Landsneglens anatomi og biologi

snegl, bløtdyr, skall

Forfatter: Ragnhild Vik Nilsen

Landsneglens anatomi og biologi

Snegler tilhører bløtdyrene og klassen gastropoda. De er faktisk de eneste bløtdyrene som også lever på land. De fleste sneglene har et spiralformet skall, men det finnes grupper både på land og i havet som ikke har skall. Engelsktalende skiller mellom "snails" (med skall) og "slugs" (uten skall). De fleste snegler med skall har spiralsnodd skall, enten høyresnodd eller venstresnodd, men det finnes snegler med andre former på skallet, for eksempel albuesneglen. Sneglene har et godt utviklet hodeparti med bl.a. sanseorganer for lys og en kraftig raspetunge i munnen. Snegler er vanlig i havet, i ferskvann og på land. Disse deles inn i lungesnegler, forgjellesnegler og bakgjellesnegler.

Landlevende snegler har et høyt vanninnhold i slimet, eggene og kroppen, og er derfor svært avhengige av høy fuktighet. Vanninnholdet i kroppen og i eggene er over 80 %, og hele 98 % i slimet. Snegler kan tåle et visst vanntap, men overstiger vanntapet ca. 50 % av den opprinnelige kroppsvekten dør de. som regel utvikler unge snegler seg normalt bare når vanninnholdet i jorda er 60-85 %. I tørr eller ekstremt fuktig jord dør også eggene.

Landlevende snegler puster med lunger, mens de fleste av deres slektninger i ferskvann og saltvann har gjeller. Sneglenes ideelle miljø er det varme og fuktige, så de fleste artene finnes i regnskogene og ellers i tropiske strøk. I Norge finner man flest sneglearter fra svenskegrensen langs kysten til Bergen. Dessuten er snegler avhengige av kalk for å bygge på skallet og trives derfor på steder med mye kalk i jordsmonnet. Snegler spises av fugler, frosker, flaggermus og piggsvin, men skallet beskytter relativt godt mot fiendene. De fleste snegler spiser planter, gjerne råtnende, men det finnes også åtseletere og rovdyr blant dem. Landlevende snegler har to par følehorn, der øynene sitter i spissen av det øverste og lengste paret. Snegler i vann har øynene ved roten av følehornene.
De fleste landlevende snegler er nattaktive, men er også gjerne aktive etter regnvær.

I dag finnes snegler over hele verden, fra halvørken til arktiske områder. Verdens største landlevende snegl er afrikansk kjempesnegl.
Snegler blir svært ofte brukt i neurobiologiske forsøk og kan hjelpe oss i forståelsen av hjerner og nervesystem generelt. Forskerne overraskes stadig av hvor avanserte sneglene er.

I Norge finner man ofte fossile sneglehus. Man kan derfor vite en god del om sneglenes utviklingshistorie. Forgjellesneglene er de eldste og dukket opp allerede i kambrium, mens bakgjellesnegler og lungesnegler først dukket opp i midten av paleozoikum.