Avl av kaniner

kjønn, alder, avlsdyr, parringen, drektinghet, fødsel, dieperioden

Forfatter: Sola Hopp og Sprett Nettsted: Sola Hopp og Sprett

AVL AV KANINER

Valg av avlsdyr
Det er noen grunnregler som alltid skal føles: avlsdyrene skal selvfølgelig være sunde, og de skal være avls modne. Kaninen er kjøns moden allerede nor den er tolv uker gammel og skal deretter skilles fra søsknene sine. Hunnen skal være eldre før hun pares, den kan få varige skader ved for tidlig paring.

Kjønn
To hanner passar ikkje samen. Det kommer overens som ungdyr. Som voksne vil det slåss så voldsomt at de kan skada kvarandre alvorleg med bitt og kloring. Ein av kvart kjønn skapar mykje uro og mange unger -for gjennomsnitts kjøparar er dette neppe det rette. Det krevar meir plass og meir arbeid enn om du holder enkelt dyr. Og det er som regel vanskeleg å få avvent ungene, dersom du ikkje kan beholde alle sjølv.

To hunner trivas best saman dersom dei voksar opp i lag. Når to fremmande dyr bringes samman vet man imidlertid ingenting om utfallet, dersom dei ikkje likar kvarandre slåss dei som hanner. I nødstilfeller kan du plassere den kvinnleg slåddkjempe i eit adskilt bur, der du kan se, høyra og lukta kvarandre, også dette er ein form for selskap og stimulanse og er bedre enn at kaninen er åleine.

Hann- eller hunnkanin?
Både hanner og hunner er lette å temme dersom du omgår dei på rikteg måte. Blir dei galt behandlet, startar dei å bita. Begge kjønn kan oppleras til reinsleghet. Både hunner og hanner vil gjøre fra seg inne, når dei ikkje kan slippas fri eller i det minste ut på balkongen . Det same skjer når dei er opphisset, eller (dette gjeldar berre kanner) når dei er parringslystne.

Det er vanskeleg å kjønnsbestemme unge dyr forskjellen er ennå liten, og berre ein fagman kan greie det.

Den rette paringsalder
De små rasene skal minst seks måneder gammel når de pares. De mellom store rasene skal være syv måner når de pares og de store racene skal være minst åtte måner. Tidspunktet er veiledende, de er avhengi av hvert enkelt dyrs utviklings stadium.

Tips
La være og eksperimentere med forskjellige kaniner. Han kaninen bør være en smule mindre en hunnen. Avler man dverg kaniner, skal man ta hensyn til rasens typiske kjennetegn.

Parringen
Man bringer alltid hunnen til hannen. I sitt eget domen er nemlig hunnen ytterst angreplysten, og den skyr ofte mennesker fullstendig og kan bite folk så dem virkelig kjenner det. Hannen føler seg sikrere i sitt eget hus. Men også her forsvarer hunen seg ofte heftig i begynnelsen, særlig overfor en fremmed han. Hanen tar opptrinnet med sindighet, biter ikke igjen, men prøver og linder angrepet ved og slikke hunen på halsen og hode for og berolige henne.

Det lykkes for det meste. Under selve bedekningen ligger hanen noen sekunder med forlabbene, brystet og mage på hunnens rygg. Paringen følger nor glir side langs under hunnen og blir liggende stiv et øyeblikk. Svært unge hanner kommer ikke alltid godt over ens med hunnen i hannens bur. Oppstår det brudd linjer bør man vente noen uker får man forsøker på ny. Det viser seg at en hunnkanin som ikke kan ut stå en hann, kan gå glimrende sammen med en annen. Også blant kaniner forekommer tiltrekning og avvising. Oppdretteren må være hos kaninen under parings akten. Etter parringen setter han atter kaninene i vært sitt bur. Hvis hunnen er befruktet vil hun etter noen dager bli urolig og krafse mye i strøet.

Behandling av hunnen i drektigheten
I den neste tiden trenger hunen svært mye ro. La kanin buret ubetinget stå på sitt vante sted, du må ikke forandre huset selv eller på omgivelsene. Fremmede bør du holde unna. Et "håndtamt" dyr forblir imidlertid fort rolig og lar seg for satt klappe. Du bør løfte kaninen så lite som mulig og absolutt ikke bære det om kring. Hvis det er helt nødvendig og løfte det, så løft ikke bare etter pelsen, men støtt alltid bakdelen med den frie hånden.

Foring av en drektig hunn
Foruten den vanlige, gode, varierte kosten skal hunnen daglig ha litt havre, noe forkalk og litt mer grønt for en du gir den til vanlig. Dårlig og mangelfull energi er årsaken til at enkelte hunner spiser ungene sine etter at de er født, noe som hender. Desto mer viktig er et omsorgsfullt stell! Kaninhunner som bor i utendørs bur må og så få vann daglig. Det er en fordel om du monterer en drikke automat på buret. Om vinteren setter du daglig en skål temperert vann i et drøyt kvarter, etter det tar du skålen ut igjen. En kanin kan drikke det vannet den behøver i løp av et kvarter og det avkjøles ikke så mye at kaninen tar skade av det.

Fødeleie, bygging og fødsel
I løp av drektigheten, som varer en 28-31 trenger hunnen ekstra mye høy og halm i kanin buret. Omtrent en uke før ungene fødes bygger hun, som villkaninen, et rede av høy som hun polstrer med hår fra sin egen pels. Ungene som kommer blinde og hårløse til verden, blir lagt på den varme myke sengen. En til to dager etter at ungene er født (Du ser det på at moren blir slankere) må du kontrollere redet.

Et tamt dyr som er vant til og la seg klappes lar seg stryke med den ene hånden, mens du leter etter ungene i høyet med den frie hånden. Døde dyr fjerner du. Friske lar du ligge i fred. Spesielt nervøse kanin mødre er det best og ta ut av buret under denne lete aksjonen. Gi da kaninen da noe av yndlings maten til kaninen for og holde den i ro.

Dieperioden
De tre første ukene lever de små kanin ungene bare av mors melk. De begynner imidlertid snart og prøve seg på de voksne kaninenes mat til de etter seks uker litt etter litt kan leve helt uten melk.

Foring av hunnen under diegivningen
Du forer som for drektige dyr samme mengder, men tre ganger daglig. Glem ikke vann det er viktigere enn noen sinne.

Hvor ofte bør hunnen få unger i året?
Hunnkaninen får i gjennomsnitt seks unger i hvert kull (hermelin kaniner to til tre) men høyere fødselstall forekommer også. Drektigheten og ammingen tapper mye krefter av kaninen, derfor bør en hunnkanin ikke få unger mer enn tre ganger årlig.