Dyrenett.no
Dyrebutikker Gnager Nettbutikker Gnager Smådyrklinikker Gnager Produkter Gnager Oppdrettere Gnager Pensjonat Gnager
Gnager-forside
 Annonser
 Artikler
 Bøker
 Fakta
 Forum
 Kalender
 Klubber
 Linker
 Navn
 Nyheter
 Veterinær
 Ukens Kjæledyr
 Shopping
 Konkurranse
 Søkemotor
 Nyhetsbrev
 DyreKort
 Historier
 Bransjeregister
 Dyrebutikker
 Plakater
 Hjemmesider
Hest Hund Katt Fugl Gnager Fisk Andre
Motta Dyrenett.no
sitt nyhetsbrev:

Gnager Artikler

Degus

Deguer er ekstremt sosiale dyr og bør aldri bo aleine. Det skal alltid bo to eller flere deguer i ett og samme bur. Denne artikkelen tar for seg hvilke kombinasjoner av kjønn du kan ha, og beskriver degusen sin kommunikasjon, temming, aktivisering og fôring.


Forfatter: Ida Hartvedt

Deguer er ekstremt sosiale dyr og bør aldri bo aleine. Det skal alltid bo to eller flere deguer i ett og samme bur.

* To eller flere hanner går bra sammen, men da må de ikke få ferten av hunner. Dersom de kan lukte, se og høre hunndeguer kan hannene begynne å krangle og skade hverandre stygt.
* To eller flere hunner går også bra sammen.
* Dersom du vil ha både hunner og hanner i samme bur skal det bare være en hann i buret. Ellers kan hannene begynne å slåss og skade hverandre stygt.

Dersom en degu blir tvunget til å bo aleine kan den bli depressiv og/eller aggressiv. Konklusjonen er da at deguer må ha selskap av artsfrender for å trives og leve lengst mulig.

Kommunikasjon
Disse dyrene har mange morsomme kommunikasjonsmidler. Kroppsspråk som for eksempel logring med halen. Jeg tror de logrer når de er oppspilt eller paringsvillig. Det siste gjelder kanskje mest hannene og da tripper de gjerne også, de vet på en måte ikke hvor de skal gjøre av seg. De kan også logre når de er i lykkerus etter å ha fått en godbit.

Deguer som bor sammen knytter sterke bånd. De sover så å si oppå hverandre, vasker og koser hverandre. De kan også erte hverandre ved å bite lett i halen og kanskje dra litt i den.

Et irriterende kommunikasjonsmiddel er markering med urin. Dette er det hannen som gjør. Det er ikke så mye urin som legges igjen, en tynn liten stripe, men det spres til gjengjeld utover hele området den får tilgang til. Jeg tror dette behovet for å markere revir kommer i perioder, men det kan jeg ikke si sikkert. Det er bare noe jeg mener å ha observert.

I det fri urinerer de i et felles sandbad. Urinen kan inneholde luktsignaler som forteller de andre deguene noe. Sandbadet med alles urin i gir deguene en felles lukt. Dersom man har problemer med å introdusere en ny degu for en gammel eller en flokk, kan det hjelpe å la den rulle seg i sandbadet som den/de andre bruker.

De kommuniserer med lyder i tillegg til lukt og kroppsspråk. De har et stort vokabular som er veldig interessant. De har blant annet kose/vaskelyder som kan minne om kurringen fra duer. De har et skrik som kan høres hvis de kvepper og disse kan gjentas i det uendelige. De kan også komme med denne lyden dersom det er noe de er misfornøyd med. Jeg tror det er for å advare flokken. Men man kan aldri vite. En annen lyd de lager er en som er veldig dyp. Den lager deguen når noen prøver å stjele maten fra den (det kan være et menneske eller en annen degu) eller når en annen degu gjør noe som den syns er uakseptabelt, for eksempel ypper frampå til paring og den ikke er paringsvillig. Det er en truende lyd.

Deguer har mange andre lyder, men noen er vanskelig å skille eller finne ut hva betyr og det er sikkert mange jeg ikke engang har hørt. De har en del lyder som minner om marsvinlyder.

