Oppdrett av praktfinkeneHensikten for mange av oss fugleholdere er å drive oppdrett på de fuglene vi holder og det er en opp-levelse og fornøyelse hvis vi klarer det. Vellykket oppdrett er alltid avhengig av at fuglene er i riktig kondisjon. Hvis du bruker tid og innsats riktig i dine daglige fugleholdsrutiner, vil du øke dine sjanser for et vellykket oppdrett.
Forfatter: Andreas Johnsen Det er viktig å vite hvilke tilpasningskrav dine fugler stiller for å sikre at den har et godt liv. Dette kravet varierer fra fugl til fugl. Selv om du kan lese deg til den ‘riktige’ pleie, er det viktig at du har en viss kontakt med dine fugler. Alle fugler er ikke like og det kan være at nettopp dine fugler krever litt annet.
Nå er det heldigvis slik at de aller fleste fuglene som omsettes her kommer fra norske oppdrettere så det er rimelig enkelt å finne en fugl som er født i det norske klima. men selv om fuglen er født her hjemme, er det likevel et par ting man bør vite;
· Kjøp din fugl først etter ynglesesongen. På den måte har du mulighet til å anskaffe deg en ung fugl.
· En fugl fra en dyrebutikk har høyst sannsynlig kun vært innendørs. Du bør derfor ha den innendørs til det er varmt i været.
· Det samme gjelder for fugler som overvintrer innendørs. Det kan derfor være en god idé å sette fuglene, i god tid før de skal ut, på et sted som ikke er så veldig varmt eller bare senke temperaturen i fuglerommet. På den måten unngår de den brå overgang fra varme til utendørstemperatur.
Det første som må gjøres er altså å se etter om fuglene du har til hensikt å drive oppdrett på, er i god kondisjon. Med det menes at de ikke er i myting, at de har klare øyne og er meget aktive. Det mest sikre tegn på at hekketiden nærmer seg er at hannen hos alle finkefugler, begynner sitt synge- og danserituale for å gjøre seg til for sin make. Hunnen på sin side, begynner å samle opp redemateriale som du på forhånd har gjort tilgjengelig for dem.
Det spesielle med f.eks. Risfuglen er at de i denne perioden også begynner å tygge på de avispapir-strimlene som er lagt inn i buret til dem. Man legger på forhånd inn avispapirstrimler i bunnen av hekkekassen og inne i buret til Risfuglen for at de skal bruke dette til redemateriale. Hvis Risfuglen ikke viser disse tegn, må man bare vente til de er klare. For å øke hekkelysten kan du gi dem eggefór, kraftfór og masse grønt som f.eks. salatblader og løvetannblad. Som regel vil det da ikke vare lenge før de vil starte parringsprosessen.
Du må også henge opp redekasser av det rette slag. Enten det nå er flettede kurvereder, redeskåler, halvåpne kasser, finkekasser eller vanlige undulatkasser. Det kommer helt an på hvilket krav de forskjellige fuglene har. Undulatkasse brukes til bl.a. Risfugl, Gouldsamadine, Spisshalet beltefink, Diamantfink for å nevne noen. Alle prefabrikkerte hekkeplasser henges opp så høyt som mulig for at fuglene skal føle seg trygge.
Alle lukkede trekasser må ha mulighet for å åpnes, enten toppen eller en av sidene, slik at du kan foreta redekontroll og lettere ta ungene ut for ringmerking. Dette er meget viktig bare du sørger for at inspeksjonene ikke blir for pågående. Ta det med ro, så hjelper dette til med å roe ned fuglene og de vil etter hvert bli vant til ditt nærvær. Hvis man har et svært nervøst hekkepar, bør ikke redekontrollen skje ofte. Men regelmessig redekontroll fører som regel med seg flere gode ting enn vonde. Som f.eks. at de blir vant til deg og de skjønner at du ikke vil de noe vont.
