Å TRENE HESTEN DIN - Steg for Steg

Forfatter: Nina Andersson Nettsted: Horsesense

Å TRENE HESTEN DIN - Steg for Steg

Hvordan det hele fungerer

Steg for Steg grunnleggende skolering. I denne 10 dels artikkelen skal jeg ta for meg de forskjellige aspekter av å trene en hest. Ved å ta i bruk denne informasjonen og etablere disse grunnleggende prinsippene med din egen hest, vil du få det mye mer ut av hesten din.

Det er aldri en lett oppgave å trene en hest, men det trenger ikke alltid å være så vanskelig som vi skal ha det til. Det du trenger mye av er tålmodighet og vilje til å gjennomføre de enkleste av øvelser til du får det riktig. Disse stegene er laget like mye for hesten som for rytteren. En hest trenger å bli oppbygget gradevis for å ha nok forståelse av det som blir spurt av han og ha tid til å bygge opp fysisk styrke til å kunne utføre dem uten fare for skade.

Problemer vil garantert dukke opp underveis - men å vite hva du prøver å oppnå i de første timene vil gjøre disse minimale. Feil og skjevheter som ikke blir rettet på kan føre til kroniske og dårlige vaner, som ofte kommer som følge av å ta seg dårlig tid.

Du burde huske at det å lære skjer ved hjelp av repetisjoner og gjentakelser. Selv etter du tror at du har kommet deg over et steg, så kan problemer oppstå og du må gå tilbake kanskje flere steg for å etablere det grunnleggende om igjen. Ettersom du gjør større fremgang vil hestens reaksjoner komme ved instinkt og du vil ha færre grunnleggende problemer og kan oppnå mye mer med hesten din enn det du trodde var mulig.

Den riktige og grunnleggende etableringen er viktig. Vær nøye med å følge de numererte stegene i riktig rekkefølge for å sikre deg et godt sluttresultat.

Steg 1. FART

Det er veldig viktig å etablere riktig fart for hesten din.

Når en hest jobber i riktig fart, med nok energi til å passe den farten, har den en større skjangse til å bruke kroppen mer rikitg. Den klarer da å bringe vekten bakover og putte bakbeina mer under seg og benytte seg av alle delene av bakbeina, ikke bare hasene.

Hvis en hest blir presset eller tillatt til å gå for fort vil han automatisk bli fortung. Ryggen vil bli flat og hul og bakbeina vil ikke kunne bringes under kroppen. Hesten vil være ute av balanse.

Fart blir ofte forvirret med framdrift - og når du blir mer var på hvor mye fart har å si for balanse i hesten din, vil forskjellen mellom disse to bli lettere å forstå.

Riktig: Hesten er avslappet og fri i trav i riktig fart.

Feil: Hesten har for høy fart som gjør at den er anspent og stiv og ute av balanse.

SKOLERING

Hvorfor det er så viktig med riktig fart er for å gi hesten din balanse. Hver eneste hest er forskjellig. Inntil du har funnet den mest komfortable farten for din hest, vil du ikke være istand til å finne en god rytme.

SKRITT er en firetakts gange. Begynn med å skritte rundt sporet. Hvis hesten din tar korte, hurtige steg så er han antakelivis anspent. Eksprementer med å sakke ned litt ved å bruke utvendig tøyle for å kontrollere gangen. Det kan hende at han føles litt lat til å starte med, men når han slapper av vil skrittlengden bli lengre og han burde føles som om han strekker seg mer. Hvis du fortsatt synes at han er lat, spør om litt mer energi, men ikke bruk for mye skjenkel eller press han for mye.

TRAV er en totakts gange.

Spør deg selv:

- Er denne traven for rask til å være komfortabel?

- Er denne traven for langsom til å være komfortabel?

- Er hesten min for anspent?

- Har hesten min for lite energi?

- Er han i balanse?

Eksprimenter med fart, men vær sikker på at hesten er energisk.

Spør deg selv:

- Er dette for langsomt?

- Er dette passe?

- Er dette for fort?

