Kaniner - kastrering og steriliseringJeg skal ta for meg fordeler og ulemper ved kastrering og sterilisering. Hva må jeg passe på når kaninen min skal bli/er blitt sterilisert/kastrert?
Forfatter: Ida Hartvedt Mange sier at det er farlig å operere på dyr på grunn av narkosen. Og det er sant. Ethvert dyr (inkludert mennesket) kan sovne inn under narkose. Og i tillegg tåler kaniner (og hester) narkose spesielt dårlig. Allikevel er det forsvinnende få som dør. Man skal ta sine forhåndsregler før man legger et dyr i narkose. Dyret skal være relativt ungt (selvsagt ikke for ungt) og være friskt. Jo eldre dyret er jo større er sjansene for at noe skal gå galt. Nå skal det være sagt at jeg har hatt min åtte år gamle kanin under narkose flere ganger dette året. Hun er heller ikke frisk så man kan si jeg var bekymret for henne. Narkose (Gass!) er med årene blitt tilnærmet lik ufarlig for friske dyr. Et av problemene med narkose er at det kan være vanskelig å gi riktig mengde, men i de seinere år har veterinærene fått så gode rutiner at de ikke bør ha noen problemer med å beregne hva din kanin bør ha. Vi har også fått gassnarkose, en lettere narkose som gjør at dyret våkner fortere. Kaniner skal helst ha gass så det bør man undersøke om klinikken bruker på forhånd.
En annen grunn til å la være å kastrere/sterilisere kaninen sin er faren for infeksjon i ettertid. Dette gjelder spesielt hunnene hvor man går inn i buken på dem for å fjerne livmor og eggstokker. Det er bukhinnebetennelse som er den reelle faren ved sterilisering, ikke narkosen som mange tror. Men det er også veldig få som får bukhinnebetennelse og enda færre som dør av det. Det som er viktig er at man passer på at strøet man bruker er støvfritt og selvsagt må veterinæren ha mye erfaring på området slik at han legger alt til rette for at det skal gå bra. For eksempel må veterinæren sy såret igjen på en sånn måte at det ikke blir ekstra irritert eller at det inviterer til rusk og smusk, men det regner jeg med de aller fleste veterinærer lærer. Klinikken må også ha gode rutiner på reingjøring slik at det for eksempel ikke kommer støv i såret før det sys igjen. I etterkant må du sørge for at strøet du bruker ikke støver, det beste alternativet, ble jeg fortalt av min veterinær, er yesterdays news. Også biostrø og miljøstrø kan brukes, men støver kanskje litt mer. Avispapir kan også brukes, men man skal være obs på at avispapir ikke trekker til seg fuktighet særlig bra og det blir meget fort grisete. I mitt bur tok jeg halvparten avis og halvparten yesterdays news. Kaninen foretrakk avisene, men på grunn av trykksverten fikk hun grønne poter J En annen ting noen veterinærer gjør er å sette kaninen på antibiotikakur etter operasjonen. Det skal forebygge. Min kanin fikk antibiotika, tror det var baytril, hun fikk det i vannet så der var det ingen problemer. Kun løs avføring, men det gav seg etter en natt.
Dersom såret ser verkende ut (for eksempel gul eller grønnlig veske) skal man fortest mulig kontakte veterinær.
Andre ting som er veldig viktig å passe på etter kastrasjon/sterilisering er at kaninen har avføring innen 24 timer og at den spiser og drikker. Det er viktig å få fordøyelsessystemet deres i gang. Det er det alltid etter narkose, uansett operasjon. Når kaninen har kviknet til kan du gjerne friste med noe du vet han/hun liker. Jeg ga min kanin en syltynn gulerotskive som hun nærmest slukte rå. Når hun fikk smaken på mat virket det som om hun plutselig husket at hun ikke hadde spist på lenge og begynte å knaske høy.
