortevilt. Imidlertid vil Rådet ta sterk avstand fra bruk av elektrisk halsbånd som et allment dressurmiddel. Rådet er også meget skeptisk til utbredelsen av annet elektronisk utstyr som dressurhjelpemidler. Den som anskaffer seg hund, må være villig til å ofre nok tid sammen med hunden. Tillit og et godt samspill mellom hund og eier er viktig, og det tar nødvendigvis tid å få etablert dette. Rådet vil peke på at lettvinte og raske løsninger som mye av det elektroniske utstyret lover, kan slå tilbake ved at man mister noe av den kontakten med hunden som er så vesentlig for et meningsfylt hundehold. En hund er et levende vesen og bør ikke bli redusert til en gjenstand man kan ta fram når det passer. På lang sikt risikerer man også å få selektert fram hunder som er mindre mottakelige for dressur med konvensjonelle metoder.

Rådet anbefaler at det innføres et forbud mot elektriske dressurhalsbånd og liknende fjernstyrte eller automatiske elektroniske innretninger som påfører hunden betydelig ubehag. Det bør likevel gis dispensasjon for slik dressur utført av autoriserte personer for å forhindre jaging av husdyr og vilt.