Når traven føles bra vil hesten springe fra den ene diagonalen til den andre. Ryggen hans vil krummes under setet ditt og bakbeina vil føles aktive og jobber under hesten.

Når du føler at du har oppnådd en god fart og hesten din er i balanse - prøv å holde den farten jevn mens du rir rundt arenaen. Du kan også ri store sirkler mens du holder samme fart. En god måte å føle farten og rytmen på er å telle høyt for deg selv - enten "høyre- venstre" eller "en -to".

GALLOPP er en tretakts gange. Hvis den er for sakte og uten nok energi kan den føles veldig tung og kan til og med bli en firetakts gange når man mister impulsen.

Hvis galloppen er for rask vil den føles stresset og ubalansert og hesten kan ofte føles anspent. Hvis farten er riktig vil hesten ha god framdrift men galloppen vil føles avslappet og enkel.

Steg 2. RYTME

Steg 3. RETTHET

Retthet er når hestens bakbein faller i samme linje som sporene lagd av forbeina. En hest kan ikke gå forover på en korrekt måte før han er helt rett i kroppen, fra hode til hale.

Hester er normalt mer komfortable å jobbe på en side enn den andre - akkurat som vi er høyrehendte eller venstrehendte. Hesten din kan ofte være vokst skevt - slik at musklene på en side av kroppen er kortere enn på den andre - og han vil finne det lettere å bøye mot den siden hvor musklene er kortere. Når han blir spurt om å bøye andre veien så blir disse musklene nødt til å tøyes, noe som han kan være uvillige til å gjøre.

Musklene på begge sider av kroppen hans vil utivkle seg mer likt hvis han blir oppmuntret til å gå rett, og dette vil igjen gjøre det lettere og mer naturlig for han å bøye seg begge veier.

Det å ri rett har også stor mening når man rir sirkler og vendinger ikke bare på rette strekninger. Hestens bakbein skal fortsatt falle i sporene lagd av forbeina. Han vil da være i stand til ha kroppen bøyd i samme kurve som vendingen han går på.

Riktig: Korrekt og rett
Feil: Feil og skjevt

Nå når du har en forståelse for hva rytme er trenger du å føle hva det vil si å ri en hest som går rett.

Det første du lærer er at en rett hest krever en rett rytter. Tøylene dine skal være av lik lengde og hendene pararelle til hverandre. Beina dine skal være i kontakt med hestens sider og vekten din skal være likt fordelt på begge setebeina. Hvis du sitter 10cm til høyre eller til venstre vil dette mene at hesten din bærer ca.30kg mer på denne siden og føre til at hesten begynner å gå skjevt. Neste steg er å se hvor du rir! Når du kjører en bil ser du ikke nedover... - det er det samme når man rir.

Nå da du har forberedt deg selv, begynner du med å ri i en paralell linje til et gjerde eller en hekk etc. Hvis hesten viker fra linjen er han ikke rett. Hvis han siger mot venstre, korriger han ved å putte på venstre skjenkel. Hvis han viker mot høyre, korriger ham ved hjelp av høyre skjenkel.

Etterhvert vil du lære deg å kjenne igjen når hesten din er rett og når han ikke er det - og du vil fort lære deg å rette på han når han går skjevt. Prøv å huske at hesten trenger å være rett fra hode til hale, ikke bare foran.

Når du klarer å ri i rette linjer i paralell til siden av ridebanen, en hekk eller et gjerde kan du teste deg selv på rette linjer over senterlinja eller diagonalt over banen. Neste steg er å ri store sirkler og vendinger, men å hele tiden være oppmerksom på at bakbeina faller i samme sporet som forbeina.

Når hesten din er rett vil han finne det mye lettere å gå forover og kvaliteten av stegene hans vil øke.

Disse øvelsene kan bli praktisert i skritt og trav, men vent med galoppen til hesten din finner det lett og uten særlig korrigering fra din side. Du burde alltid være oppmerksom på om hesten din går rett - selv ute på tur.

Hesten din burde nå jobbe i riktig fart, i god rytme og rett.

