Når hesten må slaktes

gammel, slakteri, sorg

Forfatter: Tone By

Når hesten må slaktes

Plutselig en dag opplever du det;
- At hesten du er glad i er blitt gammel og sliten og har det vondt. Du kan ikke ri den mer. Kanskje har den så store smerter at å la den lide ville være forferdelig. Det eneste rette er å la den ta sin siste reise til "de evige grønne gressganger". For de aller fleste betyr det av hesten slaktes. Det høres forferdelig ut, og fyller deg med sorg og smerte over å måtte skilles fra et trofast dyr du er så glad i.

Hva skjer egentlig når hesten slaktes?
De fleste distrikter har sine egne slakterier. Du ringer og bestiller time for slakt, og så kan du enten kjøre hesten dit selv, eller den blir hentet med slaktebilen. Nåtidens moderne slaktebiler er ikke blodige, illeluktende og bensindrevne likkister. De er rene og pene, og slakteriets folk er vanligvis både dyrekjære og dyktige og behandler dyra godt. På slakteriet rekker egentlig ikke hesten å forstå hva som skjer. Erfarne slaktere gir den et raskt skudd i hodet, og hesten dør momentant. Dette høres grusomt ut, men hesten rekker aldri å kjenne noen smerte, den blir bare "borte", som om man skrur av en lysbryter. Bestill time tidlig om morgenen, så rekker ikke hesten å kjenne lukten fra nyslaktete dyr.

Hva skjer med hesten når den blir slaktet?
Det beste kjøttet blir til menneskemat, som biff eller pølse. Resten av kjøttet blir ofte til dyrefôr. Det er nå engang slik at vi spiser dyr som mat. Slik har det alltid vært, og det er ikke noe merkelig med det. Hester var før i tiden regnet som godt kjøtt på lik linje med ku og gris, og er det i mange land enda. Slik er virkeligheten, og når hesten først er død, så merker den jo uansett ingenting til det!Hvordan kan noen være så fæle at de blir slaktere og "dreper" dyr, tenker du kanskje? Men, for at vi skal få pølser og koteletter og ribbe på julaften, MÅ noen faktisk gjøre denne jobben for oss. Slakterne er ofte dyrekjære og hensynsfulle og har kjæledyr på lik linje med oss. De er ikke "slemme", de tar hensyn til dyret og behandler det godt, og sørger for at det ikke lider unødig.

Kan du føle sorg over å miste et kjært dyr?
Selvfølgelig kan du det. Du blir glad i hesten din, enten det er en du eier selv, eller en du har et nært forhold til på rideskolen. Det er naturlig at du sørger og synes det er fælt. Gråt ut når du føler for det, ha noen å snakke med som du kan får trøst hos. Noen vil ikke ha dyr "for det er så fælt å miste dem." Dyr lever jo kortere tid enn oss mennesker. Men jeg tror vi går glipp av mange morsomme opplevelser og gode stunder dersom vi ikke innser at livet inneholder BÅDE gleder og sorger. Og, etter hvert som tida går, vil du igjen se framover og igjen møte en hest du blir glad i og som vil gi deg mange gode minner...