Ilderens genetikk og fargelegging

Forfatter: Bob Church Nettsted: Norsk Ilder Forening

Hvordan er genetikken og historien bak ilderens fargelegging?

Jeg er ikke sikker på den eksakte genetikken bak ilderens fargelegging, men jeg ville forvente at pelsfargeleggingen blir båret på tre eller flere steder. Det vil kreve et minimum av tre forskjellige steder for å forklare de eksisterende hovedfargene: sabel, panda og kanel. Noen oppdrettere vil sikkert protestere mot denne forenkelheten, men ut i fra det jeg har sett og lest så er alle andre "typer" faktisk enten varianter eller kombinasjoner av disse tre, utenom albinoen selvfølgelig.

Personlig så tror jeg at pelsfargeleggingen kan vise seg å være båret i flere enn tre steder, kanskje i så mange som fem. Men de ekstra stedene er enten nære èn eller flere av de andre stedene så de blir forbundet til nære egenskaper. Dette er grunnen til at noen fargelegginger viser en høy tendens til døvhet eller lavere mentale evner. Av og til, på grunn av overkryssere eller lignende, så får de et annet utseende enn forventet. (ok, jeg innrømmer at jeg bedrev seriøs matematikk for å komme frem til disse tre stedene. Jeg skulle fortalt hvordan jeg gjorde det, men da ville jeg bli nødt til å drepe deg...)

Historisk sett så tror jeg at tendensen var å kalle albinoen for ilder og sabelfargede, som lett var like temmet, for enten ilder, ilder-polkatt eller polkatt. Linnaeus beskrev en albino når han satte opp ilderens binomial, men jeg tror han forsto at ilderen eksisterte i mange fargespektre. Han brukte nok albinoen fordi han da var sikker på at rasen var ren. De visste kanskje ingenting om genetikk på 1700-tallet, men de forsto fullt ut landbruk og visste å beholde albinoen hvit. Linnaeus visste at ilderen noen ganger var tilbakekrysset med ville polkatter for å forbedre jaktinstinktene og ville at denne typen eksemplar skulle være en sann representasjon av ilderen. Ikke lenge etter at Linnaeus beskrev ilderen så ble den beskrevet i en britisk avis hvor den ble presentert med to fargeleggingsskjemaer; den rødøyde hvite og ilderen som var lysere og mindre maskert enn polkatten. Dette skjemaet blir fremdeles svært ofte brukt.

Den nedarvede hovedfargen til ilderen var uten tvil sabel. Ingen tvil, ingen motargumenter. Sabelen, eller en svært nær variant av denne, er faktisk nedarvet til alle medlemmer av røyskatt-undergruppen, inkludert mink, røyskatter, polkatter, ildere og flesteparten av medlemmene av mårfamilien. Under temningsprosessen og uten tvil på grunn av innavl, så ble albinoen utviklet. Den ble valgt fordi den bevarte egenskapen. Jeg kan ikke svare på spørsmålet om hvorfor de ville ha albinoer fordi jeg ikke var der. Det er stor mangel på arkeologiske bevis og personene som drev med dette er døde for lenge siden og skrev ikke ned sine grunner. De syntes bare å like albinoildere og man kan gjerne spekulere på hvorfor, men spekulasjoner forblir bare spekulasjoner.

Artikkelen er oversatt til norsk av Ingvill Andersen.