Undulatens anatomi

fjær, tær, form, vokshud, vinger, vekt, størrelse, alder, kloakk, nebb, øyne, farge, albino

Forfatter: Trond Rausand Nettsted: Dennis & Oskar sin hjemmeside

ANATOMI

Fjærene
De gir en vanntett isolering, slik at fuglen skal kan opprette sin kroppstemperatur. Ulike fjære har ulike oppgaver. Fjærene har en egne muskler slik at de kan beveges. Bruses fjærene opp, holder de på mer luft og isolerer bedre enn når de legges plant inntil kroppen. Fugler fornyer fjærdrakten regelmessig. Når de mister gamle fjær, kaller vi det myting. Fjærene holdes i orden ved pussing og impregnering med fett fra halekjertlen.

Temperatur
Undulatene kroppstemperatur ligger konstant mellom 40-42 grader C. Fuglene har ingen svettekjertler og regulerer temperaturen med fjærstillingen og åndedrettet. Ved å variere fra 70- til 100 åndedrag pr. minutt, regulerer fuglen utskillelsen av varmen.

Tær
Mange fugler har tre tær framover og en bakover. Undulatens tær sitter parvis, to fremover og to bakover. Dette er vanlig hos klatrende fugler. Denne parvise plasseringen kalles "Zygodaktyl" fra der greske ordet ZYGON som betyr åk.

Form
Den strømlinjeformede kroppen til fugler er en biologisk tilpasning til flyving. I forbindelse med utstillinger så har mennesker satt opp idealfasonger for hvordan man helst vil at fuglene skal se ut.

Vokshuden
Det er den synlige voksliknende hinnen ved nebbroten. Denne har ulik farge hus kjønnene. Hannens er blå og hunnens brune.

Vingene
De tilsvarer landdyrenes fremre ben eller armer. Den store vingeflaten som trengs for et liv i luften, lages av vingefjærene. Dette kombineres med et svært lett skjelett., gir vingene en stor bæreevne i forhold til vekten og samtidig et minimalt tap av kroppsvarme.

Vekt, størrelse og alder
Undulatene blir ca. 16-20 cm. lange. De veier ca. 30 gr. En sunn undulat kan bli 12-14 år gammel.

Kloakken
Den er en felles åpning for endetarm, urinvei og kjønnsvei. Avføringen er en blanding av ekskrementer (mørk) og urin (hvit). Fugler skiller ut svært lite vann i urinen.

Øynene
De sitter hos undulaten på hver sin side av hodet og dekker et mye større synsfelt enn hos mennesker. Vi har et synsfelt på ca. 200 grader, men bare et felt på 2 grader er skarpt i fokus. Undulaten dekker et større område og hele synesfeltet er skarpt uansett innfallende vinkel. Øyet dekkes av tre øyelokk, et øvre, et nedre og blinkhinnen som glir på skrå nedenfor. Undulaten kan lukke det tredje øyelokket og derved rense og beskytte øyet.

Nebbet
Det er også tilpasset flyving. Kraftige kjever og tenner er erstattet med et lett nebb av horn. Nebbformen tilpasses maten. Papegøyefuglenes nebb er spesielt tilpasset frøskrelling og klatring. På samme måten som vi kan ha kjevefeil, kan fugler ha nebbstillingsfeil som over- og underbitt.

Undulatens farge
I fangeskap har man gjennom oppdrett fått mange fargevarianter. Man regner fire fargeserier: Blå, hvit, grønn og gul. Innen hver farge finnes tre nyanser: lys, mellom og mørk. I tillegg til de grunnleggende fargeseriene finnes tre fargefaktorer som kan modifisere grunnfargene: grå, skifer og fiolett. Også disse i lys, mellom og mørk.

Innen nesten alle dyrearter dukker det opp individer med så lite pigment at de blir hvite og har røde øyne: Albino. Dette er arvelig bestemt. Blant de grønne og gule seriene kan en slik mutasjon gi en helt gul fugl med rød øyne: Lutino.

Harlekiundulater
- er tofargede fugler. Deres kroppsfarge er oppdelt i ulike felter. Det vanlige er at brystets øvre del er gult med et grønt bånd tvers over brystets nedre del. I den blå serien dekkes brystet av hvite og blå bånd.

Opaliner
- er en variant der hodet ikke har markeringer, og vingenes og kroppens grunnfarge er den samme. Sett bakfra har opalineren en stor V i farger mellom vingene. Dette området kalles "mantelen" og bør være uten tegninger.

Dusk-undulater
- er en variant som har dusk eller fane oppå hodet.

Gråvinger og kanelfargede undulater
- er fugler hvor det har kommet frem mutasjon med lysere vingetegninger enn de vanlige svarte. Oppdrettere har brukt disse videre til kanel og gråfarger. Gråvinger har en genetisk faktor som gjør alt svart lysegrått, og kroppsfargen blir litt svakere. Kanelfargede har de samme feltene brune.