Kampfisk og oppdrett

Kampfisken er en av de mest populære akvariefiskene, spesielt blant nybegynnere som finner det spennende med en kjempe. Den hører til spesialoppdretternes favoritter og man har avlet fram akvariestammer, som bortsett fra selve den grunnleggende kroppsformen, har liten likhet med de kampfisker man finner i naturen. Den ville stammen ble første gang brukt til avl i Frankrike i 1893, og nå finnes det kulturformer i en lang rekke farger, blå, grønne, røde og sorte, og med finner så overutviklede at fisken fra siden ser ut som den har en helt sirkelformet profil.

Forfatter: Charlotte Sundstøl

Kampfisk

En av de mest populære akvariefiskene, spesielt blant nybegynnere, som finner det spennende med en kjempe.

Den hører til spesialoppdretternes favoritter og man har avlet fram akvariestammer, som bortsett fra selve den grunnleggende kroppsformen, har liten likhet med de kampfisker man finner i naturen. Den ville stammen ble første gang brukt til avl i Frankrike i 1893, og nå finnes det kulturformer i en lang rekke farger, blå, grønne, røde og sorte, og med finner så overutviklede at fisken fra siden ser ut som den har en helt sirkelformet profil.

Det er berettet mange historier om hvorledes disse fiskene ble oppdrettet i Thailand som ”kamphaner”. Det ser i midlertidig ikke ut til og ligge så meget bak disse historiene, og det er også tvil om fisken egentlig er spesielt kjent i Thailand. Men det kan tenkes at man holder slike kamper i Malaysia, hvor fisken også forekommer.

Artens hanner er utvilsomt aggressive, men normalt bare mot hverandre innbyrdes. Hunnen risikerer bare å bli angrepet om hun ikke er lekeferdig når redet er ferdig bygget og hvis hun ikke trekker seg vekk fra det når hun har lagt eggene. Overfor alle andre fisker oppfører kampfisken seg helt fredelig, under forutsetning av at de er så store at de ikke kan anvendes som føde. Den forsvarer seg energisk hvis den angripes eller ertes, og kan tilføye motstanderen alvorlige skader med sine gode tenner.

Litteraturen om arten inneholder så menge slags skildringer av den ville urtypen at de faktisk virker litt mistenkelige. Og ettersom den ville formen ikke lenger importeres til Europa, kan man ikke lenger bekrefte noen av disse rapporter.

Samtlige beskrivelser er enige om at denne fisken er 5-6cm lang, har klare røde bukfinner med hvite spisser(som fremdeles finnes hos de fremavlede kulturformene) seilaktig ryggfinne, lang, høy analfinne og avrundet hale. Hunnenes finner er mindre.

I vill tilstand er de å finne i diker og dammer, ofte skitne sådanne med en mengde vannplanter. I fangenskap hører de til de aller mest lettstelte og minst krevende fiskene og trives nesten i all slags vann ned til en temperatur på +21 c. Den tåler i midlertidig et temperaturfall på ned til +18 c. Fisken trives best i et grunt akvarium (15 cm) med mye planter og myk sphagnumbunn, og foretrekker +24 - 25 c. Den tar villig alle sorter for, men bør hovedsakelig gis levende for. Yngelen trenger store kvantiteter, for fisken vokser hurtig og blir kjønnsmodne ved 4-5 måneders alderen.

Man kan i blant se kampfiskhanner innesperret i nakne glassbokser, plassert tett sammen. Tanken bak dette er at man lokker dem til og holde finnene utspredte, gjør dem fargesterkere og påskynder deres utvikling. Dette er i midlertidig en høyst og barbarisk og meget beklagelig ide.

Fargen og finnene bestemmes av arveanlegg og kan ikke forandres ved en slik behandling. Selektiv avl er den enste måten å forberede stammene på, slik at de klarer de normer som settes opp ved utstillingene. Dette pluss så gode betingelser som mulig, samt rikelig med levende for, gir langt bedre resultater enn metoder som avslører fiskeeierens ukyndighet om de enkleste biologiske fakta.

Kampfiskens lekemåte følger det vanlige skumredemønsteret. Hannen frembringer et stort, løselig rede sammensatt av bobler, oftest blant flytende planter. Hunnen omfavnes av hannen og etter et par tre forsøk avsettes eggene og flyter sakte oppover. Begge foreldrene jager dem å spytter dem in i boet. Etter flere omfavninger, hvoretter hunnen har avgitt flere hundre egg, tar hannen fatt med forelderpliktene og fører tilbake de egg som faller ut av redet. Hunnen bør fjernes straks etter leken, for etterpå angriper hannen henne hvis hun kommer i nærheten av redet.

Yngelen klekkes etter ca. ett døgn og er til å begynne med svært liten. Den må mates med det minst tenkelige for grønt vann og små infusorier er det aller beste. I nøds fall kan man bruke kokt eggeplomme som erstatning. Plommen bør presses gjennom et fint bomullslommetørkle. Man må være meget forsiktig, ettersom eggeplommen brytes ned raskt og forurenser vannet med katastrofalt resultat. Hannen bør fjernes innen det tredje døgnet er over, ettersom foreldreinsinktet så smått begynner å blekne. Akvariet må holdes godt tildekket under redebyggingen og leken, samt yngelens tre første uker, slik at varmen og luftfuktigheten holdes tilbake. Man må også være forsiktig når man velger ut en hunn for leken, for er hun ikke lekevillig kan hannen gå til angrep og drepe henne.