Er ildere virkelig M.furo eller M.putarius furo?

Forfatter: Bob Church Nettsted: Norsk Ilder Forening

Er ildere virkelig M.furo eller M.putarius furo?

Zoologisk nomenklatur er bestemt av en internasjonal komité. Stort sett så er det slik at når et dyr først har blitt beskrevet så beholder det det første navnet som ble gitt det med mindre noen andre kan dokumentere at dette dyret er noe annet eller mer beslektet til en annen gruppe. På det tidspunktet blir en søknad forelagt den internasjonale komitèen og denne kan enten akseptere eller avvise søknaden. Medlemmer kan stemme angående emnet. Noen ganger er en revisjon eller beskrivelse publisert gjennom en annen publikasjon og ingen formell søknad er forelagt komitèen, men blir akseptert som legitim uansett. Innenfor et hvilket som helst system så beskytter regler om prioritering det første navnet som ble gitt til dyret.

Den europeiske polkatten og ilderen ble først beskrevet av Linnaeus i 1758. På side 46 i "Mammalia Ferae" blir den europeiske polkatten gitt navnet Mustela putorius og ilderen blir gitt navnet Mustela furo. Dette ble først publisert i "Systems Naturae; Regnum Animale" i 1758. Når de kromosomiske bevis kom på slutten av 1970 tallet og tidlig på 1980 tallet, ble det bestemt at de to var den samme arten og fordi polkatten ble navngitt først så ville ilderen bli gitt det navnet det fikk på grunn av reglene om prioritering.

Fordi det var en tam versjon av polkatten, ble den gitt underartsnavnet furo; derav betegnelsen Mustela putorius furo. Dette ville blitt enden på visa hadde det ikke vært for et par problemer. For det første er ikke praksisen administrert likt fordi det ikke finnes noen retningslinjer som er ment for temmede dyr.

På samme tiden som ilderens forfedre ble bestemt, ble forfedrene til forskjellige arter som for eksempel hunden og katten oppdaget men de beholdt fremdeles det "uriktige" navnet. For eksempel så heter hunden Canis familiaris, mens den faktisk er en temmet ulv, Canis lupur. Hvis den samme regelen som blir brukt om ildere ble brukt på hunden så ville hunden bli hetende Canis lupus familiaris. Se også på den følgende artikkelen;

Colin P. Groves, "On the nomenclature of domestic animals", 1995 Bulletin of Zoological Nomenclature 52(2):137-141:

For det andre; selv om de kromosomiske studiene synes å være overbevisende så er de faktisk ikke studier av den genetiske strukturen, men heller studier om antallet av og den eksterne morfologi til kromosomene. Dette er kun indisiebevis som er noe motbevist av studiene av kraniet og tennene som viser at ilderen er nærere beslektet til steppeilderen enn til den europeiske polkatten.

Dette betyr ikke at genetiske studier er fruktløse, det er bare at studiet av kromosomanalysen gir et forskjellig resultat enn studiet av genomet. For eksempel så er det mer enn seks billioner mennesker med den samme kromosomanalysen (utenom de med genetiske defekter som forandrer antallet, formen og typen av kromosomer). Men hver person har et unikt genom (utenom identiske tvillinger selv om også noen av disse er unike).

Hva som skjedde med ilderen er sammenlignende studier gjort med ilderens mulige forfedre og den eneste med en sammenliknbar kromosomanalyse var den europeiske polkatten. Problemet er at det kan ha eksistert et nært beslektet dyr som ble utryddet når ilderen ble temmet slik som det ble med hesten og kamelen. Eller den kunne ha blitt temmet fra steppeilderen, men under temningsprosessen ble kromosomanalysen forandret slik at den overfladisk sett stemte overens med polkattens.

På den annen side ignorerer dette det elementære problemet som er hva man skal gjøre med temmede dyr. Det har kommet frem mange idèer, alt fra å slå de sammen med den originale arten til å gi dem deres egen posisjon. Hva enn den endelige avgjørelsen blir, bør samme regler gjelde for alle temmede dyr på lik måte uansett hva den nåværende situasjonen er.

Min oppfatning er at temming forandrer genenefrekvensene til dyret på ganske lik måte som det naturlige utvalg gjør det. Derfor er temming en artsformasjons-hendelse og temmede dyr er nye arter. Nå for tiden finnes det en bevegelse innenfor komitèen som vil gå tilbake til de originale Linnean navnene til alle de temmede artene. Noe av grunnen til dette er å redusere forvirringen og fordi temmede arter er ansett å være forskjellige fra sine ville motparter.

Det er meget sannsynlig at komitèen, som ble presset til å se på dette temaet av iherdige antropologer fast bestemt på å ha et separat artenavn for å reflektere menneskeformidlede utviklingsprosesser, vil være enige i dette. Dermed vil binomialen offisielt bli til Mustela furo igjen.

Men vær oppmerksom på at ikke alle vitenskapsmenn på det nåværende tidspunkt er enige om binomialen slik som den nå står og regelmessig bruker Mustela furo i sine publikasjoner. Disse pleier å være Old World vitenskapsmenn for det meste og synes å være eksperter på mårfamilien.

Mange av de New World vitenskapsmennene sier seg enige; dette kan man se hvis man slår opp i en del medisinske/biologiske tjenester slik som Medline Current Contents og så videre. Ofte står det å lese på den nederste linjen at teknisk sett er den aksepterte binomialen M.p.furo. Men dersom du bruker M.furo slik som jeg foreslår plasserer du deg selv sammen med en rekke briljante vitenskapsmenn som for eksempel Caroline King og Juliet Clutton-Brock.

Selv om taksionomister og de som jobber med artekonsepter generelt forstår hva som skjer, er det ikke klart for alle og strømningene blir utnyttet og ødelagt av de etisk/utdanningsmessige utfordrete. Det største problemet er at det fremdeles gjenstår å se bevis som viser at ilderen faktisk er nedstammet fra den europeiske polkatten, derfor er det nok litt tidlig å fastslå binomialen dens. Så, vær så god å kalle ilderen for Mustela furo. Hva kan de gjøre? Ta bursdagen din fra deg? (de kan ta vekk min når som helst hvis de ønsker det...) Fortell dem at du skal skjerpe deg så fort de skjerper seg.

Artikkelen er oversatt til norsk av Ingvill Andersen.