Hold av degus

oppførsel, slektninger, mat, drikke, kosthold, boforhold, bur, leker

Forfatter: Erik Sontum Nettsted: Degus i Norge

OPPFØRSEL

Ettersom degusene er veldig sosiale, og tradisjonelt er vant til å leve i flokk, anbefales det på det sterkeste at du kjøper to eller flere dyr. Kjøper du bare ett dyr er sjansene store for at det vil bli ulykkelig og dø tidlig. Ensomhet kan også føre til at dyret bli mer aggressivt. I motsetning til sine slektninger chinchillaen, er degusene våkne om dagen. De er mest aktive om morgenen og om kvelden, og kan løpe i hjul, klatre eller bygge rede i lange perioder av gangen. Noen ganger i løpet av en dag legger de seg ned for å hvile en stund, men det tar vanligvis ikke så lang tid før de igjen er i full sving. Når de hviler kan de ofte minne om katter, med en litt spent hvilestilling og øynene litt igjen uten å være lukkede. Degusene er veldig nysgjerrige og uredde av natur. F.eks. kan den plutselig begynne å klatre rundt på deg når du lar den løpe fritt. Eller den kan hoppe opp på stuebordet og begynne å spise litt på aviser eller til og med knappene på fjernkontrollen til tv´en. Og plasserer du noe nytt inn i buret kommer de løpende til med en gang for å undersøke denne nye gjenstanden.

De er utrolig vennlige dyr, og viser veldig sjelden tegn til aggressivitet. De lar seg bli klappet, men holder seg ikke i ro så veldig lenge av gangen. Fordi de er så nysgjerrige er de også veldig enkle å fange igjen når de løper fritt. Du bare legger hendene dine ned på gulvet og lager noen smatte-lyder, så kommer den ofte løpende til. Alternativt kan du plassere en boks på gulvet som den hopper oppi, eller plassere sandbadet på gulvet og plassere det inn i buret før degusen hopper ut igjen. Som med andre gnagere bør du ikke holde dem for hardt, og heller ikke gripe etter dem ovenfra. Instinktet deres er at ting som kommer ovenfra er fiender (som f.eks. fugler) og derfor er farlig. Etter hvert som du blir mer kjent med en degus lar den seg ofte klappes lenger. De fleste liker også å bli klødd litt bak øret og på magen.

Når de løper fritt må du passe godt på at de ikke har tilgang til rom hvor de kan gjemme seg bort, eller komme i kontakt med ting som kan være skadelig for dem. Man bør være ekstra påpasselig med ledninger, da degusene raskt kan bite disse i stykker, og kan dø som følge av elektrisk støt. Den ene av degusene våre har allerede mistet halen sin som følge av å ha blitt tråkket på, og overlevd et elektrisk støt, så det er klokt å være føre var og ikke ta noen unødvendige sjanser. F.eks. kan man tre ledninger inn i såkalte plika-rør (finnes i hard plast eller metall), så dyrene ikke kan bite gjennom det. Selv om degusene ikke er aggressive kan det noen ganger være vanskelig å føre dem sammen med andre dyr, enten nye deguser eller marsvin, kaniner, chinchillaer o.l. De vil alltid ha en liten krangel eller to om hvem som skal være "sjefen" i stua, og de andre dyrene kan bli skremt av degusenes uredde væremåte selv om den ikke prøver å være aggressiv, men bare vil leke. Og møter degusene større dyr, som f.eks. katter, kan de selv risikere å bli skadet. Som når de møter andre dyrearter bør du gradvis prøve å venne nye deguser til hverandre. Først ved å holde dem i egne bur, og deretter ved å la de være sammen litt lenger for hver dag. Hold øye med dyrene, og skill dem hvis de krangler for mye.

MAT OG DRIKKE

Hovedforet til degusene bør være en blanding av chinchilla- og marsvin-pellets, høy og enkelte kalorifattige typer frø. En gang iblant kan man gi dem litt snacks, som f.eks. litt tørket mais, tørkede roseknopper (chinchilla-snacks) og "gulrotstenger" (tørrfôr til dvergkaniner). Da degusene ikke har et stoffskifte som takler sukker, olje og nøtter, er det veldig viktig å holde seg strengt til de riktige typer fôr. Hvis ikke vil dyret bli sykt, og i verste fall dø. F.eks. kan man gi en degus en halv peanøtt hver tredje dag med god samvittighet, men oftere enn dette vil bare skade dyret. Deguser skal heller ikke spise frukt, da dette kan gi dem sukkersyke. Det finnes nå en egen fôrblanding til degus fra Vitakraft, men denne har jeg fremdeles ikke sett her i Norge. Denne blandingen inneholder visstnok for store mengder med frukt, sukker og olje til å være egnet som hovedfôr, så skulle du komme over dette fôret anbefales det å bare bruke det en sjelden gang - som f.eks. som snacks en gang i uken.

