Fakta om reptiler

skilpadder, øgler, slanger, krokodiller, historie, fossiler

Forfatter: Paleontologisk museum Nettsted: Paleontologisk museum

FAKTASIDER OM KRYPDYR (REPTILER)

· Krypdyrene er landvirveldyr og puster med lunger.
· Krypdyrene er vekselvarme. Huden er dekket av skjell og beinplater for å hindre uttørking.
· Krypdyrene legger egg, som har et fast ytre skall.
· Krypdyrene har indre befruktning. Fosterutviklingen foregår inne i egget. Fosteret ligger i vannsekken, får næring fra plommesekken og utskiller avfallsstoffer i utposningen av fostertarmen.
· Krypdyrene har levd på jorden i ca. 340 millioner år. De utviklet seg fra amfibier i begynnelsen av karbon.

Krypdyr er skjellkledde, vekselvarme virveldyr. I dag finnes fem forskjellige grupper av krypdyr - øgler, slanger, krokodiller, broøgler og skilpadder. Alle nålevende krypdyr er vekselvarme, har hud dekket med hornskjell og de fleste lever i tropiske og subtropiske strøk. I Norge finnes firfirsle, stålorm, buorm, slettsnok og huggorm.

De første krypdyrene dukket opp i karbon for omtrent 340 millioner år siden. Mot slutten av jordens oldtid og i hele jordas middeltid var krypdyrene de viktigste landvirveldyrene, selv om noen av dem levde i vann og andre ble flygeøgler. I løpet av øglenes lange utviklingshistorie har det eksistert 16 forskjellige grupper. Bare fem av disse finnes i dag. Øgler og slanger er nære slektninger. Krokodillene hører til samme gruppe som dinosaurene. Skilpaddene er noe helt for seg selv og har utviklet seg fra noen av de eldste krypdyrene, som levde i karbon og perm.

Skilpadder - Chelonia
De eldste skilpadder er kjent fra trias, for omlag 220 millioner år siden. Skilpaddenes skjold består av beinplater som ytterst er dekket av hornskjell. Skilpaddene har ikke tenner, men kjevene er omgitt av hornnebb. Noen er rovformer, mens andre spiser plantekost. Skilpaddene har levd i mange forskjellige miljøer på land og i vann.

Øgler – Lacertilia
I dag er øglene den største gruppen av krypdyr. De er kjent fra perm, for omlag 270 millioner år siden. Øglene har et lett bygget skjelett med lang hale og varierer i størrelse fra ganske små former til de største på nærmere 3,5 m lengde. Når de går på bakken bruke mange øgler både beina og bølgebevegelser av kroppen.

Slanger – Serpentes
De fleste krypdyr uten lemmer hører til slangene. Slangene har utviklet seg fra øglene i kritt for ca. 100 millioner år siden og de har aldri vært så tallrike som de er i dag. De varierer sterkt i størrelse fra små former til kjemper på 10-12 meter. Slangene er rovdyr og har bevegelige kjever. Derfor kan de sluke store byttedyr i forhold til sin egen størrelse.

Broøgler – Sphenodonta
Broøgler er kjent fra trias for ca 230 millioner år siden og har ikke forandret seg mye frem til i dag. I dag finnes bare en eneste art som lever på New Zealand og noen små, omliggende øyer. Broøglen blir opptil 75 cm lang og har en massiv kropp. Den har meget lav kroppstemperatur og vokser derfor langsomt.

Krokodiller – Crocodylia
Krokodiller har en massiv, langstrakt kropp med stort hode og kraftige kjever. De er rovdyr og tilbringer mye av sin tid i vann. Tidlig i trias fro 240 millioner år siden fantes en gruppe krypdyr, som hadde en ganske spesiell utforming av ankelleddet. Fossile funn har vist at denne gruppen etter hvert ga opphav til både krokodillene, dinosaurene og flygeøglene.

Reptilenes utviklingshistorie.
Urreptilene (Captorhinida) er de eldste krypdyrene. De hadde utviklet seg fra amfibiene og dukket opp tidlig i karbon. Urreptilene ga opphav til de pattedyrlignende reptilene, skilpadde, de havlevende krypdyrene og eosuchene.

I mesozoikum fantes fire grupper av havlevende krypdyr. Fiskeøglene (Ichthyosauria), plakodontene (Placodontia) og bastardøglene (Nothosauria) dukket alle opp i i begynnelsen av trias. Fiskeøglene levde også i jura og kritt og da sammen med svaneøglene (Plesiosauria).

Eosuchene (Eosuchia) var allerede en egen gruppe i midten av karbon. Deres betydning lå i at de gav opphav til tekodontene, firfirslene og broøglen (Rhynchocephalia) som finnes fremdeles i dag.

Tekodontene (Thecodontia) levde først og fremst i trias. I midten av denne perioden gav de opphav til dinosaurene, krokodillene og flygeøglene.

Dinosaurene var den dominerende gruppen av landøgler i jura og kritt. Det var så store forskjeller blant dinosaurene at de deles i to grupper: Saurischia og Ornitischia. I jura kom de første fuglene som hadde utviklet seg fra dinosaurene.

Flyveøglene (Pterosauria) omfatter de krypdyrene hvor forlemmene var blitt utviklet til vinger. De døde ut mot slutten av kritt.

De pattedyrlignende reptilene (Synapsida) er kjent allerede fra midten av karbon. De var den mest formrike gruppen av krypdyr i perm og trias. Mot slutten av trias gav de opphav til pattedyrene og døde selv ut i jura. Cynodontia er de pattedyrlignende krypdyrene som hadde flest felles trekk med pattedyrene. Pattedyrlignende krypdyr utviklet seg fra urkrypdyrene i slutten av karbon. I 50 millioner år var de viktigste landvirveldyr. Mange var rovdyr, mens noen etter hvert ble planteetere. Denne gruppen har fått sitt navn fordi den i begynnelsen av trias ga opphav til pattedyrene.

Fra fossilene vet vi at:
· lemmene var svingt inn under kroppen
· ganetaket var dobbelt, slik at de kunne puste og spise samtidig.

De var trolig jevnvarme og hadde pels og ga i sen trias opphav til pattedyrene.
Oudenodon og Lystrosaurus var pattedyrlignende krypdyr. Kjevene var omgitt av hornnebb og hadde to kraftige hjørnetenner. De var planteetere og vidt utbredt på sydkontinentet i trias.

Dimetrodon, en rovøgle på omlag 3 meter var blant de eldste og mest primitive pattedyrlignende krypdyrene. De lange ryggtaggene støttet opp en hudflate som ble brukt til å regulere kroppstemperaturen. Med langsiden mot solen økte varmeopptaket, med hodet mot solen, avtok det.

© Paleontologisk museum