Når det gjelder redekasser, må du først gjøre de rene etter forrige bruk. Vask dem og kanskje du også bør ‘fiffe’ dem opp med litt maling slik at de virker litt nyere. Dette må gjøres i god tid før kassene skal brukes p.g.a. malinglukten. I kassene til f.eks. Risfugl og Gouldsamadine kan du bruke myke papir-strimler og kokoshamp til å forme redeskålen med. Spesielt disse to artene er ikke flinke til å starte rede-byggingen. De tar hels i bruk tidligere brukte reder. Litt mose kan også med fordel brukes.
Når du har funnet nettopp den fuglen du vil ha og kanskje funnet en passende bolig for den, kommer selve innflyttingen. Før du setter fuglen i buret eller volieren må alle de andre tingene være på plass. Det være seg matskål/fóringsautomat, vannskål/-automat, sittepinner eller greiner og et vannbad.
Du bør sette fuglen inn i volieren om formiddagen slik at den får god tid til å finne seg til rette og falle til ro før det mørkner. Er det andre fugler i volieren, bør du gå mer forsiktig til verks. Blant erfarne fugleholdere heter det seg at man ikke setter en ny fugl direkte inn i en eksisterende bestand, bl.a. fordi den nye fuglen kan ha smittekilder med seg eller at det kan oppstå ballade mellom fuglene. Derfor bør en ny fugl isoleres den første tiden, slik at man har muligheten til å følge den nøye og se om det eventuelt skulle være noe i veien med den. Etter en stund kan man plassere den i et bur nær volieren slik at den har kontakt med de andre fuglene uten å komme i nærkontakt. På den måten kan de venne seg til hverandre uten å forvolde skade på hverandre. Senere kan man sette den inn til de andre. Men selv om man har fulgt prosedyren med isolering og langsom tilvenning, så bør man likevel i den nærmeste tid holde øye med dem for å se om de nå også kan gå under samme tak.
En ting du aldri bør gjøre, er å sette en ny fugl inn til en eksisterende bestand midt i yngletiden. Det kan virke forstyrrende på de andre fuglene. Dessuten vil noen fugler se den nye fuglen som en rival. En del fugler har territorier under yngleperioden og dermed kan en ny fugl skape kaos i de etablerte forhold.
Det å flytte unge fugler fra sine foreldre må foregå med forsiktighet og kan variere fra art til art. De må, uten unntak for arten, aldri flyttes før de er flygedyktige og har tatt til seg føde på egenhånd i minst 3 uker. Vent med flyttingen til den siste ungen er klar, så flytter du alle på en gang. Ved grundige og kontinuerlige observasjoner vil fuglene selv fortelle deg når de er klare for flytting. Etter flyttingen er det en nødvendighet at du følger nøye med og forsikrer deg om at de kan klare seg selv. Gi dem en del ekstra oppmatingsfór som eggefór og masse grønt. Du vil i løpet av 24 timer vite om alt er i orden, men får du den minste tvil må du sette den eller de tilbake til foreldrene en stund. Det er ganske lurt å få ungene over i sitt eget bur så fort som mulig.
I hekketiden og under oppmatingsperioden er det viktig at hunnfuglen får i seg kalk. Ta derfor litt egge-skall, knus det og legg det inn i buret sammen med for eksempel frisk brokkoli.
Annet oppmatingsfór lager du ved å ta et hardkokt egg, kokt i ca. 15 min. og blander det ned finknust kavring. Ikke la det ligge for lenge hos fuglene fordi det blir fort dårlig.
Liksom oss mennesker, har fuglen også behov for personlig pleie. Det meste av det klarer de selv, men kun hvis du har innredet buret/volieren med det de har bruk for og sørget for rimelige forhold;
En Sepiaskal eller kalkstein er godt for nebbet, men også greiner er velegnet. Greinene kan de fleste fuglene like å plukke på, og på den måten sliper de nebbet på et naturlig vis og unngår at det blir for stort (forvokst).
Føttene er et av fuglens ømme punkt. Derfor skal man passe på så de ikke får forfrysninger. Noen fugler er mer sarte enn andre og du bør forsikre deg om at fuglen har de rette betingelser. En forfrossen fot er det samme som ingen fot. Den vil i løpet av kort tid visne bort.