Temming
De er som sagt veldig sosiale og er derfor lette å temme. Hvis du vurderer å skaffe deg deguer er det beste å kjøpe dem så unge som mulig. De bør ikke være yngre enn seks uker eller blitt skilt fra foreldrene før fylte seks uker. Dersom de blir tatt fra foreldrene før den tid er de mer mottagelig for sykdommer og har kanskje ikke fullført det obligatoriske kurset i deguspråk- og atferd. Dyr som er for unge ved salg kan som kjent få atferdsproblemer og det vil vi ikke ha noe av. Så sørg for at deguene du kjøper er minst seks uker.

Seks uker er en bra alder for deg som deres nye eier å begynne temming. Unge dyr er mer tilpassningsdyktige. Man kan selvsagt temme deguer i alle aldre, men det kan ta lengre tid alt etter hvordan den har blitt behandlet. Den første/de to første dagen(e) er det lurt å la deguene roe seg litt ned i sitt nye bur og bli kjent med omgivelsene. For å hindre at de blir stresset kan du legge et håndkle over buret hvis du ikke har et hus de kan krype inn i. Hvis de føler seg utsatt kan de bli nervøse, særlig når de er på et helt nytt sted. Vær obs på at deguene kan komme til å ødelegge håndkle ved å rive det i fillebiter og bruke dem til reiret sitt.

Siden deguer er så nysgjerrige og sosiale dyr er det noe du kan utnytte når du vil nærme deg dem. Det du minst av alt vil er å skremme dem. Deguene skal komme til deg. De vil mest sannsynlig veldig gjerne komme ut av buret relativt kort tid etter at de har flyttet inn. Det jeg gjorde var å legge hendene foran den åpne burdøren og sitte helt stille og vente. Tålmodighet er et must når man skal håndtere dyr. Etter hvert vil deguene sannsynligvis bli så nysgjerrige at selv om de syns du er skummel vil de våge seg ut på hånden din og deretter ned på gulvet.

Området du slipper deguene ut på må være forsvarlig sikret på forhånd. Ingen ledninger tilgjengelig, ingen planter tilgjengelig, ingen sprekker eller hull de kan stikke av gjennom. Dersom du har møbler eller lignende på rommet du skal la dem få sin daglige løpetur på, må du forberede deg på at de kan bli maltraktert av sterke gnagerkjever. Seinere skal jeg ta for meg hvordan man lærer en degu forskjell på lyder som for eksempel kan bety nei. Det er veldig enkelt, men jeg har bare lært dem to lyder foreløpig da det ikke er det jeg legger mest vekt på.

Tilbake til temming. Det kan ta tid før de våger seg ut i hendene dine. Hvor tillitsfulle de er kommer an på i hvor stor grad de har blitt håndtert da de var små og om de har bodd lenge i dyrebutikk. Det er bare til å sitte helt i ro, deguer kan kveppe av brå bevegelser. Når de har kommet seg ned på gulvet og snuser litt rundt kan du fortsette å sitte på gulvet. Da kan deguene klatre på deg og bli kjent med lukten din. Du kan gjerne ha en godbit på lur som en tomatbit eller litt salat. De lærer fort hvem som har makt (mat!).

En annen metode jeg brukte for å få dem til å bli vant til meg involverer i større grad mat. Dette kan gjøres både inni og utenfor buret alt etter hvor selvsikre dyrene har blitt. Du holder en matbit over den andre hånden og deguen må berøre hånden din for å få maten. Etter hvert som den blir tryggere og forstår konseptet kan du avansere. Deguen må for eksempel gå helt opp i hånden din.

Når deguene har funnet ut at det er gøy å gå på deg og hendene dine kan du begynne å løfte forsiktig på hånden med deguen oppi. Først bare litt opp og ned igjen, deretter lengre perioder. Følg med på når den vil ned og sett den ned før den prøver å komme seg ned selv. Du kan også gi den noe å spise mens den sitter i ro på hånden din.