Steg 4. BALANSE

Hesten burde være istand til å finne sin egen balanse uten for mye hjelp fra rytteren. Kontakten på tøylene burde være jevn og gjennomførende, med rytterens arm elastisk nok til at hesten hode og nakke kan bevege seg uten motstand. Hesten trenger å være istand til å kunne bevege både hode og nakke for å både kunne finne og holde hans egen balanse. Hvis rytteren stopper hesten fra å gjøre dette, vil den aldri være istand til å finne sin naturlige balanse, og vil ikke være istand til å bruke musklene langs ryggen og bruke bakbeina skikkelig under seg.

Hesten burde aldri ris for fort i en gangart, da dette fører til at han mister den naturlige balansen.

Riktig: rytter og hest er i balanse
Feil: rytter og hest er ute av balanse og stive

Hesten din kan ikke utføre bra det du ber av den hvis han ikke er i balanse. Hvis du har allerede etablert riktig fart og rytme for hesten din - og hvis han er rett, burde balanse komme ganske naturlig for ham.

Forestill deg hesten din ute på enga uten en rytter på ryggen i SKRITT, TRAV OG GALOPP. Balanse er instinkt hos hester, men når han får en rytter på ryggen så må han lære seg ny balanse. Du kan hjelpe han ved å sitte stille. Hesten din vil finne det lettere å balansere i skritt da dette er en sakte og mer stabil gangart.

Hvis du prøver å få hesten din til å gå fortere i de forskjellige gangartene kan flere problem oppstå.

a) For å komme seg rundt hjørner kan det hende at han må bøye seg andre vei for å holde balansen

b) Rytmen kan øke og føre til korte og stressete skritt

c) Skrittgangen kan bli for lang slik at vekten blir kastet forover på forparten og hesten blir fortung og lener seg på tøylene.

d) Ryggen hans kan bli flat og stiv; bakbeina vil ikke lenger kunne bli brukt riktig og under hesten må karre seg frem ved egen hjelp for å finne balansen.

e) Hesten kan komme over bittet, hvorav han vil hule ryggen, og igjen få bakbeina til å falle bak.

Husk at hesten må balansere rytteren så vel som seg selv.

a) Hvis du lener deg forover så vil størsteparten av vekten falle på forparten til hesten.

b) Hvis du lener deg tilbake vil du putte mer press på ryggen bak og på den måten begrense bruken av ryggmusklene og bakbeina.

Som en øvelse når du skolerer kan du ri hesten i trav på en 20 m sirkel. Hvis hesten din er balansert, så vil han kunne følge sitt eget spor. Hvis hesten din ikke er i balanse, så vil rytmen være usammenhengende og forandre seg stadig, og hesten vil trekke innover eller utover. Prøv å ri i et åttetall i trav. Hvis rytmen og farten holder seg igjennom øvelsen, så kan du forsikre deg om at hans balanse er brukbar. Hvis rytmen og farten forandrer seg når du skifter hånd, så forteller dette deg at du burde gå tilbake til de foregående stegene og etablere dem igjen. Hvis hesten din jobber i riktig fart, i god rytme og har energi nok til å matche farten, burde du ikke ha noe problem.

Steg 5. BØYNING

En hest skal bøye seg i den retningen han går i en slik vinkel at hele kroppen kan følge sporet. Riktig bøyning er viktig for at hesten skal kunne holde seg rett - slik at bakbeina faller i samme spor som forbeina - og holde balansen igjennom sirkler og kurver.

Nakken til hesten kan bøyes i en videre vinkel enn ryggen. Hvis hesten har mer bøyning i nakken i forhold til bøyningen i kroppen så vil rytteren miste kontrollen på utvendig skulder, hesten blir skjev og kan vike fra sporet. Hvis nakken ikke har nok bøyning, så vil rytteren miste kontrollen over innvendig skulder noe som vil føre til at hesten krysser for å fullføre sirkelen. Dette ser ikke bra ut og vil medføre at hesten vil bli stiv og ubalansert.

