Hva er forskjellen mellom ilderen og polkatten?

Forfatter: Bob Church Nettsted: Norsk Ilder Forening

Hva er forskjellen mellom ilderen og polkatten?
Dette er faktisk et ganske vanskelig spørsmål å besvare og det kan angripes på ulike nivåer. Jeg skal gjøre mitt beste med et kort svar (dette emnet kunne virkelig fylt en hel bok).

Taksonomisk sett er det ingen forskjell. Begge er for tiden klassifisert som Mustela putorius. "Furo", som er en underart spesifikasjon, betyr at det er noe forskjell mellom gruppen det dreier seg om og resten av gruppen, som vanligvis er en geografisk eller morfologisk forskjell mellom befolkninger. De er altså fremdeles offisielt den samme arten og er referert til som sådan. Vanligvis er "underarter" brukt for å klassifisere ulike typer eller raser innenfor en gruppe (ikke rase slik som man bruker om mennesker; slikt finnes ikke med mindre man vil si at en etnisk gruppe er en undergruppe av underarter.

Mennesker bruker rase for å klassifisere etniske grupper). Jeg synes klassifisering av underarter er ubrukelig når det gjelder tamme dyr fordi det er misbrukt og misforstått. For eksempel når regjeringen vil beskytte utryddingstruede dyrearter, så vil de si at spesielle underarter er utryddingstruede og behandler de nesten som en separat art. Mens når de vil utelukke en dyreart bruker de ikke slike klassifiseringer og dermed blir polkatten og den tamme ilderen de samme.

Paleontologisk sett er forholdet ikke bevist. Uten hodeskallen er det nesten umulig å se forskjellen mellom mange forskjellige dyrearter, slik som for eksempel muldyr og hvitehalet hjort, seler av likens størrelse, fiskemår og skogsmår (denne spesielt influert av kjønndimorfisme).

Polkatter og ilder har så likt postkranieskjelett at det blir umulig å se forskjell på de. Når det gjelder hodeskallen, så blir det vanskeligere å se forskjellen jo nærmere man kommer det punktet hvor ilderen først ble avlet fra polkatten. Man ender opp med å kalle resten Mustela sp. eller Mustela cf. Putorius. Det er svært vanskelig å identifisere tidlige tamme dyr (om ikke umulig!).

Når man da i tillegg har problemene ved kjønndimorfisme og andre nært relaterte arter (mink, fiskemår, mår etc) får man et virkelig rot. Dessuten er de fleste bein funnet brukkne og er vanskelige å identifisere. Det er så mye overlapping når det gjelder størrelse og form at det ofte brukes distribusjonsdiagrammer fremfor morfologi. Jo lengre bak i tiden man går, jo vanskeligere blir det å skjelne den ene fra den andre. Resultatet er mangel på bevis selv om det er en klar forbindelse.

Genetisk sett er de veldig like, nesten identiske. Både ilderen og den europeiske polkatten har førti kromosomer; steppeilderen og Black-footed ferret har trettiåtte og minken har tretti.

Jeg vet ikke om noen publiserte sammenligninger mellom genomet (kromosomsett, oversetters anmerkning) hos den europeiske polkattens og ilderens, men jeg vil regne med en overensstemmelse på 99% eller høyere. (genomet er den faktiske genetiske strukturen. Flere studier har sammenlignet kromosomanalysen; det er den eksterne morfologi og ikke samme ting). Sier det dere noe? Ikke mye.

Sjimpanser og mennesker er 96-97% genetisk like og hunder er minst 99% identiske med ulver, så en svært liten differanse kan gi seg forholdsvis store utslag. Altså, nærheten i genene betyr ikke nødvendigvis at ilderen er en temmet utgave av den europeiske polkatten. Ilderen kan ha kommet fra en nå utryddet, nær beslektning av den europeiske polkatten eller kanskje til og med fra steppeilderen dersom en genetisk begivenhet førte til en økning i antall kromosomer (det skjer hele tiden og forklarer mange tilfeller der arteformasjon skjer). (Arteformasjon; formasjon av to eller flere nye arter fra èn gammel art, oversetters anmerkning). I tillegg er det noe bevis for at den genetiske rammen til den tamme ilderen viser variasjon med hensyn til antall kromosomer.

Uten sterke bevis er et genetisk utgangspunkt bare indisier og man blir nødt til å bruke uttrykk som "sannsynligvis" og "bevisene synes å indikere" og så videre.

Morfologisk sett er det noen store ulikheter. Hodeskallsformen er forskjellig, Hodeskallsbasisen er forskjellig, tennene er tettere og mer varierte i antall hos ilderen og synsvinkelen er forskjellig. Den indre strukturen i øyet er forskjellig og det finnes noen antydninger om at det er forskjeller i hjernestrukturen. Pelsfargelegging, tekstur og hold er forskjellige. Lydplassering er forskjellig. Balanse- og sprangegenskaper er forskjellige.

Det er alltid et spørsmål om hvorvidt ulikhetene skyldes arteformasjon eller temming. De to ser kanskje like ut, men er vidt forskjellige.