Dersom kaninen ikke har hatt avføring på 24 timer eller den ikke har spist skal man kontakte veterinær. Man skal også kontakte veterinær dersom såret blør. Da snakker jeg ikke om en dråpe blod på plasteret (jeg fikk panikk når det var kommet en dråpe blod på plasteret og jeg ringte til klinikken som klarte å roe meg ned.).
Noen sier at kastrerte/steriliserte dyr blir feite, de legger på seg. Eller at de mister sin personlighet, de blir late. Jeg kan avkrefte dette ryktet. Så lenge du fôrer kaninen din riktig og har satt deg inn i hva et egnet kosthold til kanin går ut på, vil kaninen din være slank og fin, og absolutt ikke overvektig. Det som skjer når man kastrerer/steriliserer en kanin er at kaninen bruker mindre energi, energi som den ellers ville brukt til å opprettholde kjønnsdriftene. Derfor trenger noen kaniner mindre kalorier etter operasjonen. Men da kan man tilpasse matmengden til energibehovet som man ellers ville gjort med hvilken som helst annen kanin. Kastrering/sterilisering er ikke synonymt med overvekt. Kastrerte/steriliserte kaniner kan i mange tilfeller bli roligere og mer balanserte kaniner med stabilt gemytt, men det er ikke det samme som lat. Og personligheten vil den aldri miste. Kanskje noen tror at når en hannkanin parer seg på bein og armer er det en del av personligheten, men det er kjønnsdriftene som herjer i ham.
Det er stressende for en kanin å gjennomgå en operasjon. Det kan være smertefullt og det er viktig at veterinæren gir tilstrekkelig smertestillende. Det er jo ikke naturlig for en kanin å våkne opp ”i bakrus” uten å kunne bevege seg og det er sikkert stressende for den. Det mange ikke tenker over er at dyr blir veldig stresset hvis de ikke får forplante seg. Og alle kaninene våre kan ikke forplante seg, det er nok hjemløse og uønskede kaniner som det er. Stress er en utløsende faktor til kolikk, og hormonelt stress kan (!) resultere i kolikk, en dødelig sykdom. Ting som aggressivitet, jokking på diverse ting og mennesker, falsk drektighet er alle anormal oppførsel som følge av kjønnshormoner. Det kan ta opptil seks mnd før kjønnshormonene forsvinner helt og etter det vil kaninen ha mange harmoniske år foran seg. Jeg vil tro at etter fullført operasjon og rekonvalesens vil kaninen ha det bedre, virkningen av operasjonen veier opp (og mer enn det!) for selve operasjonen, men jeg har aldri fått et klart svar fra kaninen, da de ikke kan fortelle meg det.
Å kastrere/sterilisere kaniner er å forstyrre naturen, leke Gud, mener noen. Men hva gjør vi når vi har en kanin i bur? Eller når vi setter unger på kaninen vår? Når vi setter unger på en kanin velger vi hvilke egenskaper neste generasjon kaniner skal få. I Norge har dette endt med at mange kaniner har eller får problemer med tennene med alderen. Det er kanskje fordi vi har prioritert farge fremfor helse. Men også fordi det er så mye hjemmeavl. Så å tukle med naturen gjør vi hele tiden. Det er både unaturlig for kaninen å stå i bur, bo innendørs, spise pellets, bli kastrert, drikke vann av flaske, få tennene slipt osv. Jeg ser ingenting galt i å forstyrre naturen hvis det får positive konsekvenser som at min kanin blir lykkelig og beholder sin gode helse lenger. Dessuten forstyrrer jeg ikke naturen direkte, min kanin bor tross alt i mitt hus, ikke i det fri.
Hvorfor velger jeg å kastrere/sterilisere kaninene mine?
Kaniner har som jeg nevnte før, og som alle dyr har, kjønnsdrifter. De er veldig sterke og er en byrde for dyret hvis den ikke får forplante seg. Og noen ganger hvis den får det også. Jeg vil at mine kaniner skal ha det bra, jeg vil ikke at de skal gå rundt med et konstant, intenst ”ønske” eller trangt til å forplante seg. Jeg vil heller ikke at de skal lide av aggressivitet som ofte følger med brunsten eller skinndrektighet. For dette er avvikende atferd og på ingen måte bra. Jeg finner det skummelt. De bruker veldig mye energi på å ville bruke et forplantningssystem vi hindrer dem i å bruke, og det kan føre til helseproblemer. Jeg har allerede nevnt kolikk.