Greinene i en voliere er ikke bare til dekorasjon og biting, men også fuglens foretrukne sitteplass. Derfor bør det være greiner av forskjellige tykkelser. Med forskjellige tykkelser på greinene betyr nemlig at fuglen kan bevare sin gripeevne. Dessuten bør greinene være så tykke at føttene ikke kan helt rundt slik at de kan ramme hverandre. Av greiner bruker jeg bjørk, pil, osp og rogn. Av og til bytter jeg ut disse tresortene med greiner fra usprøytede frukttrær. Det blir på det sterkeste frarådet å bruke sittepinner av plast!
Bading er noe de aller fleste finkene liker, men det er de aller færreste som liker et karbad. Dette er ikke ensbetydende med at du ikke kan sette inn et fuglebad av plast, men forvent ikke at de bruker det. Inne i en innevoliere kan du lage en ramme av trelister som du igjen trekker noe ‘slapp’ plast over. legg noen steiner rundt, noe grov og finere grus oppi og hell vann i. I stedet for et fuglebad kan du gi dem en liten dusj. Sørg da for at vannet kommer ut som en fin tåke. Sprut aldri direkte på en fugl, da vil fuglen i de fleste tilfeller bli skremt, men sprut over hodet på dem slik at vannet faller ned som regndråper. Andre fugler foretrekker støvbading og disse bør derfor ha tilgang til et sandområde.
Det viktigste man kan gi en fugl er et godt nærmiljø som minner så mye som mulig om det naturlige miljøet den kommer fra, historisk sett. Dette er en stor utfordring til alle tropefuglentusiaster, både med hensyn til fingerferdighet, lommebok, areal til rådighet og kunnskap. For fugleholdere dreier det seg og en eller flere tropefugler i bur eller voliere. En fugl er konstruert for å fly, og det er svært nære dyre-plageri å holde fugler i så små bur at de knapt kan strekke vingene.
Ut over det at bur og voliere skal være bygget skikkelig, så må de også være innredet skikkelig. Det igjen forbedrer trivselen både for deg og fuglene. - Bunnlaget er grunnlaget - . De fleste oppdrettere bruker en eller annen form for strandsand, men den er som regel ganske finkornet. Derfor er vanlig fin grus mye bedre, for ikke å snakke om vanlig finknust mergel. Det er jo kalk og det trenger fuglene. Noen fugler nyter godt av skogsjord. Den er full av masse gode ting og dermed gir dem muligheten til å gå og rote i jorden.
Hvis det er mulig, så bruk litt av hvert og lag et lite landskap som så avgjort vil forskjønne volieren. Jo mer naturlige omgivelser, jo større er sjansen for et vellykket oppdrett. For meg lyder det ganske naturlig at naturtro omgivelse medfører en større trivsel for fuglene, men det krever en del plass.
Lys i volieren som bedre tiltrekker seg insekter er en fordel. Det finnes mange forskjellige lamper, lyspærer og lysrør til insektfangst. Noen er bedre kjent enn andre. Kvikksølvpæren som har vært brukt de siste årtider, store lysrør fra solsentre og små høyfjellsoler har også vært prøvd og virker utmerket. Men at man også kan bruke alminnelige sparepærer er kanskje ukjent for mange. Noen har prøvd med de billige 18-25 Watt sparepærer med meget godt resultat. Disse sparepærene tilsvarer alminnelige lys-pærer på ca. 120 Watt. Enda bedre, og i sparepærekategorien, kan man få 9 Watt og 11 Watt ultrafiolette (UV) lysrør som skal være like gode som 80-125 Watt kvikksølvpærer.
Hvilke finker kan holdes sammen?
