Dyrenett.no
Dyrebutikker Fugl Nettbutikker Fugl Smådyrklinikker Fugl Produkter Fugl Oppdrettere Fugl Pensjonat Fugl
Fugl-forside
 Annonser
 Artikler
 Bøker
 Fakta
 Forum
 Kalender
 Klubber
 Linker
 Navn
 Nyheter
 Veterinær
 Ukens Kjæledyr
 Shopping
 Konkurranse
 Søkemotor
 Nyhetsbrev
 DyreKort
 Historier
 Bransjeregister
 Dyrebutikker
 Plakater
 Hjemmesider
Hest Hund Katt Fugl Gnager Fisk Andre
Motta Dyrenett.no
sitt nyhetsbrev:

Fugl Artikler

Historikk om undulaten

Undulaten - også kalt selskapspapegøye, er en fugleart i papegøyefamilien. Det latinske navnet er melopsittacus undulatus. Melos betyr sang, psittakos betyr papegøye og undulatus betyr bølgelinje. Det engelske navnet på undulaten er Budgerigar. Undulatene tilhører de australske flathaleparakittene. Lengden på undulatene er ca. 16-20 cm. En sunn undulat kan leve i 12-14 år.


Forfatter: Trond Rausand Nettsted: Dennis & Oskar sin hjemmeside

HISTORIKK

Undulaten
- også kalt selskapspapegøye, er en fugleart i papegøyefamilien. Det latinske navnet er melopsittacus undulatus. Melos betyr sang, psittakos betyr papegøye og undulatus betyr bølgelinje. Det engelske navnet på undulaten er Budgerigar. Undulatene tilhører de australske flathaleparakittene. Lengden på undulatene er ca. 16-20 cm. En sunn undulat kan leve i 12-14 år.

De ville undulatene lever i store flokker i åpne, tørre ørkenaktige områder i Australia. I Florida finnes det også ville undulater, men disse er etterkommere av tamme fugler som har stukket av. Hjemme i Australia lever undulatene i store flokker opp i trærne. Det er bare når de skal spise at de kommer ned på bakken. De livnærer seg på halvmodne frø av gress, korn og andre planter, som også inneholder det vannet fuglene trenger for å leve.

I tørketiden, når gress og planter tørker ut, dra fuglene til andre strøk for å finne næring og vann. Selv om undulatene kan klare seg med svært lite vann, dør hundrevis av dem når det er lange tørkeperioder. Men så snart det regner igjen, vil de overlevende undulatene sette til verden unger som kan føre slekten videre. Paringstiden har de fra september til desember. Ville undulater bygger ikke reder, men finner naturlige hulrom trær o.l.

Det finnes bare én viltlevende art. Denne er lysegrønn med gult hode. I fangenskap er det avlet frem en rekke fargevarianter. Ca. 100 års oppdrett har også gjort den tamme undulaten er litt større enn sine forgjengere fra Australia.

I 1831 kom den første undulaten til Europa. Den var utstoppet og var utstilt på et engelsk museum. I 1840 ble de første levende undulatene sendt til Europa med båt. Snart var det på mote å ha holde undulater i bur. Det var derfor et stort behov for import av undulater, og år etter år ble tusenvis nyfangede undulater sendt til Europa. Det var ikke mange av dem som overlevde lange båtturen. I 1894 forbød den australske regjeringen ved lov all eksport av undulater. Denne lov gjelder den dag i dag. Ikke en eneste undulat skulle fanges og fraktes vekk med båt. Men i mellomtiden hadde folk i Europa begynt med oppdrett av undulater, slik at ikke lenger var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.

Undulatens zoologiske tilhørighet

Klasse: Aves (fugl)
Gruppe: Psittaciformes (papegøyegruppen)
Familie: Psittacidae (papegøye)
Underfamilie: Psittacinæ (ekte papegøye)
Biologisk slektsgruppe: Platycercini (flathalepapegøyer)
Slekt: Melopsittacus
Art: undulatus

Klikk her for å se oversikten over artikler om fugl.

Nyhet! Lag din egen hjemmeside om din fugl. Prøv gratis her!

Klikk her for å komme tilbake til artikkelsiden.

Har du synspunkter på artiklene, eller kanskje du har en artikkel du selv vil publisere på Dyrenett.no? Send oss en e-post!

 

Ukens Kjæledyr
Ukens Kjæledyr
DALBY PILEN
Annonsering på Dyrenett.no
Søk på Dyrenett.no:
 
Annonser
Artikler
Bøker
Linker
Det er 249 linker om fugl.
De siste linkene:
charlottes dyr
Fugledilla
Annki
Fugleforum.com
bm

Nyheter
Veterinær

Copyright © Dyrenett 2000-2017. Ansvarlig redaktør: Svein-Erik Wennberg.
Informasjon om Dyrenett.no. Informasjon om annonsering.
Alt som er skrevet og all grafikk som finnes på disse sidene er beskyttet etter lov om 
opphavsrett til åndsverk. Rettighetshaver er Dyrenett.no og de respektive forfatterne.

Fortell en venn om Dyrenett.no:  

Dyrenett.no - for alle som er glad i dyr! Kjæledyr, Hest, Hund, Katt, Fugl, Kanin, Gnager, Fisk

page hit counter