Generelt om praktfinkenePraktfinkene hører til en gruppe sangfugler som er utbredt over Afrika (syd for Sahara), Madagaskar, Syd-Asia, New Guinea, Australia og Stillehavsøyene.
Forfatter: Andreas Johnsen Praktfinkene består av ca. 128 arter. De nærmeste slektning-ene er afrikanske og asiatiske veverfugler. De kalles ikke for praktfinker bare p.g.a. sine flotte fargedrakter, som mange mener og tror. Det finnes flere forskjeller som skiller den fra hverandre, men hovedforskjellen mellom finker og praktfinker er antallet håndsvingefjær ; - praktfinkene har 10 mens finkene har 9. Hos finkene bygger kun hunnen redet, mens hos praktfinkene foregår dette som et samarbeid mellom hann og hunn.
 | Rødhodet Gouldsamadin.
Hannen med de kraftigste fargene. |
Til praktfinkene hører følgende arter;- Slekten Pytilia
- Amarantene
- Granastrilder
- De tre sommerfuglfinker
- Diamantfinker og Malet astrild
- Sivastrilder
- Ceresastrilder
- Ringastrilder
- Sebrafinkene
- De tre dråpeastrildene
- De tre beltefinkene
- Gouldsamadiner
- Papegøyeamadiner
- Risfuglene
- Bronsefinkene
- Muskatfinker
Hva lever disse av?
Praktfinkene lever for det meste av frø. I naturen spiser de mest gressfrø, men i fangenskap spiser de også forskjellige hirsesorter som f.eks. senegalhirse eller kolbehirse, gul eller hvit hirse, negerhirse og kanarifrø. Hirse kan man greit dyrke selv og når den tid kommer, kan man enten tørke kolbene eller gi det halvmodent. Det siste er det beste fordi det er det sunneste og har mest næring og prote-iner. Man kan også samle vanlig gressfrø og løvetannfrø. Når det gjelder løvetannfrø bør man klippe av ”fallskjermene” og kun gi frøene. De spiser også en del insekter som f.eks. melorm, fluer og mygglarver. De bør også få eggefór og her er det mange forskjellige sorter og blandinger i handel, men man kan veldig enkelt lage dette til selv. Man koker et egg i ca. 12 minutter, lar det bli kaldt, tar av skallet og knuser det med en gaffel. Så blander man dette med finknust kavring eller tørt brød. Bland også gjerne i finknust eggeskall hvor man har fjernet hinnen på innsiden av skallet. Denne blandingen kan ikke fryses men kan ligge i kjøleskapet et par dager. Ellers er grøntfór som kløver, vassarve, sandarve og løvetannblad velkommen på menyen.
Kroppsspråk
Sovestilling ; Praktfinkene legger hodet bak på ryggen og stikker nebbet under en av vingene. En muskelsene-mekanisme i bena gjør at fuglene ikke faller ned fra greinen de sitter på. Senen spennes så kraftig at fuglen klamrer seg fast uten å bli noe videre sliten av den grunn.
Holdninger
Angst Det at fuglen har angst og er redd ser du ved at fuglen strekker seg oppreist med fjærene tett inntil kroppen. Hvis det er du som gjør fuglen redd og usikker, bør du trekke deg stille og rolig vekk slik at fuglen kan slappe av og ikke bli stresset.
Sykdom Når fuglen sitter helt stille og bruser med fjærene kan det være et tegn på at den ikke er helt frisk. Da kan den med fordel settes i et varmebur hvor den får fin-kornet frø av det slag den liker best. Drikkevannet må inneholde vitaminer som f.eks. en blanding med Citromed i vannet (Citromed kjøpes i Zoo-butikken). La den være i varmeburet i 4-5 døgn før den igjen settes ut blant de andre.
Frisk og rask Hvis en fugl trives og har det godt vil den være aktiv med å fly, pusse fjærdrakten, spise og synge. Noen praktfinker vipper ofte med halen. Det er et tegn på sterk opphisselse og at fuglen enten vil opp å fly eller at det er en del av parringsakten.
Sangen
Alle praktfink-hanner synger, men ikke alle er like flinke. Faktisk så er ikke praktfinkene noen store sangere. Sangen brukes ikke til å hevde revir eller utfordre andre hanner, men som en henvendelse til hunnen. Noen arter, f.eks. Gråastrild og Diamantfink, holder et strå i nebbet mens de synger og gynger på pinnen. Med dette signaliserer de til hunnen om at de vil bygge et rede og stifte familie.
Oppdrett
De aller fleste praktfinkene er hardføre og ynglevillige bare de har mest mulig konstant temperatur og ikke blir unødig forstyrret. De er som regel også fredelige overfor hverandres artsfeller, selv om noen er mere nysgjerrige en andre når det gjelder naboens redeplass. De aller fleste kan gå i ute-voliere fra vår til høst. Praktfinkene kommer best til sin rett i en større voliere hvor de er sammen med andre finker, men noen gir best hekkeresultat i mellomstore kassebur som de har for seg selv. Dette gjelder spesielt for Gouldsamadiner. Så har vi noen ganske få arter som ikke godtar for-styrrelse av menn-esker i hekkeperioden. F.eks. Rødhodet papegøyeamadin og Ceresastrild er av dette slaget. Blir de ofte forstyrret, har de lett for å gå av redet. Hvis dette skulle skje, kan da eggene fordeles på Måkefinker som ligger på sine egne egg. Måkefink er veldig gode ’fosterforeldre’.
Hekking
De fleste praktfinker danner par for livet og hvis den ene forsvinner kan den andre sørge seg til døde. Par av praktfinker bygger rede så å si over alt. Det være seg i halvåpne og lukkede redekasser, rede-skåler og flettede redekurver eller rett i greiner og buskas som er satt opp. Man må også huske på at byggematerialet er kun det de har tilgjengelig, så man må passe på å gi dem rikelig med kokoshamp og tørt gress.
De fleste praktfinker legger 2-8 egg og ruger i 12-14 dager. Ungene blir som regel i redet 3-4 uker og er selvstendige etter ytterligere 1-2 uker. Vanligvis har de 2 kull pr. hekkesesong, noen kan ha 3. For å stoppe hekkingen må hekkekasser og andre opphengte redeplasser, samt all redematerialet, fjernes. |