Feil: Hesten faller ut gjennom utvendig skulder
Feil: Hesten faller inn gjennom innvendig skulder
Riktig: Riktig bøying

Riktig bøying er viktig. Hvis man ikke har riktig bøyning på en sirkel eller kurve, vil det se rart ut og gi minus poeng i en dressur test etc., men hesten kan også miste balansen og utvikler “feil” muskler hvis det ikke rettes opp.

Når man prøver å finne riktig grad av bøyning, så begynn med store og vide hjørner og kurver. Sjekk at hele kroppen ligger på linjen som former kurven du prøver å følge. Se fremover mellom ørene til hesten og sjekk at blikket ditt faller der linjen til kurven ville vært. Som med rette linjer er det viktig at rytteren sitter rett, så det er viktig at rytteren også følger bøyde linjer med hesten. Den innsides skulderen burde være en smule lenger bak enn den utsides skulderen. Hvis kroppen til rytteren peker ut av kurven vil dette oppmuntre hesten til å bøye ut av kurven og føre til at den innvendige skulderen til hesten vil falle innenfor linjen til kurven.

De fleste hester har en favorittside akkurat som høyre- eller venstrehendte mennesker. Ikke bli fristet til å ri hesten mer på dens mer stive side og tvinge hesten til å bøye, for å prøve å eliminere denne forskellen til hestens sider. Dette vil bare føre til at hesten vil stritte imot, som igjen vil føre til en enda stivere hest. Den korrekte fremgangsmåten for å rette på dette problemet er å gå tilbake til steg 3: Retthet for å bygge opp hestens muskler jevnt på begge sider. Dette vil øke hestens evne til å bøye riktig på begge sider.

Når du føler at du kan ri gjennom kurven med en korrekt bøyning på begge sider er du klar til å begynne på store sirkler. Du vil lære å føle når bøyningen er for skarp eller for slakk og rette på dette ved bruk av det skjenkel som trengs for å holde bøyningen under kontroll. Hvis hesten din begynner å falle ut må du bruke utvendige skjenkel for å drive hesten tilbake til linjen som sirkelen utgjør. Hvis hesten faller inn trengs mer innvendig skjenkel til for å fungere som stopper for dette. Forestill deg at det innvendige beinet er en påle som hesten må bøye seg rundt. Begge disse korreksjonene vil som regel rette opp hesten og oppmuntre den til å holde lik kontakt på begge tøylene, samtidig som det har en tendens til å rette rytterens kropp etter linjen som sirkelen utgjør.

Når hesten er balansert og rett vil musklene utvikle seg mer eller mindre likt på begge sider av kroppen. Det vil derfor bli lettere for ham å gi riktig bøyning på hver tøyle, og han vil føles mykere.

Steg 6. Mykhet

En hest og en rytter kan utføre øvelser mykt når de begge er fri fra allslags spenthet som fører til stivhet.

Mykhet i en hest blir ofte vurdert ut ifra de rytmiske bevegelsene fra musklene under huden og den elastiske flex bevegelsen i alle leddene, særlig musklene bak salen og i bakbeina. Han burde føles som om han beveger seg på luft uten å måtte anstrenge seg.

Ganske mye kan vi lære bare av å se hesten bevege seg fritt når den er ute. Dette er en god måte å sjekke en hests naturlige mykhet på og lære seg å kjenne igjen forskjellene på en godt trent hest og en nylig innlært en.

Riktig: hesten er rund og myk i ryggen, og komfortabel

Feil hesten er stiv og huler ryggen, både hest og rytter er ute av balanse

Når du vurderer mykhet i en hests bevegelser så tenker man ofte på de positive løs, fri og springende i motsetning til spent og stiv.

Hvis du har lære å longere en hest så er dette den ideale metoden for å sjekke en hests grunnleggende mykhet. Her er han uhemmet og fri fra vekten av en rytter eller andre restriksjoner. Se nøye på ham mens han traver i sirkler rundt deg på begge sider. Så lenge de forrige stegene har blitt etablert, så burde han ganske raskt finne en komfortabel fart og rytme og se løs, fri og springende ut. Mens han skifter fra et diagonalt par i trav til det andre (bakbein - forbein) så burde han se avslappet ut og du burde være i stand til å se musklene hans under huden der de flexer for å skyve bakbeina godt under kroppen.

