Hva med ilderens tenner?

Forfatter: Bob Church Nettsted: Norsk Ilder Forening

Hva med ilderens tenner?

Ilderen har to sett av tenner; melketennene (baby) og de permanente. Melketennene består av 28-30 tenner, 12-14 fortenner, 4 hjørnetenner og 12 forjeksler. Tennene begynner å tre frem når de er omtrent tre til fire uker gamle og følger denne grunnleggende sekvensen: hjørnetenner, tredje og fjerde forjeksel, så den andre forjeksel. Fortennene varierer mye med hensyn til fremtredelse, men de kommer like etter at hjørnetennene har begynt å tre frem. Den dentale formelen for ilderens melketenner er;
2(i3-4/3 c1/1 p3/3)=28-30, eller mer vanlig:

3/4-1-3
______
3-1-3

Dette følger den praksis å kun beskrive halve munnen, toppen og bunnen. De laverestilte bokstavene står for typen av tenner (i=fortann, c=hjørnetann og p=forjeksel. I det permanente tannsettet er bokstavene store og M=jeksel). Det første nummeret refererer til antallet tenner i den øvre delen av kjeven og det andre nummeret refererer til antallet tenner i den lavere delen av kjeven. Så 3-4/3 indikerer at ilderen har tre eller fire øvre tenner og tre lavere tenner enten på høyre eller venstre side av kjeven.

Det permanente tannsettet er 2(13/3 C1/1 P3/3 M1/2)=34.
Men antallet av fortenner er fremdeles variabelt. Manglende eller ekstra fortenner er vanlig. De permanente tennene trer frem når ilderen er mellom 54 og 74 dager gammel i den følgende sekvensenen:

Omtrent 50 dager: Øvre hjørnetenner, lavere hjørnetenner, første jeksel
Omtrent 53 dager: Øvre første jeksel
Omtrent 60 dager: Øvre andre, tredje og fjerde forjeksel, lavere andre forjeksel
Omtrent 67 dager: lavere tredje forjeksel
Omtrent 74 dager: lavere fjerde forjeksel, andre jeksel.

Sekvensen varierer avhengig av ilderens helse, genetiske variabilitet og næring. Den eksakte utbyttingen av forjekslene varierer også, men de følger nesten alltid fremtredelsen av de første jekslene. Generelt sett så dannes de permanente tennene under melketannen (når det gjelder jeksler) eller ved siden av den (når det gjelder hjørnetenner og fortenner). Melketannen blir ikke borte før den permanente tannen nesten har trådt frem, slik at denne byttingen av tenner vil sjelden synes med unntak av noen som mener de ser doble huggtenner. Denne typen av utbytting gjør det slik at ildervalpen kan innta fast føde på et tidlig tidspunkt og er fremdeles i stand til å spise selv om de mister babytennene.

Den øvre tredje forjeksel og den lavere første jeksel er rovtennene. Disse tennene er spesielt modifisert for å kutte gjennom vev og bein, men kan også brukes til å knuse ”kibble” (oversetter: en slags frukt, grønnsak eller rot.) Den lavere delen av kjeven hos ilderen er låst til hodeskallen (i noen tilfeller forblir den lavere delen av kjeven fastlåst til hodeskallen selv i skjeletterte eksemplarer). Denne typen av fastlåsing forhindrer kjeven i å komme ut av ledd når de biter store dyr eller i å komme ut av ledd på grunn av styrken i selve bittet. Det forhindrer effektivt den type tygging man ser hos planteetere og til og med hos altetere. Ilderen tygger faktisk ikke, den kutter maten til biter med rovtennene og svelger så bitene. Når du ser en ilder som "tygger" ”kibble”, så kutter den faktisk ”the kibble” til små nok biter som den kan svelge. Når en planteeter spiser planter så tygger den planten så den blir til en fin "grøt". Dette gjør at det frigjøres maksimalt med næringsstoffer fra maten. Når ilderen spiser planter så kutter de plantene til svelgbare biter og ned går de. Dette minimaliserer mengden av næringsstoffer som kan absorberes fra maten.

Jekslene som ikke er rovjeksler er små og primært brukt til å knuse virvelløse dyr. Generelt har fortennene lite å gjøre, det er sagt at de hjelper å holde på byttet i munnen, men når man tar størrelsen på hjørnetennene i betraktning er det usannsynlig at de gjør mye. Ilderen tar ingen skade dersom de mister disse. Hjørnetennene er brukt til å punktere, rive og dra i og gripe byttet.

Som hos mennesker er ilderens tenner i fare for plakkoppbygning (tartar), karies, unormal slitasje og fraktureing. Noen ganger kan tuppen på hjørnetannen brekke av, vanligvis på grunn av fall eller biting av deler av buret. Noen ganger er de kuttet av for å hindre biting, dette var en gang vanlig innenfor avl og pelsoppdrett. Noen ganger kan tennene bli mørke noe som kan skyldes at en tann dør, et hull eller mineralmisfarging. De kan også bli transparente med alderen på grunn av at rotkanalen blir fylt med dentin.

Ildere har stort sett en nøytral eller noe fiskeaktig ånde, dårlig ånde skyldes ofte tannkjøttssykdom, dårlige tenner eller mage- og tarmproblemer. Karies og tannkjøttssykdom kan bli delvis kontrollert av å manuelt børste ilderens tenner ved å bruke en tannkrem uten fluor. Dette er spesielt effektivt etter at de har fått klissete eller søte godbiter som har en tendens til å øke tannråte.

Artikkelen er oversatt til norsk av Ingvill Andersen.