Så til andre helseproblemer. Det er en viss kreftfare involvert i kaninhold En stor andel alle hunnkaniner får svulster i livmoren ved 2-8 års alder dersom de ikke blir sterilisert. Enkelte studier antyder at så mange som 80 % utvikler svulster i livmoren når de er over fem år. Dette uavhengig av antall kull. Det er hovedsakelig alderen som har skyld i kreften. Det er best å la kaninen gjennomgå operasjonen tidlig, både for å unngå uønsket atferd som spraying og fordi at kaninen blir svakere med alderen. Man anbefaler å få kastrering/sterilisering gjort før kaniner er tre-fire år. For å få høyest mulig overlevelsesprosent. En kastrert/sterilisert kanin kan leve lenger enn en fertil kanin fordi kreftfaren er borte og fordi kaninens energi som vanligvis går til forplantning går til andre ting som vedlikehold av kroppen. En kastrert/sterilisert kanin er en frisk kanin.
Mange er av den oppfatning at man ikke opererer på friske dyr, og det kan jeg godt forstå. Det store men’et her er at kreft er veldig vanskelig å oppdage, kaniner jo byttedyr og gjør alt for å skjule svakheter. Symptomer på livmor- og eggstokkreft er apati, mangel på matlyst, blod i urinen, andre tegn på smerter. Men kreften vil ofte være for overveldende til å kunne fjernes. Når man merker at en kanin har kreft er det som oftest for seint. Derfor er det, syns jeg, nødvendig å forbygge. Kreften spres med blodet til andre organer og når den har gjort det er det lite man kan gjøre.
En annen viktig grunn er at da kan jeg holde kaninene sammen. Kaniner er kolonidyr og trenger derfor minst en kanin i nærheten som den kan kommunisere med. Det er to ting som hindrer to kaniner i å leve lykkelig i samme bur. Det første er at kaniner er ekstremt territoriale, og da pleier det å gå dårlig. Spesielt siden et bur i dyrebutikken ikke pleier å måle mer enn 80*60, noe som er for lite både for en og for to kaniner. Kaniner trenger å kunne trekke seg tilbake, de trenger sitt eget territorium. Det andre er kjønnsdriftene. En hann og en hunn kan ikke bo sammen, det vil nærmest ødelegge hunnen. Hun vil bli stresset av hannens nærvær og kan drepe/ spise opp ungene sine. Hunnen kommer også i brunst rett etter fødselen og hannen vil mest sannsynlig pare henne igjen. En ond sirkel. Han kan også være innpåsliten når hun ikke er i brunst og det kan ende i slåsskamp. To hanner kan, selv om de er brødre, fyke i tottene på hverandre når de når kjønnsmoden alder. De ser på hverandre som rivaler og kan kastrere hverandre. Da vil den skadde blø i hjel eller ”bare” bli hardt skadet. To hunner kan ville gjøre akkurat det samme, prøve å sterilisere hverandre. Det tryggeste er å kastrere/sterilisere begge kaniner og la dem få et stort område å dele, enten et bur på ca 200*100 eller gjerne et helt rom.
Og jeg tror kaniner trives bedre i par. I teorien kan både hann-hunn, hann-hann og hunn-hunn gå sammen hvis de er kastrert/sterilisert, men det kommer an på kaninene og det kommer an på hvordan du introduserer dem. Det viktigste er at du lar dem møtes på et sted de aldri har vært før, et nøytralt område. Hvis de etter flere møter, lengre og lengre, aksepterer hverandre kan du la dem møtes for eksempel i stuen. Les mer om introduksjon på www.rabbit.org. Hvis de først blir uvenner kan det være vanskelig å omgjøre det. Kaniner danner par i det fri som varer livet ut. Jeg tror det beste for alle kaniner er å gå i par, men som jeg har forklart over går ikke det med mindre de begge gjennomgår en operasjon.