Blant fugleholdere er ordet ‘sammensetning’ en meget viktig forutsetning for et vellykket oppdrett. Mange fugleholdere vil i staren være tilbøyelig til å holde alt for mange fugler sammen. Dette kan også i noen grad gjelde den mer drevne fugleholder som ofte har vel så vanskelig med å begrense seg som en nybegynner har det. Men den erfarne vil vite hvilken betydning en riktig gjennomtenkt sammensetning har. Man er som fugleholder nødt til å sette seg inn i biologien hos de fuglene man har tenkt seg å holde i bur eller voliere. Mange fugler får skylden for å være krigersk, men det er ofte en feiltakelse da de som regel bare er territorialkrevende og vil beskytte deres rede og unger i langt større grad enn andre gjør det. Noen fugler må derfor holdes separate, som da igjen naturligvis innskrenker antallet av fugler selv i store volierer.
Man skal sørge for at de sammensatte fugleartene har noenlunde den samme størrelsen. Du kan nemlig komme ut for at selv en absolutt fredelig fugl kan virke forstyrrende og skremmende hvis den er en del større enn de øvrige fuglene i volieren.
Ser man på fuglenes evne til å gå sammen, vil man i gruppen av Praktfinker kun finne enkelte som ikke kan gå sammen. Det er helst Liten Skadefink - Diamantfink - Solastrild - Punktamarant og Risfugl som etter sigende ikke går sammen. Tildels er det også arter som Båndfink - Rødhodet amadin og Sebrafink som kan virke forstyrrende på grunn av sin nysgjerrighet over andre fuglers rede. De øvrige kan stort sett gå sammen, men igjen skal det selvfølgelig tas hensyn til volierens størrelse og antall fugler i den.
Hos finkefugler flest gjelder det at man ikke har mange arter gående sammen i hekkeperioden. Man kan ofte heller ikke ha flere arter gående ved siden av hverandre i adskilte voliereavsnitt, da hannene ‘bekriger’ hverandre gjennom volierens nett. Her er man nødt til å veksle mellom erter i hvert avsnitt, slik at fugler som ikke tåler hverandre ikke har øyekontakt. Andre ganger kan det være omvendt, slik at det kan være nødvendig å ha fuglene gående ved siden av hverandre for den animerende virknings skyld.
I det hele tatt bør man tilstrebe å holde fugler av samme størrelse i samme voliere for å oppnå den største harmoni som er avgjørende for et godt oppdrett. På samme måte bør man sammensette fugler som stiller de samme krav til beplantning og temperatur. Gjør man ikke det, kan man komme ut for at man skal inn og fange fugler på et tidspunkt hvor andre av volierens beboere har unger. Dette tåler hekkende fugler svært dårlig!!
Forslag til voliereplanter
Alminnelig kyllinggress, kalles også for hønsegress og er velegnet til Finker, Undulat og Parakitter.
Alminnelige roser er velegnet til frukt- og insektspisende fugler, fordi at på de aller fleste roser er det lus.
Arkitektens trøst bør kun brukes som le ved volieren, og må beskjæres regelmessig. Ellers vil den hurtig ta makten fra deg og lukke volieren helt.
Bambus og Elefantgress er spesielt egnet til Nonner, Sivfink og Bronzefink. Veverfugler kan bruke elefantgressets blader som erstatning for palmeblad.
Furutrær er velegnet til større frukt- og insektspisende fugler. De mindre fuglene bryr seg ikke om furutreet’s store nåler.
Grantrær bør kun anvendes til små finker og de sydamerikanske Siskenfinker.
Humle er god til redeplasser.
Hyll er meget fin til finkefugler og Praktfinker.
Spirea og Liguster er en fine planter å ha i volieren og er for mange fugler naturlige planter.
Stauder av forskjellige slag er velegnet for frukt- og insekspisende fugler da stauder tiltrekker insekter.
Tuja og Cypres passer for alle fuglearter, men mest populær hos finker, frukt- og insekspisende fugler.
Villroser er god til å bygge rede i samtidig som det er mye animalsk føde der.
Du bør også tenke på at en del beplantning brukes som skjulested og soveplass for noen fugler, mens andre bør ha en redekasse til deres nattesøvn. De må ha muligheten til selv å velge!!
Giftige planter
Her er noen planter som må holdes langt vekk fra fuglene;
Asalea - Caladium - Dieffenbachia - Gyvel - Hyasint |
