Avlsetikk og terretoriemoraletikk, innavl, slektskap, oppdretter, informasjon, forening, ansvar
Forfatter: Dan Stian Skrolsvik Nettsted: Leopard Gecko Avlsetikk og terretoriemoral
Noen ord om etiske spørsmålsstillinger vedrørende avl av leopard geckoer og andre lignende arter, kan i denne sammenheng være på sin plass. I denne artikkelen har det blitt presentert fakta som i den erfarne terraristens hender kan bane vei for store avls fremganger. Med slike fremganger følger et visst ansvar.
Den kanskje aller viktigste etiske regelen er: å unnvike all form for innavl.
F.eks. i Sverige finnes det nå et stort antall voksne eksemplarer av leopard geckoer. Risken for innavl er dermed nærmest umulig, såvidt ikke oppdrettere driver avl på nært beslektede individer. Hold orden på hvor avl dyrene kommer fra, og fortell kjøperen av dyret dette, pluss at han må forsikre seg å kjøpe dyr som ikke er beslektet med dette. Og å føre en slektstavle over alle dyr er en utopisk tanke som ikke lar seg gjennomføre, men man kan nå langt ved og på oppdretter nivå - holde orden på slektskapet.
For de som er interessert i avl av "stordrift" men bare har tilgang til et lite antall foreldredyr finnes metoder for såkalt linje-avl som er med på og minimere eventuelle innavlseffekter. Når en oppdretter selger dyr bør kjøperen dessuten opplyses om hvordan denne arten skal oppholdes på best sett, f.eks. å bidra til opplysninger om bra informasjon kilder slik som bøker, hefter, Internett osv...
Med særskilt tanke på øglen er det best at kjøperen har tilstrekkelig med informasjon om øglen slik at han eller hun kan gi den et bra hjem til og starte med. Dvs. ha et ferdig innredet terrarie med varme og hele pakka slik at øglen kan settes rett inn da du tar den med hjem. Med disse få grunnregler i bakhodet kan oppdrett føre til stor glede i mange ledd. Til slutt bør alle som er interessert i øgler eller andre reptiler bli medlem av en herpetologisk forening.
Et livslangt og sunt terrarie - eller naturinteresse går vanligvis veien via et foreningsengasjement. I foreningen for alle muligheten til og utvikle sin interesse på like vilkår. Det er dessuten bra og ha mennesker for hånden som kan svare på spørsmål, eller som kan henvise til personer som kan. Muligheten til å titte på andre personers løsninger, som f.eks. terrariekonstruksjon er ofte en stimulerende erfarenhet som setter fart på egen fantasien og kreativitet. Egne fremganger med oppdrett av terrariedyr gir også en grunn til og gå videre med sin interesse.
Et herpetologisk interesse er imidlertid et ansvarsfullt området. Som dyreeier har du et ansvar for at de dyr du tar under dine vinger skal få et trygt hjem og en bra tilværelse. Dette er spesielt viktig da det gjelder reptiler. Mange mennesker har som regel en sterk redsel for slanger og ormer, og t.o.m. noen har denne frykten ovenfor øgler. Dette skal man ikke lukke øynene for eller tulle bort. Det krever i stedet at herpetologisk interesserte personer oppfører seg ansvarsfullt og retter seg mot en pedagogisk måte og beskrive gleden og meningen med hobbyen.
Bare igjennom dette kan mennesker i den reptilinteresserte omgivelsen fullt ut akseptere denne fascinerende interesse. |