Fakta om Degus

Degus kommer opprinnelig fra Chile, hvor de lever i området fra vestkysten til Andesfjellene i flokker på 10 til 100 dyr. De ble opprinnelig fraktet til Europa og Amerika for å bli brukt i medisinske forsøk. På grunn av deres manglende evne til å fordøye sukker har de i stor utstrekning blitt brukt innen diabetesforskning. Selv om dyrene har mange likhetstrekk både utseende- og oppførselsmessig med både ørkenrotter og hamstere, er de rent artsmessig slektninger av kaniner og chinchillaer.

Forfatter: Erik Sontum Nettsted: Degus i Norge

FAKTA OM DEGUS

Degus (fra det latinske Octodon degus) kommer opprinnelig fra Chile, hvor de lever i området fra vest-kysten til Andes-fjellene i flokker på 10 til 100 dyr. De ble opprinnelig fraktet til Europa og Amerika for å bli brukt i medisinske forsøk. På grunn av deres manglende evne til å fordøye sukker har de i stor utstrekning blitt brukt innen diabetes-forskning. Selv om dyrene har mange likhetstrekk både utseende- og oppførselsmessig med både ørkenrotter og hamstere, er de rent artsmessig slektninger av kaniner og chinchillas.

Utseendemessig kan de beskrives som en krysning av et ekorn og en ørkenrotte, og er omtrent like store som hetterotter. Fargen er brunmelért,
og de har en hale som er like lang som hele kroppen med en busk-lignende stuss ytterst på halen. Halen blir beveget fram og tilbake mens de går, som et slags balanse-instrument. Magen er rund og kremfarget, og de har også kremfargede rundinger rundt øynene. De har lange værhår og relativt store ører til å være såpass små dyr. De har fire fingre, og fem ganske lange tær. Tennene til voksne degus er gule, selv om de blir født med hvite tenner. Dette er fordi tennene reagerer kjemisk med klorofyll, slik at tennene farges etter hvert som dyrene spiser. Hvite tenner hos voksne dyr er faktisk et alvorlig sykdomstegn.

Det ble i slutten av 1999 meldt om en mulig ny type degus - dverg-degus - som er ment å være vesentlig mindre enn vanlige degus. Det er i øyeblikket ikke sikkert om dette er en helt ny og permanent rase, eller bare er en ren tilfeldighet som har oppstått i ett spesielt kull.

Dyrenes oppførsel kan på mange måter sammenlignes med ekornets. De er raske, nysgjerrige, spiser oppreist på bakbeina og er ekstremt sosiale.
Degusene lever hovedsaklig på planter, løv og bark, mens ville deguser også spiser opp avlingene til de lokale bøndene. Deres største fiende er naturlig nok rovdyr, og de ville degusene har en antatt levetid på bare ett år pga. disse. Men de kan faktisk bli helt inntil femten år gamle.

I en undersøkelse blant ville degus viste det seg at bare ett av 5400 dyr ble fire år gammelt. I fangenskap derimot, er degusens forventede levetid fem til syv år, mens de ytterst sjeldent blir mer enn ti år gamle. Utbredelsen av degus som kjæledyr ser ut til å være nesten ikke-eksisterende i de fleste land (antakelig som følge av importrestriksjoner), men noen land ser ut til å ha kommet litt lenger, som f.eks. Canada, Sverige og Nederland.

Latinsk navn: Octodon degus.
Pris: 400-500 kroner.
Kroppslengde (inkl. hale): 25 - 31 cm.
Halens lengde: 7,5 - 13 cm.
Ørenes lengde: 2,4 - 3,4 cm.
Vekt: 170 - 300 gram.
Kroppstemperatur: 37,9 °C.
Antall kromosomer: 58.
Forventet levealder: 5 - 7 år i fangenskap.
Graviditetens lengde: 87 - 93 dager.
Antall barn i et kull: 3 - 9 (4 i gjennomsnitt).