Westernridning

I dag utøves westernridningen over hele verden - ikke for å samle inn kveg, men som ridekunst. Det arrangeres oppvisninger, konkurranser og langdistanseritt. Westernhesten må være utholdende, intelligent og lydig, og den bør være forholdsvis liten for å kunne utføre de vanskelige vendingene.

Forfatter: Marie Helmersson

Westernridning
Westernridning er en form for ridning som ble utviklet i Amerika for over 500 år siden. Det var spanierne som innførte ridekunsten, og amerikanerne lærte seg den og utviklet den videre, slik at den passet til deres behov, som var å samle inn kveg på store, åpne sletter.

I dag utøves westernridningen over hele verden - ikke for å samle inn kveg, men som ridekunst. Det arrangeres oppvisninger, konkurranser og langdistanseritt. Westernhesten må være utholdende, intelligent og lydig, og den bør være forholdsvis liten for å kunne utføre de vanskelige vendingene.

Den amerikanske quarterhesten er en av de mest populære rasene til denne form for ridning. Sitsen er ganske lik den vanlige, klassiske sitsen, men stigbøylene er lengre. Beina er nesten rette, og når rytteren står i stigbøylene, skal det være cirka fem centimeter mellom setet og salen. Rytteren arbeider med veldig lange tøyler, så han må sitte stødig i salen uten å støtte seg på tøylene. Hodelaget er svært enkelt, og det er utformet slit at det er lett å reparere. Det brukes også basalhodelag , som er et bittløst hodelag. Tøylene kan være opptil to meter lange, og er enten delte eller sammenføyde. De sammenføyde tøylene har et lærstykke i endene. Dette kalles romal, og kan brukes som pisk.

Når du begynner å ri westernstil holder du begge tøylene i begge hendene, mens erfarne ryttere gjerne bare bruker en hånd. I Australia kalles cowboyen for "jackeroo," mens han i Mexico heter "veguero" (som betyr "en som jobber med kveg" på spansk).

Denne rideformen har utviklet seg i to hovedretninger: westernridning og rodeo. I Europa har man først og fremst vært interessert i å utvikle ridningen, men det forekommer også noen rodeogrener her. Det er stort sett bare på rodeo man ser noe særlig fart. Den opprinnelige westernhesten var altså først og fremst en arbeidshest, og den måtte trenes opp for å kunne svare og reagere på det minste tegn fra rytteren. Den måtte kunne styres og stoppes enkelt ved forholdsvis lite tøylekontakt eller bare ved en svak forskyving av rytterens posisjon på hesten.(Fordi rytteren ofte trengte begge hender til å utføre andre oppgaver f.eks. å kaste lasso).

Western Pleasure
- er den grenen hvor man skal vise hesten i skritt, trav og galopp. Man rir på firkantsporet begge veier, og alle deltakerne rir samtidig. Hesten bedømmesetter utseende, gangarter og ridbarhet.

Western Horsemanship
Her bedømmes rytteren for rideferdighet, sits og hjelpere. Man rir et program alene, deretter rir alle deltakerne samtidig for bedømming. Som man ser er det hesten som bedømmes i pleasure, og rytteren i horsemanship.

Western Riding
Her rir man et individuelt program som inneholder alle tre gangarter, holdt, rygging og galoppskifter og forsering av grind og stokk. De beste blir kalt tilbake for tilleggøvelser. Hesten bedømmes på frie, lette bevegelser og evne til å gi en rolig, behagelig ridetur gjennom og over hinder.

Reining
Dette er westernridningens dressur. Denne grenen krever en meget lydig, smidig, balansert, og rask hest. I Reining skal man vise:

- Volter i ulike gangarter
- Galoppombyter
- Holdter, såkalte sliding stops
- Rygginger
- Vendinger
- Forskjellige typer bakdelsvendinger (rollback, pivot, spin)

Trail
Her skal man passere et antall hindre som kan ligne ting man ville gjøre på tur. Selv om de ikke ligner på noe man ser i naturen, finnes det en kobling til denne.
Følgende kan inngå:

-Åpne/stenge grind fra hesteryggen
-Passere et antall bommer
-Passere en bro
-Rygge i en L-figur
-Ta av og på en regnfrakk

Dessuten skal man vise hesten i skritt, trav og galopp.

Showmanhip
I denne klassen er det rytteren som skal bedømmes, og her skal man vise bakkearbeid i grime og leietau. Ekvipasjen følger et oppsatt mønster som inneholder, skritt, "jog," holdt, rygging og bakdelsvending. I tillegg ser dommeren på hvor velstelt hesten er, og hvordan rytteren viser frem hesten.

Barrel Racing
En fartsgren med tidtaking. Tre tønner settes opp i en trekant, og ekvipasjen runder disse i et bestemt mønster på kortest mulig tid.

Pole Bending
Her går det også på tid. Seks påler stilles opp på en rekke, og disse skal passeres i et bestemt slalåmmønster.

Dummy Roping
Lassokasting fra hest i Norge forekommer i en lettere form for "calf roping", kalt for "dummy roping." I stedet for en levende kalv bruker man en trekalv som dras bak en bil, og ekvipasjens oppgave er å fange trekalven på kortest mulig tid.

Westernridning, en masse styr og stell eller til nytte?
Det finnes en masse forskjellig westernutstyr, tilpasset den eller de grener man rir i. Men felles for alle grenene er at man kan starte med det utstyret man har fra før av. Spesialutstyr kan du kjøpe når du vet om dette er noe for deg. Som du ser er det mange forskjellige grener innenfor westernrisningen, og i tillegg kan man ri westernrindning selv om man bare rir på tur. Så enten man liker fart og spenning, rolig ridning med litt utfordringer, dressur eller litt av alt, bør man få dekket sine behov med denne form for ridning. Hvis du spør litt rundt, finner du helt sikkert noen som driver med westernridning i nærheten av der du bor.