Berberen

Berberen er en av de hestene som har betydd mest for utviklingen av de hesterasene vi har i dag. Man tror den stammer fra en flokk villhester som overlevde istiden.

Forfatter: Marie Helmersson

BERBEREN

Berberen er en av de hestene som har betydd mest for utviklingen av de hesterasene vi har i dag. Den stammer fra Marokko i Nord- Afrika, og man tror den stammer fra en flokk villhester som overlevde istiden. Helt sikker er ingen, men hvis det er riktig er berberen faktisk like gammel som eller eldre enn araberen. Berberen har nok på et tidspunkt også hatt en del araberblod i seg, men det er ikke noe ved hestens framtoning som viser det i dag, så denne hesten har nok svært sterke og dominerende gener.

Navnet sitt har berberen eller berberhesten fått etter det folket som først og fremst brukte den, nemlig de nordafrikanske berberne, som spilte en vesentlig rolle i de muslimske erobringene. Den var altså en mye brukt krigshest.

Allerede på 1400-tallet ble berberhesten bruke i hesteveddeløp. Det var det berømte berber-hesteveddeløpet som fant sted i Roma på Via del Corso (som betyr ”veddeløpsveien”) og ble avsluttet på det nåværende Piazza Venezia.

Paven selv bygde seg et palass på denne kjente plassen, og kunne se på konkurransen fra vinduene sine. Spesielt for disse løpene var at de foregikk uten rytter.

Berberen blir ikke sett på som noen spesiell imponerende hest, sånn som araberen. Visse trekk likner de primitive rasene. Men den er utrolig sterk og utholdende, og i tillegg svært rase over korte avstander. Den har hatt stor innflytelse på europeiske hesteraser, og det finnes de som hevder at Godolphin – araberen (1724), hesten som senere spilte en sentral rolle i utviklingen av engelsk fullblods, slett ikke var araber, men berber!

I dag er det ikke lenger så mange renrasede berbere igjen. Den har altså blitt mye krysset med andre hester. Men hos nomadefolkene i Nord-Afrika er det ennå en del av dem, og dette folket har en stor og nedarvet respekt for hestens uvanlige hurtighet og utholdenhet!

Hesten er mellom 145- og 155 cm i stang, og de vanligste fargene er brun, svartbrun, rød og gråskimmel. Den er kjent for å være rolig og modig.