Omsorg av nyfødte og voksende geckounger

klekking, stress, mat, apetitt, aggressivitet

Forfatter: Dan Stian Skrolsvik Nettsted: Leopard Gecko

Omsorg av nyfødte og voksende unger
Klekkingen gjennomføres på mellom to til fire timer da øgleungen hardt strevende, arbeider med å ta seg ut av egget og hviler. Under denne tiden går ungene over til og puste med lungene fra og ha utført gassbytte med fosterhinnen inne i egget. Ungene bør ikke påskyndes eller stresses under klekkingen - den kommer frem når den er klar.

Når den er ferdige leopard geckoen kryper ut av skallet er den veldig vakker og tegningene er helt ulikt foreldrene - over kroppen har den brede bånd i gulhvitt og mørkebrunt som først når eksemplaret blir større bryter ut i flekker og prikker. Denne karakteristiske "leopard tegningen", som kan sees hos de voksne utvikles gradvis frem til de blir kjønnsmodne.

I forhold til den typiske tverrbånds varianten forekommer også en attraktiv langbånds variant blant dyr oppdrevet i fangenskap. Det står dermed klart at dyr med langbånded juveniltegninger utvikler normale tegninger som voksne. Det finnes også andre fargeformer som avles frem i fangenskap, framfor alt i USA. Blant disse kan man nevne helt gule albinoer, men også helsvarte leopard geckoer. Når ungen er nyklekt er den omtrent 100 mm lang i total lengde, med en kroppslengde på ca. 55 mm fra snute til anal og veier omtrent 3.5 gram.

I begynnelsen er den en tøff liten krabat som hveser med åpen munn og bleser opp seg når man forsøker og nærme seg den. Under denne tiden er det best og la geckoungen sløte seg selv og få så mye ro som mulig. Uforsiktige håndteringer av unger under denne fasen leder uunnvikelig til at ungen kaster fra seg halen i ren forskrekkelse. Dette er imidlertid ingen større skade for ungen - halen vokser ut igjen om da ikke fullstendig. Det som er baktingen med dette er at ungens vakre utseende ødelegges for en tid fremover, samt at den mister en mengde nødvendige næringsreserver. Har man bad luck kan dette innebære at ungen stopper og vokse for en tid.

Den første tiden etter klekkingen konsumerer ungen sine gulereserver og ignorerer derfor konsekvent all mat som tilbys. Det er altså ingen grunn til og uroe seg for at den ikke spiser på de første ti dagene eller før sitt første hamskift. Apetitten øker deretter fort og den kan spise det samme som de voksne, bortsett fra at i mindre størrelser. Det er i meget viktig at maten den får, blir tilsatt kalk og vitamin preparat som f.eks. Vitakalk for og unngå bristsjukdommer. Noen oppdrettere foretrekker og ha en skål med knuste eggeskall inne hos ungene, som de ofte forer seg selv med. Ungene kan i begynnelsen holdes i plastbokser (f.eks. petboxes) av passe størrelse, eller i mindre terrarier som bør ha større bunnareal enn høyde.

Juvenilterrariet bør innredes med et gjemmested som ungen kan søke skydd med hele kroppen, som f.eks. en eggkartong med inngangs hull, samt en flat vannskål (f.eks. en keramikk skål). Som substral kan du bruke avispapir eller husholdningspapir, som du lett kan bytte ved rengjøring. Unger svelger som regel grus og sand (spesielt om de får gå sultene over lengre tid) som iblant setter seg fast i matsmeltings sentralen og kan lede til dødsfall, derfor skal slikt substral unnvikes de første månedene. Har også sett dette tilfellet på full voksne leopard geckoer der substralet har bestått av smågrus. Dette er ikke til og anbefale.

Unger og juveniler av leopard geckoen kan oppholdes i grupper fra fire til seks, men kan drives opp fortere hvis de oppholdes hver for seg. Grunnen til dette er at de kan bli stresset opp av hverandre, psyket ned og til og med gå til angrep på hverandre. Det er heller ikke uvanlig at unger som holdes sammen (t.o.m. av samme kull) viser aggressivitet mot hverandre - iblant kan dette føre til at ungene biter av hverandres hale. Det har også hent at unger har blitt kvelt til døde da de har forsøkt på og svelgje andre eksemplarer (!).

Unge leopard geckoer bør heller ikke holdes sammens med voksne dyr av samme art, eller andre arter, av åpenbare grunner. Oppdrivingen av dem er heller problemfri om man bruker beskrivelsen som lest her. De små ungene svarer fort på skjøtsel og omsorg ved å vokse og øke i vekt. Innen de har oppnådd en alder av 12 måneder har de vanligvis nådd sitt punkt som kjønnsmodne (se ovenfor) og er klare til og brukes i avl sammenheng.