Andre grunner kan være at kaninen blir mer trofast til toalettet sitt, den får ofte et jevnere gemytt, guttene slutter ofte å jokke på deg og å spraye urin, og jentene legger av seg den uønskede atferden som hører brunsten til.
Er det egoistisk å kastrere/sterilisere en kanin?
På en måte ja og på en måte nei, blir mitt svar. Det er egoistisk i den forstand at jeg lar min kanin gjennomgå en operasjon fordi jeg vil hun skal leve lenger, hun skal være lenger hos meg. Det er uegoistisk i den forstand at jeg bruker min tid og mine penger på at hun skal forholde seg sykdomsfri og få et godt og langt liv. Men så er det jo i bunn og grunn egoistisk å ha en kanin som kjæledyr. Hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?
Jeg ser det sånn at det ikke finnes noen grunn for å la være. Dødsprosenten er høyst fem prosent, hos mange klinikker lavere. Kreftprosenten hos usteriliserte hunner sies å være åtti i en alder av fem år. Hanner kan også få kreft, testikkelkreft. Men prosenten her anslås å være en god del lavere enn hos hunner, men allikevel ikke til å overse. Og stresset kaninene opplever på grunn av kjønnshormonene er grunn nok i seg selv.
Råd til deg som tenker på/har bestemt deg for å få kaninen din kastrert/sterilisert:
Før du bestiller time til din kanin kan det være lurt å ta en liten ringerunde til forskjellige klinikker i nærområdet. Du kan blant annet spørre om:
1. Har dere erfaring på sterilisering/kastrering av kanin?
2. Hvor mange kaniner steriliserer/kastrerer dere årlig?
3. Hvor mange prosent av kaninene som blir sterilisert/kastrert overlever? Her bør ikke prosenten gå under 95 %.
4. Bruker dere gass som narkose?
5. Har dere en veterinær med spesialkompetanse på kanin? Veldig få som svarer ja her. Dessverre.
Og andre ting du lurer på, for eksempel om veterinæren pleier å skive ut antibiotika til steriliserte hunner eller hvor lang tid operasjonen tar osv. Det du skal være klar over er at noen klinikker opererer på unge kaniner selv om det kan være farlig. Hanner skal være minst fire måneder og hunner skal være minst seks måneder. Dette fordi de må være fullt utviklet og utvokst før en operasjon. Operasjonen tar bort kjønnshormonene som også fungerer som veksthormoner. Dessuten er det en stor fordel at kaninen er så sterk som mulig før en operasjon. Det er lurt å ta med seg en god del kraftfôr til kaninen din slik at den ikke må bytte fôr kort tid før en operasjon, det vil bare være enda en overgang for den.
Når kaninen har fått operasjonen utført og er kommet til seg selv begynner den kanskje å vaske seg. Det er forskjellig fra veterinær til veterinær hvilke rutiner de har, men min kanin fikk et plaster på magen som skulle av etter to-tre dager. Da jeg tok dette av begynte hun å tygge på stingene sine, så det endte med at hun måtte gå med krage. Når en kanin går med krage får den ikke til å spise blindtarmsavføringen. Det er ikke så veldig farlig når det bare er snakk om ca en uke, men jeg valgte å gi henne når jeg fant i buret. Som oftest var dette om morgenen. Og kragen var helt tilgriset, men det var lett å vaske bort. Jeg tok av henne kragen en times tid hver dag mens hun satt på fanget mitt slik at hun kunne få vasket seg og det satt hun stor pris på og vasket i vei til den store gullmedalje!
Stingene ble tatt etter ti dager.
Både jeg og Trulte er veldig fornøyd nå i ettertid.
Min mening er at det lønner seg å kastrere/sterilisere kaninene.
Skrevet av Ida Hartvedt, med stor takk til Camilla Bergstrøm og Hilde Angard. |
