Hvilke bevis finnes det for at ilderen er kjøttete

Forfatter: Bob Church Nettsted: Norsk Ilder Forening

Hvilke bevis finnes det for at ilderen er en kjøtteter?

For det første; så er fordøyelsessystemet hos ilderen veldig kort. Det er ingen coecum (en pose eller tube ved knutepunktet hvor tykktarmen møter tynntarmen), og knutepunktet mellom tynntarmen og tykktarmen er ikke synlig tilstede. Dette er ikke uvanlig hos spesielt kjøttetende pattedyr, inkludert sjøpattedyr og mange spesialiserte kjøttetende dyr.

I kontrast så er coecumet til planteetere ofte svært store og kan danne poser som er ganske lange i forhold til lengden på tykktarmen. Den bestemmende faktor til lengden på coecumet synes å være mengden av inntak av cellulose i den typiske (gjennomsnittelige) dietten. Jo mer cellulose inntatt av arten, jo lengre pleier coecumet å være. Ilderens problemer med å fordøye planter er trefoldige; for det første mangler de et coecum til å holde bakterien som bryter ned cellulosen, for det andre så mangler de flere av de enzymene som finnes hos de fleste planteetere og for det tredje så er passeringstiden fra oral til anal åpning for rask til at de kan kunne fordøye næringsstoffene som finnes i plantefiberne.

For det andre; så er det svært få "sanne" kjøttetende eller planteetende dyr. Størstedelen av pattedyrene er altetende i praksis; betegnelsen er generelt brukt om den største diettmessige preferansen. Noe som forsterker misforståelsen er navnet brukt om en gruppe av pattedyr som stort sett er kjøttetere. Mange kjøttetere er faktisk planteetere (pandaer) eller altetere (bjørner, vaskebjørner). Jeg liker å bruke termen "strengt kjøttetende" når jeg beskriver ilderen fordi selv om de spiser frukt og nøtter så har den utviklet en kropp og ettfordøyelsessystem som er designet for primært å være en kjøtteter.

For det tredje; så kan ethvert dyr bli foret med en "unaturlig diett" og overleve. Det skjer hele tiden. Dyret kan få helseproblemer, et kortere liv, nedsatte reproduksjonsevner osv, men det kan overleve. Jeg har lest autoritative redegjørelser som indikerer at ilderen har vært foret med "sops" (melk og brød) eller kokte kornprodukter og overlevd. Men det er ingen optimal diett, den lover heller ikke det mest sunne og best mulige liv for dyret. I tillegg så vil sultede dyr spise omtrent hva som helst for å overleve.

Jeg ble en gang spurt om jeg ville utføre en obduksjon på en hund som var blitt funnet død i kennel. De kennelansatte hevdet at hunden var syk, men jeg fant biter av gummi, steiner, pinner, gress og negler i hundens mage og tarmer. Hunden spiste alt den kunne finne for å stilne sulten, inkludert å spise deler av en hageslange. Når de fleste kjøttetere mangler kjøtt vil de spise vegetasjon for å overleve. De vil til og med spise plastikk.

For det fjerde; så kan ilderen lage et slags avtrykk eller merke (via lukt) på mat i en veldig ung alder, noe som betyr at de kan lære å spise mat som normalt sett ikke ville vært en del av et vilt dyrs diett. Så bare fordi en tam ilder kan lære å spise en artisjokk (bjørner elsker dem) så betyr det ikke at dette ville opprettholde de i vill tilstand og det ville heller ikke skje ofte utenom med sultede dyr. Hva enn slags vegetasjon en bjørn spiser så forandrer det seg ikke på veien gjennom fordøyelsessystemet dens; den ville ikke fått nok næring fra det til å overleve.

For det femte; dersom du var i mitt laboratorium så kunne jeg vist deg Cuviers trikk, generelt sett en nøyaktig måte å bestemme dietten og det kjøttetende/planteetende forholdet til ethvert dyr på. Det er bare å se på tennene. Ilderen har fire molarform tenner, en i hver kvadrant. De lavere molarform tennene er ikke stort mer enn små pinner, hver av dem er litt mindre enn hodet på en synål. De øvre molarform tennene er omtrent en tredjedel av størrelsen på den største tannen i munnen som er en kuttende tann kalt rovtann (eller kinntann). Dette indikerer at mens ilderen først og fremst kutter kjøtt (kjøttetere tygger teknisk sett ikke mat, de kutter maten med rovtannen og svelger bitene) så spiser den ikke ting som krever knusing. Dette inkluderer insekter, snegler, edderkopper, frukter, bær og nøtter. Cellulosen i vegetasjonen passerer gjennom og ilderen opptar noe av karbohydratene, vitaminene og proteinene.

Som de fleste pattedyr så har ilderen en sterk trang til den høye energi- og lave arbeidskostnaden ved mange frukter og er avhengige av sukkeret til disse for å bygge det fettet som kreves for å komme igjennom vinteren. (Ja, jeg vet at ilderen er temmet, og det er vi også, men vi lider begge av en fysiologi som fremdeles tror vi lever fra hånd til munn i villmarken). Som en professor en gang sa til meg angående moderate kjøttetere; "...kjøtt tillater de å vedlikeholde sine kropper og reprodusere seg, men sukker (karbohydrater) tillater de å overleve vinteren".

Under slike omstendigheter så ville mange hevde at ilderen er en alteter, men det er feil. Ilderen er strengt kjøttetende; det vil si at de er biologisk sett tilpasset for kun å spise kjøtt. Dessuten er frukt, bær og nøtter kun til rådighet i en kort periode; den største delen av året blir brukt til å spise, du gjettet det, små gnagere, leporider, amfibier, fisk og insekter. Ilderen er en så riktig eller sann kjøtteter som bare mulig, kanskje kun overgått av flaggermus eller sjøpattedyr (interessant nok så mangler minken blindtarm mens katten har en; så dersom du klassifiserer ilderen som en alteter så ville du også måttet inkludere mink og katt). I virkeligheten så danner matpreferanser et kontinuum med ekte planteetere i den ene enden og ekte kjøttetere i den andre enden. Ilderen er på topp på den kjøttetende enden av matpreferansespekteret.

Artikkelen er oversatt til norsk av Ingvill Andersen.