Deguer er ikke spesielt kosete dyr. De er alltid på farten og elsker å utforske og ikke minst smake på forskjellige gjenstander. Mange deguer kan, dersom de er tamme og stoler på deg, like å bli klødd forsiktig bak øret, på kjeven og ned på brystet og under armen. Det er ikke alltid de vil sitte i ro lenge nok til at du får en mulighet til å kose med dem, men du vil fortsatt garantert ha glede i dem.

Hvis du vil at deguene skal syns det er gøy å komme til deg har jeg et lite tips. De daglige grønnsakene kan du gi mens de får løpeturen sin. Da gir du dem grønnsakene når de sitter på fanget ditt på gulvet. Du lokker dem opp på fanget ditt med maten hver gang de får komme ut. Da er forhåpentligvis det første de gjør når de får komme ut å hoppe opp på fanget ditt, funket med mine. Hvis du sitter helt rolig vil de begynne å stole på deg og vil, hvis du beveger deg langsomt, tolerere at du strekker hånden mot dem og klapper litt på dem.

Hver gang du gjør noe de ikke vil, vil det svekke deres tillit til deg. For eksempel når du prøver å fange dem når de skal inn igjen i buret. Da jages de, fanges, løftes til tross for protest og i tillegg puttes de inn igjen i buret, og det vil de jo ikke! Hvordan løse problemet? Hvordan får vi denne nødvendige handlingen til å framstå som noenlunde positiv? Jo, de første punktene; jaging, fanging og løfting ved tvang. Sett et objekt på gulvet, noe de kan gå inn i. Deguer er så nysgjerrige at de vil undersøke den nye tingen som er blitt tilgjengelig for dem. Det kan være en pappeske med hull i, sandbadet, en stor nok skål osv. Da løfter du bare den inn i buret. Punkt fire; vi vil ikke i buret, du er slem. Legg noe nytt i buret som fanger deres interesse når de plasseres der etter en løpetur. Det kan være nytt, friskt høy, en dorull, nye greiner eller dopapir de kan legge i huset sitt og bruke som reirmateriale. Da vil ikke oppmerksomheten deres bli rettet mot at du lukker burdøren. Dette forebygger til en viss grad gittergnaging.

Aktivisering
Jeg kan ikke garantere at dine deguer ikke vil gnage på gitteret, men jeg mener at hvis deguene får løpt fra seg hver dag og som oftest har noe å gjøre på, vil det bli betydelig mindre gittergnaging. Et hjul er en selvfølge i et degubur, de har så mye energi at noe annet ville vært urettferdig. Jeg har i alle fall ikke så mye tid at jeg dekker mosjoneringsbehovet til deguene mine ved å la dem løpe på gulvet, for jeg er ikke hjemme lenge nok hver dag. Deguer har også lettere for å legge på seg enn mange andre dyr og et hjul virker forebyggende med tanke på overvekt i de fleste tilfeller. Forutsett at de får riktig mat. Andre ting deguer bedriver tiden med er å spise, klatre, samle materiale til reiret, gnage, vaske hverandre, sove osv.

Jeg vil oppmuntre til tidsfordriv som involverer bevegelse. Derfor har jeg plassert maten og vannet øverst i buret og sovehuset og hjulene nederst i buret. Da må de klatre opp mange ganger om dagen. Gnaging er en del av deguers hverdag, da er det viktig å stimulere dette behovet. Pass på at buret inneholder en del tremateriale; greiner eller ubehandlede planker. De syns som oftest det er mer underholdende å gnage på greiner enn gitter. Observasjon: Jeg fjernet hjulene fra buret i en periode på et par uker fordi de skulle repareres. Da økte gittergnagingen fra tilnærmet lik null til lengre perioder flere ganger om dagen (spesielt irriterende om kvelden og natten), selv om de hadde greiner og planker å gnage på. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg vet at hjul er en nødvendighet.

