Distanseridning

Distanseridning er en gren av ryttersporten som går ut på å ri over lengre distanser for å prøve hestens utholdenhet og hurtighet. Det konkurreres i forskjellige klasser, der vanskelighetsgraden øker med distansen. De letteste klassene starter på distanser fra 25 km og oppover, helt til de vanskeligste klassene der distansen er oppe i hele 160 km. Der er en ganske stor påkjenning å tilbakelegge en sånn avstand på én dag, 16 mil er selve styrkeprøven for hest og rytter.

Forfatter: Marie Helmersson

DISTANSERIDNING

Distanseridning er en gren av ryttersporten som går ut på å ri over lengre distanser for å prøve hestens utholdenhet og hurtighet. Det konkurreres i forskjellige klasser, der vanskelighetsgraden øker med distansen. De letteste klassene starter på distanser fra 25 km og oppover, helt til de vanskeligste klassene der distansen er oppe i hele 160 km. Der er en ganske stor påkjenning å tilbakelegge en sånn avstand på én dag, 16 mil er selve styrkeprøven for hest og rytter.

Konkurransen
I de letteste klassene, fra 25 km til 50-60 km, konkurreres det på optimaltid, dvs. at ekvipasjene skal ri distansen i et oppgitt tempo eller raskere. Hvis optimaltiden overskrides, gis det feilpoeng i minutter og sekunder. Fra 80 km ritt og lengre konkurreres det på tid, og her er det raskeste ekvipasje i mål som vinner. For å unngå overanstrengelse av hestene og sortere ut de som ikke har god nok grunntrening til å delta, blir hestene grundig kontrollert av veterinær før, etter og under rittene. Det legges inn obligatoriske hvilepauser i de lange og vanskelige rittene, og her blir hestens puls målt og eventuelle haltheter avdekkes.

Løypene går i variert terreng og ofte i naturskjønne omgivelser, som gjør rittene til en flott naturopplevelse i tillegg til selve spenningen ved konkurransen. Løypene er merket, og det deles også ut løypekart til rytterne før start.

Turritt
Før man kaster deg ut i distanseridningens krevende utholdenhetsprøve, begynner de fleste med de såkalte turrittene. Turritt går som regel over 15-20 km, og her er det ikke om å gjøre å komme først i mål, men å gjennomføre. Av og til trekker man en idealtid, dvs. at den som kommer nærmest idealtiden vinner. Turritt er noen som de aller fleste hester og ryttere kan delta i. Det stilles ikke så store krav til rytterens rideteknikk for å delta i turritt, men, selvfølgelig, en viss rideferdighet, god balanse og litt erfaring må man ha. Men for elle de ”mosjonistrytterne” som synes sprangridning eller felt blir for krevende, eller dressur for innviklet, så har de her altså mulighet til å delta aktivt med sin hest i en hyggelig miljø.

Trening
For å oppnå gode resultater i distanseritt kreves det lang og riktig trening, og rytteren må kjenne sin hests styrke og svakhet meget godt. Det krever, som all idrett, tålmodighet, vilje, målbevisst innsats fra rytteren hver dag, uke etter uke, måned etter måned. Det er ikke gjort i en fei å trene en hest opp til å tåle lange og harde distanser. Hestens styrke og kondisjon bygges opp gradvis etter et langsiktig treningsopplegg, og her kan det være lurt å rådføre seg med eksperter før man setter i gang, også med hensyn til fôring. Feil trening er ikke bare ugunstig, men kan være direkte skadelig! Også turritthester trenger en viss grunnkondisjon. Det nytter ikke å la hesten stå hele uka, for så å ta den med på turritt på søndag! Den type ”trening” er helt forkastelig, og kan til og med gi akutte skader eller feilbelastningsskader på lang sikt. For å holde hesten i noenlunde turrittform bør den mosjoneres minst fem - seks dager i uka. Det er den daglige, jevne treningen som gir hesten et godt formgrunnlag, ikke skippertreningene! All slags endring i hestens vanlige treningsrutiner skal skje gradvis. Det er skadelig for hesten å plutselig sette den i hard trening uten at den er vant til det, og det bygger ikke opp hestens kondisjon på noen måte, men tvert i mot, bryter den ned. Hvis man bare har som mål å starte turritt, holder det å holde hestens i form ved turridning, men det kan være lurt å tenke på at man forsøker å holde et jevnt og moderat tempo på hele turen. Isteden for å skritte i lange perioder for så å ”stormgaloppere”, er det mye bedre disponering av hesten å trave (eller galoppere) i et rolig tempo over lange strekk med skrittepauser imellom.

Hvem kan starte turritt?
Det er rideklubbene som arrangerer turritt og distanseritt, men ikke alle klubbene i Norge er like aktive i distansesporten. For å starte i et turritt må du være medlem av en klubb tilsluttet Norges Rytterforbund, og det kreves at hesten du starter med har gyldig vaksinasjonsattest. Startavgiftene i turritt er som regel ikke så høye, så det er ikke så voldsomt kostbart å delta!