Rotter - fakta og historie

arter, svartrotta, brunrotta, aggressivitet, avl, konkurranse, studier, lopper, pest

Forfatter: Ida Skarkerud

ROTTER - FAKTA OG HISTORIE
Det finnes mange ville rottearter; Trerotter, sumprotter, markrotter, ørkenrotter og kengururotter for å nevne noen. I Afrika finnes det kjemperotter som måler 75 cm fra snute til halespiss. Ørkenrotter som finnes i det nordlige Australia, har lange bakføtter og duskete hale. Det finnes vannrotter med store flattrykte haler, som de bruker til å svømme med. Trepiggmus med sin piggete pels, og Rhabdomys; markrotten med fire striper. På Solomon øyene finner man ullrotta Capromys, og Ny Guinea er hjemstedet for Mallomys, en veldig stor art med en praktfull lang pels med hvite flekker. Den mest sjeldne gnager i verden er Swarths risrotte. Det er funnet kun fire i live av denne arten, og det var på Galapagos øyene i 1906. Men mest kjent av alle rotter er vel brunrotta (Rattus norvegicus) og svartrotta (Rattus rattus). Det er disse to artene som er involvert i utviklingen av tamrotta.

Fra gammelt av fantes svartrotta over nesten hele verden, og den ble hovedsakelig spredt ved hjelp av menneskelige kommunikasjonsmidler. Svartrotta var den eneste større rotteart i Europa fram til 1700-tallet. Ved de tider begynte en stor innvandring av brunrotta, som en mener har sitt opphav i Asia. Brunrotta kom til Norge på midten av 1700-tallet, altså forholdsvis tidlig. Det forklarer det vitenskapelige navnet norvegicus. Senere har arten utbredt seg over det meste av jorden, hvor den har fortrengt og tatt plassen til svartrotta, som er både mindre og ikke så aggressiv.

Grunnen til at det ble startet med rotteavl, må ha vært for å ha tilstrekkelig med dyr til rottekonkurransene som ble holdt tidlig på 1800-tallet. Det ble brukt hunder i disse konkurransene, og det var særlig terriere som drepte størst antall rotter i løpet av en gitt tid. En historie fra den tiden forteller at en Manchester Terrier skal ha tatt over ett hundre rotter på bare 6 minutter!

Rotter har vært brukt til vitenskapelige studier helt siden 1800-tallet. I dag er rotter mye brukt i mange forskjellige områder for forskning, hvor det særlig legges vekt på arvelig betingede egenskaper. Rottene velges ut etter kjent genetisk følsomhet for medisinske problemer, slik som for eksempel fedme. Små gnagere egner seg fint som forsøksdyr siden de har så kort livssyklus og får et høyt antall avkom.

Rotter er blant de verste av alle skadedyr, og forårsaker årlig uoverskuelige skader ved å grave ganger, gnage hull i treverk, og ødelegge lager med korn, kjøtt o.l. Dessuten er rotter ofte smittebærere og kan spre mange sykdommer, både på mennesker og husdyr. Et eksempel på dette er Svartedauden som kom til Norge i 1349; Handelsskip fra England hadde med seg rotter (svartrotte) som bar på lopper som var angrepet av bakterier, det var disse bakteriene som var den direkte årsaken til bylle- og lungepesten.