For å kunne bruke litt av tiden sin på sovehuset, trenger deguene bomateriale. I tillegg til å spise høy, liker de å ha høy i huset sitt. Det holder med bare høy, men jeg vil at de skal bruke tid på dette og det tar ikke så lang tid å bære høy inn i et lite hus. Derfor gir jeg dem dopapir, gjerne noen biter hver, hver dag. Dette tar de med seg inn i huset og river det i småbiter. Slik blir det mykere å sove i. Jeg er veldig fornøyd med å bruke dopapir, jeg ville aldri tatt sjansen på å bruke hamstervatt. De blir like oppspilt om de får dopapir som om de hadde fått noe nammenam! De går helt amok. De pleier å ha noen drakamper om bitene og hvis ingen vinner, bærer de papiret inn i huset sammen.

Doruller kan brukes til samme formål, men mine gidder ikke bruke det i huset, de bare biter dem i stykker. Det er jo noe å gjøre på.


Fôring av degus
Som de fleste nå vet er ikke deguer spesielt flinke til å fordøye sukker. Det kan føre til at de utvikler katarakt (grå stær) og diabetes. Dette gjelder olje og fett også. Derfor er det viktig å tenke over hva vi gir deguene våre. For eksempel skal man være forsiktig med frukt (inkl tørket frukt som rosiner, svisker), frø, nøtter m.m., og selvfølgelig ikke gi noe produsert føde som for eksempel sjokolade og alt annet med tilsetningsstoffer. Det er heller ikke noe vits i å gi kokt eller steikt mat da mange vitaminer og nyttige stoffer forsvinner ved oppvarming. Steikt mat er heller ikke heldig i utgangspunktet.

Hvordan forebygge diabetes hos mine deguer?
Det viktigste er å gi et hovedfôr bestående av høy og pellets. Du kan gi marsvin-, chinchilla- og degupellets eller en kombinasjon av disse. Både chinchilla og marsvin kommer opprinnelig fra samme verdensdel (Sør-Amerika) som deguene og har derfor noen av de samme behovene.

Grunnen til at pellets er det beste fôret for deguer er at de får i seg det meste av det de trenger. Da kan de ikke spise mer eller mindre av noen ingredienser fordi alle bitene er like og de får da ikke overskudd av fett eller sukker. Dyr spiser alltid den maten med mest sukker og fett, det gjør mennesker også (vi blir i alle fall sterkt tiltrukket av den). Det er en overlevelsesmekanisme. Dessverre er ikke denne overlevelsesmekanismen nødvendig i fangenskap og virker på en måte mot sin mening. Dyret blir overvektig og dette reduserer levealderen. Spesielt hos deguer delvis på grunn av diabetes, men også hos andre arter. Ingen har godt av å være overvektige. Det er ikke sunt.

Diabetes kan ikke behandles, man kan forebygge og man kan prøve å forhindre død. For denne sykdommen er dødelig. Når man merker at deguen(e) har fått diabetes er det bare å kutte drastisk ned på sukkerholdig mat, ikke gi noe frukt, rosiner eller annen mat med sukker eller fett. Vær beinhard, gi pellets, høy og grønnsaker med høyt vanninnhold (grønnsaker med måte selvsagt).

Hvordan merker jeg at deguen min har diabetes (sukkersyken)?
Katarakt kommer ofte samtidig med diabetes. Her finnes det ingen kur Dersom deguen din har en hvit hinne på et eller to øyne kan det være lurt med et veterinærbesøk. Det samme gjelder dersom deguen drikker mer vann enn vanlig og dermed tisser mer enn vanlig og hvis den i tillegg er synlig overvektig.

Det er ikke alltid det er like lett å se når en degu er overvektig, spesielt hvis man ikke har normale dyr å sammenligne med (for eksempel når alle er litt tykke). Men det er derimot relativt lett å kjenne det. Man skal alltid kunne kjenne ribbeina tydelig, men man skal ikke kunne se dem. Deguen kroppsform skal være noenlunde rund når den sitter normalt og man skal ikke kunne skjelne verken ryggrad eller hofter (ved syn). Magen skal være litt rund. Så hvis den har et så tykt fettlag at du ikke eller så vidt kan kjenne ribbein er den for tykk. Trapp ned på godbiter og gi gjerne agurk og salat. Vær allikevel litt forsiktig med disse da de kan forårsake diaré ved for store mengder.

