Tarantellens fysikk

oppbygging, sanser, hamskiftet

Forfatter: Terry

FYSIKK
Aller først vil jeg gjerne fastslå at en tarantell IKKE er et insekt. Taranteller går under klassifiseringen Arachnider, og er igjen delt opp i diverse slekter, familier og arter. Det finnes over 800 forskjellige tarantell arter spredt rundt omkring i verden, alle av forskjellig størrelse, farge og kroppsspesifikasjoner. Men litt om tarantellers fysikk generelt er det alltids mulig å si.

Y t r e o p p b y g g i n g
Ok, la oss begynne i en ende. Tarantellen kan for enkelhetens skyld sees som to hoveddeler; forkroppen, ---, og bakkroppen, abdomen. På ryggskjoldet på forkroppen er en liten hevning med åtte små svarte øyne tett i tett. Helt foran sitter det jeg kaller kjever i mangel på et bedre ord enn det latinske ---, altså det muskuløse festet til de to gifttennene. Disse to "kjevene" er svært bevegelige og gir muligheten for å plassere et velrettet bitt i hva det skulle være.

Helt bakerst på bakkroppen sitter to finger lignende utvekster som utvinner silke. Disse spinnerne gjør taranteller i stand til å lage helt utrolige nettverk av vev. Taranteller spinner aldri en enkelt tråd, men flere på en gang, og kan på kort tid dekke hele bunnen av buret med et nydelig silketeppe.

Taranteller har som alle Arachnider åtte bein som består av seks ledd-deler. Det ytterste delen er en myk tråpute jeg personlig syns likner på en liten tøffel. Denne tøffelen er en eneste stor sugekopp, og gir godt klatregrep på de fleste overflater. Taranteller har to små tær og to klør på hver fot, som gjør klatring på ujevne overflater enda enklere.

I tillegg til de åtte beina har taranteller to pedipalper, noen slags små bein som sitter forrest på hver sin side av kjevepartiet. Disse kan man si fungerer som hender, og assisterer når tarantellen skal spise, holde fast noe eller undersøke noe.

Hele tarantellens ytre fysikk er laget av et slitesterkt materiale som heter Cuticle. Til og med hårene er av dette materialet, noe som avslører at de teknisk sett egentlig ikke er ordentlige hår. De vokser ikke og felles ikke, men skiftes med neste ham.

Størrelsen på taranteller måles vanligvis i cm beinspenn. Som sagt varierer størrelsen, men mange arter ligger på rundt 12-15 cm. De største (inkludert vår egen Fido) kommer oppimot 26 cm.

I n d r e o p p b y g g i n g
Det finnes ingen hjerne i en tarantell. Taranteller er noen av de mest primitive skapningene på jordens overflate, og har faktisk ingen hjerne. De har noe som kalles ---, som er en slags hjerneerstatning, og som oppfatter instinkter og mottar enkel informasjon om omgivelsene. Mer enn det er det ikke å skryte av på det området.

Taranteller puster på en helt unik måte. De har to par boklunger med åpning på undersiden av bakkroppen, og disse innretningene er blant de mest primitive i dyreverdenen. På grunn av boklungenes meget begrensede kapasitet klarer taranteller aldri løpe lenge før de må stanse opp og ta seg en pust i bakken.

Hjertet er en langstrakt muskel som ligger langsover bakkroppen. På små spiderlings (tarantellbabyer) med tynt cuticle kan man faktisk se hjertet slå hvis man kikker på dem fra en god vinkel. Ganske merkelig.

S a n s e n e
Til tross for sitt imponerende antall øyne ser ikke tarantellen særlig godt. Den oppfatter endringer i lys og kontraster, men lite mer enn det.

Til gjengjeld er hele tarantellen en eneste nervebunt, ekstremt følsom for vibrasjoner av alle slag. Hele kroppen er dekket av lange hår som hver fungerer som følere. Hvert eneste drag i luften og hver eneste vibrasjon i bakken leder signaler inn i "hjernen". Allerede før du har nådd bort til tarantellen, vet den størrelsen din etter å ha "lyttet" til tyngden på skrittene dine.

Denne følsomheten gjør at tarantellen aldri vil se på mennesker som byttedyr. Hvis du berører den, skjønner den med en gang at du er for stor til å spise, gjennom følelsen av pulsen din og mengden varme og fuktighet du utstråler. Så hvis tarantellen angriper deg, så er det ikke fordi den vil spise deg, men fordi du har gjort noe den føler trang til å forsvare seg mot.

Tarantellens smakssans sitter ikke i munnen, men på beina. Den smaker altså på alt den tar på.

H a m s k i f t e t
Tarantellen trenger å skifte ham for at kroppen skal kunne vokse i størrelse. Voksne individer skifter ham bare en eller to ganger i året, men jo yngre tarantellen er, jo oftere forekommer hamskiftet.

Man kan lukte et hamskifte litt på forhånd ved å legge merke til om tarantellen mister apetitten eller blir litt slapp i tiden før begivenheten. På spiderlings er ikke dette alltid like tydelig ettersom de skifter ham ofte og alltid er i forberedelse stadiet. Mange taranteller spinner seg et teppe av silke de kan ligge på, og holder seg på eller i nærheten av det rett før hamskiftet setter i gang.

Når transformasjonen finner sted, vil tarantellen innta en ganske mistenkelig stilling liggende på ryggen, så ikke få panikk hvis du en dag finner kameraten din med alle åtte i været. Det er rett og slett den mest praktiske måten å vrenge av seg hammen på.

Når tarantellen skifter ham, må den være absolutt i ro, og alle fôrdyr som måtte vandre omkring i buret må fjernes straks. Disse kan faktisk finne på å angripe den forsvarsløse tarantellen, og den har ikke så mye den skulle ha sagt når den ligger på ryggen med buksene på knærne.

Under hamskiftet betyr fuktigheten i buret mye for suksessen. Hvis det er for tørt, kan tarantellen sette seg fast i den gamle hammen. Hvis det er for vått, kan den komme til å rive av seg bein.

Hamskiftet er en ganske tidkrevende prosess, og det kan ta opptil et par timer å komme seg fullstendig ut av det gamle skallet. Men hvis tarantellen blir liggende på ryggen i over et døgn, bør du pirke litt i den og undersøke om den fremdeles er i live. Hvis den ser ut til å være bevisst, men sitter fast i den gamle hammen, kan du bli nødt til å ty til førstehjelp for å redde den.