Atferdsmessig sett er det en del store forskjeller. Selv om det eksisterer en vanlig eller generell atferdsmessig uttrykkelse, er det ulikheter i graden av denne. Ilderen er selskapelig mens polkatten er mer enslige av natur. Ildere vil dele plass med andre ildere, mens polkatten er svært territorial (i naturlig tilstand). Ilderen har en tendens til å være mer barnlige i oppførsel sammenlignet med polkatten. De fleste ulikhetene i atferd er ikke i type atferd, men i graden av uttrykkelsen av atferden. Det samme kan sies om forskjellige typer polkatter, så atferd beviser ikke spesialitet.

Domestisk sett er de ulike arter på samme måte som hunder, katter, geiter etc. er ulike arter fra sine ville forfedre. Et tamt dyr blir kontrollert eller adoptert av mennesker for å bli brukt i arbeid, som mat eller som kjæledyr, så i noen grad har deres reproduksjon blitt kontrollert og deres morfologi blitt forandret; disse er de to viktigste kriteriene for å gjenkjenne arteformasjon. Men i dette tilfellet er vitenskapen uoverensstemmende.

Vitenskapelig nomenklatur (en slags vitenskapelig navneliste som brukes for å klassifisere dyr, oversetters anmerkning) klassifiserer griser, kaniner, hester, kameler, ildere, gjess og kyllinger som samme art som deres ville forfedre, men gjør ikke det når det gjelder hunder, katter, kuer, geiter og sauer. Alle er klart temmede, men de samme reglene om nomenklatur burde anvendes til alle (det arbeides nå med å rette på denne uoverensstemmende praksisen). Dersom evnen til å bli vill er et krav for separat artestatus, så tenk over dette.

Av alle dyreartene nevnt ovenfor, har de alle dannet ville befolkninger innenfor øyenes økosystemer og alle utenom èn har dannet ville befolkninger innenfor fastlandets økosystemer. Tamme ildere alene har ikke etablert vitenskapelig verifiserbare ville befolkninger innenfor noe økosystem på fastland som jeg kan dokumentere. Videre så er den ville ilderbefolkningen som eksisterer innenfor øyers økosystemer skapt av mennesker ved at de satte fri tusenvis av dyr over flere tiår.

Til slutt har det ikke blitt dokumentert at de ilderbefolkningene besto av renblodige tamme ildere; de kan ha bestått av hybrider noe som kraftig forandrer tingene.

Reproduseringsmessig sett så er de svært like. Selv om det er riktig at den europeiske polkatten og ilderen kan pare seg sammen og få levedyktige avkom beviser ikke dette faktum alene at de er samme art. Ulver kan pare seg med coyoter og temmede hunder (egentlig med ethvert medlem av slekten canis) og får reproduserdyktige avkom og de er klassifiserte som separate arter.

Forskjellige arter av katteslekten kan på samme måte pare seg sammen og få reproduserbare avkom, likeså kan kveg og bison (forskjellige slekter), esel og hvithalet hjort, steppeilderen, Black-footed ferret og mange andre. Ernst Meyer sier at slike parringer er mistak, ellers ville de to artene smelte sammen til èn superart. De forblir separate dermed er de separate arter.

Vitenskapelig sett er de svært like. Men til og med når to ulike arter deler den samme genetiske oppbygningen og kan få reproduserbare avkom, men fyller ulike nisjer eller bor i ulike geografiske områder som danner en barriere for reproduksjon, kan de bli klassifisert som ulike arter. Klassifiseringen skal vise at reproduksjonsmessig isolasjon har skjedd og at arteformasjon skjer. Mens den tamme ilderen og den europeiske polkatt uten tvil er av samme slekt, gjenstår det å bli dokumentert at de deler den samme artebetegnelse.

Det er min oppfatning at tamme binomialer er alle rotet sammen med ett sett av regler gjeldende for en gruppe mens et annet sett gjelder for en gruppe. (Dette er forresten årsaken til at noen stater kan klassifisere ilderen som tam mens andre klassifiserer den som vill).

Personlig ville jeg foretrukket at alle tamme dyr har den samme binomialen som opphavsarten, med en undertartsbetegnelse som indikerer at de er tamme. Da ville hunder bli Canis lupus domestica (eller familiaris), katter ville bli Felis sylvestris domestica/catus, hester ville bli Equus caballus domestica og ildere ville bli Mustela putorius domestica/furo (jeg foretrekker domestica framfor noen annen betegnelse for den klarheten den gir, men her tilhører jeg nok minoriteten).

I mellomtiden foreslår jeg at man bruker Mustela furo som er vanlig å bruke i Europa når man anvender en binomial til ilderen. Du kan se at emnet ikke er særlig klart, mest på grunn av at ingen har studert forholdene mellom polkatter og tamme ildere i en dybde som kan besvare spørsmålene. En dag vil disse spørsmålene bli besvart, men for nå?...

Artikkelen er oversatt til norsk av Ingvill Andersen.