Tilbake til fôring. Deguene skal ha tilgang til høy og pellets. I tillegg bør de få litt grønt hver dag for å få et så variert og balansert kosthold som mulig. Her er noen forslag til hva du kan prøve deg fram med:

Tomat (en del sukker)
Brokkoli
Salat - her finnes mange typer, ikke bare de tradisjonelle, eksempler på det:
Romanosalat
Rossosalat
Lollosalat
Rucculasalat
Mørkegrønne og røde salater inneholder mer næring enn de lysegrønne/gule/hvite som nesten utelukkende inneholder vann.
Gulrot - inneholder mye sukker så andre grønnsaker er å foretrekke. Bladene er derimot veldig bra!
Agurk - mye vann, moderate mengder.
Blomkål
Paprika
Sukkerterter (en del sukker)
Alfalfa - for eksempel alfalfaspirer (veldig små mengder(!), en sjelden gang). Det finnes også andre produkter man kan gi. For eksempel alfalfahøy, eller briketter.
Løvetannblader
Gress

Av og til kan de få noe snop. Det kan for eksempel være en pærebit eller en liten bit av et gult eller rødt eple. Grønne epler inneholder mye syre og er ikke så bra for dyrs mager. Du kan også gi en rosin innimellom eller et solsikkefrø. De kan også få litt knekkebrød, men det er liten vits i (groveste typen). Alle disse tingene må du være sparsom med siden de inneholder mye sukker eller fett.

Det er ikke så lurt å prøve seg fram med mat, det kan ende tragisk dersom det er noe som er giftig for dyret. Ting jeg ikke tør å gi deguene mine er blant annet: poteter, løk og til en viss grad kål. Bønner er jeg også skeptisk til, og jeg vet at spirer også kan være farlig i større mengder over tid. Det er nok best å holde seg til det vi vet de tåler, for å være på den sikre siden.

Jeg har funnet ut at mine deguer liker Urttix og Pardies malve. Disse er tørkede planter som selges i dyrebutikken. Urttix er tørket løvetann og ringblomst og er utviklet av Zoo Vet og Paradies malve inneholder blant annet tørket alfalfa og blir produsert hos Mucki. Sunt og godt snop til dine dyr. Det er ganske dyrt da, men kanskje det kan bli kjøpt i forbindelse med bursdag eller jul ;)

Vann skal være tilgjengelig til enhver tid. Vannet bør skiftes hver eller annenhver dag. Jeg har funnet ut at jeg syns det er tryggest å bruke skål. Dette fordi begge mine deguer fikk en infeksjon i magen som trolig skyltes bakterier i vann og drikkeflaske. Det er vanskelig å vaske drikkeflaskene, spesielt tuten. Den eneste måten du kan forsikre deg om at en drikkeflaske er helt fri for bakterier er å koke den. Det gidder ikke jeg å gjøre hver dag så jeg bruker skål. Da vet jeg at den er rein når jeg har vasket den.

Helt til slutt en liten anbefaling av boken til Sharon Vanderlip. Kan bestilles hos Bokkilden.

Klikk her for å se oversikten over artikler om gnager.

Nyhet! Lag din egen hjemmeside om din gnager. Prøv gratis her!

Klikk her for å komme tilbake til artikkelsiden.

Har du synspunkter på artiklene, eller kanskje du har en artikkel du selv vil publisere på Dyrenett.no? Send oss en e-post!

 

Ukens Kjæledyr
Ukens Kjæledyr
DALBY PILEN
Annonsering på Dyrenett.no
Søk på Dyrenett.no:
 
Annonser
Artikler
Bøker
Linker
Nyheter
Veterinær

Copyright © Dyrenett 2000-2018. Ansvarlig redaktør: Svein-Erik Wennberg.
Informasjon om Dyrenett.no. Informasjon om annonsering.
Alt som er skrevet og all grafikk som finnes på disse sidene er beskyttet etter lov om 
opphavsrett til åndsverk. Rettighetshaver er Dyrenett.no og de respektive forfatterne.

Fortell en venn om Dyrenett.no:  

Dyrenett.no - for alle som er glad i dyr! Kjæledyr, Hest, Hund, Katt, Fugl, Kanin, Gnager, Fisk

page hit counter