Avhengig av burets størrelse og antall dyr du har, bør du enten ha en eller flere matskåler. Og en vannflaske er en selvfølge. Det er veldig individuelt hvor mye vann en degus drikker. Noen liker friske grønnsaker, og drikker lite vann. Andre igjen liker kun tørkede grønnsaker, men drikker desto mer vann. Av grønnsaker kan man f.eks. prøve salat, gulrot, broccoli, agurk, blomkål og tomat. En vannskål blir forøvrig fort skitnet til med sand, høy o.l. og er derfor lite praktisk i forhold til en vanlig vannflaske. En slikkestein med kalsium er også verdt et forsøk, men igjen er det store forskjeller fra dyr til dyr på hva de vil og ikke vil ha. Drikkevann bør skiftes daglig, og man bør også påse at dyrene har mat nok hver eneste dag. Deguser slikker seg selv og hverandre rene kontinuerlig, men tre-fire ganger i uken bør man også gi dem et sandbad. Til dette bruker man en spesielt finkornet sandtype beregnet til chinchillas. Man putter sanden i en skål, setter den inn i buret og degusen kommer stormende til. De hopper opp i skålen og velter seg rundt et minutt eller to, før de hopper ut av skålen igjen. Deretter tar man skålen ut, og venter et par dager før man gir dem det neste sandbadet.

BOFORHOLD

Den vanligste løsningen er å holde degus i bur, på lik linje med f.eks. kaniner og chinchillas. Men det er også en mulighet å bruke akvarier, bare lufttilførselen er god nok. Det er også endel mennesker som lager sine egne løsninger, og til og med blander de to mulighetene: akvarie som bunn og med netting over resten av buret. Da får man full oversikt over hva som skjer også helt nederst i buret, samtidig som man slipper enorme mengder med sand, spon og høy utover stue- eller soveromsgulvet. Som med andre smådyr finnes det en gyllen regel: buret må være så stort som overhodet mulig. Og jo mindre buret er, jo oftere må dyret få løpe fritt i rommet og jo oftere trenger buret å renses! Minstemålet for et degus-bur er 60 x 60 x 100 cm, fordelt over flere etasjer med røtter og greiner til å klatre på, hus av treverk, løpehjul og matskåler, vannflaske m.m. Selv har vi et stort fuglebur (60 x 70 x 160 cm) fordelt over fire etasjer og med et vell av lekemuligheter for dyrene. Siden degusene er aktive klatrere bør man absolutt ha et bur som er høyt.

Når det gjelder leker, løpehjul o.l. må man vise en viss oppfinnsomhet. Det finnes i øyeblikket ikke noe utstyr som er beregnet på degus, så man må finne alternativer. Plastrør beregnet til ildere, de største løpehjulene til hamstere (25 cm i diameter), blomsterpotter med høy og røtter til akvariebruk ser ut til å ha slått an hos våre egne deguser, men også her er det store forskjeller fra dyr til dyr. Som alltid: prøv deg frem og se hva dine egne dyr liker det er ikke alltid det finnes standardløsninger!

Nederst i buret kan en velge mellom sand, spon og høy - eller rett og slett en blanding. Litt høy bør man uansett ta med, rett og slett fordi det er en viktig del av dyrenes kosthold. i det siste har vi også prøvd med litt reptil-bark, og det ser ut til at dyrene trives veldig godt med dette, og til og med spiser det som en liten del av det daglige kostholdet. Hvor ofte buret bør renses er avhengig av burets størrelse og antall dyr du har, men det bør i hvert fall renses en gang i uken.

Teksten er basert på en artikkel fra kjæledyrbladet nr. 3/1999. Kjæledyrbladet kan kontaktes via morten.jakobsen@kjaeledyr-bladet.com.