Når du nå skal ri hesten, prøv å gjenoppleve de bevegelsene du så på longeringslinja og prøv å kopiere de bevegelsene. Det er viktig at du også er myk og avslappet; selv den minste stivhet i deg vil automatisk overføres til hesten din. Hvis du sitter for tungt, hvis kroppen din er stiv eller du hele tiden skifter vekten din i salen, kan hesten din kaste hodet opp og svaie ryggen. Ryggen hans vil dermed føles stiv og ubehagelig å sitte på, noe som fører til en ukomfortable opplevelse for både deg og hesten din.

En god øvelse, som både gir variasjon i skolearbeid og forbedrer mykheten i hesten din, er å ri han over noen kavaletter i trav mens du rir lett. Begynn med å etablere en god rytme i trav over enkle kavaletter, og husk å rette opp hesten slik at du treffer midten av hver kavalett. Rytmen på traven burde holde seg helt jevn og farten burde være den du har etablert i Steg 1. Når hesten din, uten problemer eller forandring i rytme, klarer en kavalett alene, plasser tre kavaletter på bakken. (hver av disse ca. 1.4m fra hverandre i avstand). Prøv hele tiden å holde hesten rett. Aldri putt to kavaletter ned, da dette kan føre til at hesten din prøver å hoppe dem isteden for å trave rolig over dem.

Når en hest blir ridd rolig og mykt så vil ryggen hans automatisk reise seg og han vil føles rundere og mykere å sitte på. Han vil da også være fri til å bevege seg riktig igjennom hele kroppen på en fri og elastisk måte.

Steg 7. Fleksibilitet

En hest er sagt å være fleksibel når han kan reagere lett og uhindret på dine kommandoer og ri gjennom vendinger og øvelser like lett som en danser. Han burde kunne bevege seg lett og lekent uten noen forandring i rytme eller fart, i full balanse og rett.

Å grunnlegge denne villigheten og disse uhindrede bevegelsene i hesten din er viktig i de begynnende stadiene av ridning, for å kunne etablere grunnmuren for videre avansert arbeid senere.

En fleksibel hest som reagerer lett og enkelt på kommandoene fra rytteren uten å miste balansen eller å vike.

En fleksibel hest er en glede å ri på, mens en stiv og spent hest er ukomfortabel. På dette punktet i treningen din så burde du ha nok kontroll over hestens bevegelser, og han burde være responsiv slik at øvelser du ber om og som er vel planlagt og kan utføres riktig med letthet.

Praktiser å ri i på store volter, kurver og slangeøvelser slik at du hele tiden skifter retning uten at hesten din mister balansen eller skifter rytme og fart. Han burde begynne å føles mer atletisk å ri.

Når du skifter retning så burde hestens innvendige bakbein komme under kroppen i det du skifter. For at dette skal kunne skje må du være forsiktig slik at du ikke trekker tilbake på den innvendige tøylen da dette vil ødelegge flyten i vendingen. Indiker til hesten at du vil skifte retning med en svak stramming av innvendig tøyle, og forsikre deg om at din innvendig arm (særlig albuen) er avslappet og fri fra spenthet mens du holder en jevn kontakt.

Når du skal skifte retning på en volte - som i et åttetall - prøv å forsikre deg om at du rir hesten i alle fall et - helst to - takter i en rett vinkel før du skifter. Dette vil gi han tid til å balansere seg selv igjen - og gå i den retningen du vil uten å miste den. Skifte av retning burde være som en myk bevegelse uten napping fra side til side.

Selvsagt, hvis de foregående stegene ikke er godt nok etablert så vil hesten din fortsatt føles stive og spent. Å tvinge han igjennom øvelse etter øvelse på feil måte vil bare gjøre det motsatte av å gi han fleksibilitet. Mange ganger så involverer å trene eldre hester å måtte rette opp nettopp denne feilen.

Steg 8. Framdrift

Steg 9. Holdning

Steg 10. Overganger